LF-1994-6
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-27 |
| Publisert: | LF-1994-00006 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gauldal herredsrett 204-93 A - Frostating lagmannsrett LF-1994-00006 A. Anket til HR - Nektet fremmet, se Høyesterett HR-1995-00119K . |
| Parter: | Ankende part: Tor Otto Olsen, Trondheim. (Prosessfullmektig: Advokat Torkild Husby, Trondheim. Motpart: Georg Prytz, Haltdalen. (Prosessfullmektig: H.r.advokat Terje Herrem, Trondheim). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Sverre Erik Jebens, formann. 2. Lagdommer Mats Stensrud. 3. Lagdommer Aage Rundberget. 2 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §176, §180, Kjøpsloven (1988) §37 |
Saken gjelder tvist i forbindelse med oppføring av en hytte på Røros, idet partene er uenige om det foreligger kvalitetsmessige mangler ved det oppførte bygg.
Tor Otto Olsen er bankfunksjonær av yrke og bosatt i Trondheim. Etter å ha leid et feriested på Røros i ca 10 år, festet familien en hyttetomt der i begynnelsen av 1992. Olsen ønsket å oppføre en relativt stor hytte, og tok utgangspunkt i en hyttemodell som var beskrevet i en salgskatalog. I katalogen var også inntatt tegninger, som omfattet grunnplan, fasader og takløsning.
Gjennom en svoger av seg ble Olsen kjent med at Georg Prytz hadde oppført flere hytter i distriktet til en rimelig pris. Prytz er bosatt i Haltdalen og har tidligere vært gårdbruker og anleggsarbeider. Opp gjennom årene har han også utført diverse tømrer- og snekkerarbeid. Han har oppført i alt ca 17-18 hytter, dels i Holtålen og dels i omkringliggende kommuner.
Olsen tok kontakt med Prytz, sendte ham hyttetegningene og ba om pristilbud for oppføring av den aktuelle hyttemodellen. Tilbudet skulle gjelde oppføring av en komplett hytte, med unntak av grunnpillarer, murpipe og skapinnredning, som Olsen selv skulle besørge. Partene møttes hjemme hos Prytz i juni 1992. De inngikk muntlig avtale om at Prytz skulle føre opp hytta for kr 140000,-. I august s.å. inngikk partene en muntlig tilleggsavtale, hvoretter Prytz skulle oppføre uthus og utføre en del tilleggsarbeid på hytta. For dette skulle Olsen betale kr 20000,-. Anbudet lød etter dette på til sammen kr 160000,-, som inkluderte både materialer og arbeidspenger.
Tor Otto Olsen ble gitt byggetillatelse for oppføring av hytta av Røros bygningsråd 6. august 1992. Noe senere fikk han byggetillatelse for oppføring av uthus. Byggearbeidene ble satt i gang i midten av august 1992, etter at Olsen hadde fått hyttetomten planert og pillarene oppført. Hytta med uthus ble oppført i tidsrommet medio august - primo november 1992. Foruten Georg Prytz deltok Torleif Bjørgum i oppføringen. Bjørgum er ikke utdannet snekker, men har drevet en del med snekring.
Det oppsto uenighet mellom partene om kvaliteten på det utførte byggearbeidet. Olsen anførte at snekkerarbeidet var dårlig utført, noe Prytz bestred. Byggherren engasjerte driftsøkonom Torbjørn Andersen, Støren, til å holde takst over den tekniske standard på hytta. Andersens takst ble avgitt 21. desember 1992. En tilleggstakst forelå 30. juli 1993.
Partene hadde på forhånd fraveket avtalen, idet Olsen selv hadde foretatt innkjøp av materialer og utstyr for til sammen kr 35460,-. Prytz mottok delbetaling med kr 40000,- 27. august 1992 og kr 30000,- noe senere. I henhold til den reviderte avtalen gjensto kr 54540,- som ubetalt fra Olsens side. Dette beløpet holdt Olsen tilbake i oppgjøret med Prytz, idet han anførte å ha tilbakeholdsrett på grunn av mangler ved det utførte arbeid.
Georg Prytz reiste sak mot Tor Otto Olsen ved stevning 18. juni 1993 til Gauldal herredsrett. I stevningen nedla Prytz påstand om at Olsen skulle dømmes til å betale ham kr 64000,- med 18% rente fra 1. november 1992, samt saksomkostninger. Tor Otto Olsen tok til gjenmæle i tilsvar og motsøksmål 17. august s.å. I hovedsøksmålet ble nedlagt påstand om frifinnelse. I motsøksmålet nedla Olsen påstand om at Prytz skulle dømmes til å betale ham differansen mellom lidt økonomisk tap og tilbakeholdt vederlag. I tillegg påsto Olsen seg tilkjent saksomkostninger.
Gauldal herredsrett, som var satt med fagkyndige meddommere innenfor bygningsfaget, avsa dom 21. oktober 1993. Domsslutningen lyder slik:
"I hovedsøksmålet:
1. Tor Otto Olsen tilpliktes å betale til Georg Prytz kr 54540,- -kronerfemtifiretusenfemhundreogførti00/100- med tillegg av 18% renter fra 1. november 92 til betaling skjer.
I motsøksmålet:
2. Georg Prytz frifinnes.
I hovedsøksmål og motsøksmål:
3. Tor Otto Olsen betaler til Georg Prytz v/h.r.advokat Terje Herrem kr 29411,- -kronertjuenitusenfirehundreogelleve0/100til dekning av saksomkostninger.
4. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."
Tor Otto Olsen har påanket dommen til Frostating lagmannsrett ved ankeerklæring 20. desember 1993. Georg Prytz har tatt til gjenmæle mot anken i tilsvar 3. januar 1994. Ankeforhandling ble avholdt på Røros 31. mai og 1. juni 1994. Lagmannsretten var satt med to bygningskyndige meddommere, etter begjæring fra den ankende part. Begge parter møtte og avga forklaring. I tillegg ble avgitt forklaring fra to vitner. Retten foretok befaring av hytta og uthuset. På befaringen deltok, foruten partene og prosessfullmektigene, også de to vitnene. Befaringen ble gjennomført i henhold til partenes opplegg, og partene ble gitt anledning til å gjøre påvisninger og avgi forklaring i forbindelse med befaringen.
Saken står i samme faktiske stilling og i det vesentlige i samme rettslige stilling som for herredsretten. Når det gjelder partenes anførsler for herredsretten, vises til dennes dom.
Tor Otto Olsen har i det vesentlige gjort gjeldende:
Hyttebygget lider av en rekke kvalitetsmessige mangler. Flere av manglene er av estetisk art og gjør seg spesielt gjeldende innvendig. Det foreligger betydelige skjevheter i gulvet på flere steder. Taket er utett, og det er fare for råteangrep. Det foreligger betydelig usikkerhet med hensyn til kvaliteten av de bærende konstruksjoner i hytta. Generelt med hensyn til manglenes art og omfang er vist til rapportene fra driftsøkonom Torbjørn Andersen.
Samtlige mangler ved hyttebygget kan tilbakeføres til forhold som Prytz må være ansvarlig for som byggmester. Telehiv avvises som årsak til skjevheter i gulv, vinduer m.m. Oppføring av pillarer, som var byggherrens ansvar, er skjedd på korrekt måte. Prytz deltok imidlertid noe ved oppføring av pillarene, og må derfor være ansvarlig dersom det er gjort feil ved oppføringen.
Prytz har angitt å være bygningskyndig med hensyn til oppføring av hytter. Han opplyste selv å ha oppført ca 20 hytter tidligere. Olsen må ha krav på den beskyttelse som ligger i å benytte en presumptivt kvalifisert byggmester. Herredsrettens dom er basert på uriktig rettsanvendelse når den har lagt til grunn at Olsen ikke har krav på denne beskyttelse. Det er også uriktig når herredsretten har lagt vekt på at Olsen var ansvarshavende overfor bygningsmyndighetene. Herredsretten har blandet sammen ansvarshavendes ansvar overfor bygningsmyndighetene og byggmesterens ansvar overfor byggherren.
Olsen må ha krav på at hytta holder vanlig god bygningsstandard. Det er vist til utkastet til lov om entrepriseavtaler med forbruker, hvoretter entreprenøren i henhold til utkastets §2-1 "skal utføre arbeidet på fagleg godt vis ...". Retten bør se hen til dette lovutkastet ved rettsanvendelsen i nærværende sak.
I relasjon til hovedsøksmålet er anført at Olsen hadde rettslig adgang til å holde tilbake kr 54540,- av kontraktssummen, på grunn av mangelfullt utført arbeid. Olsen har krav på et prisavslag som tilsvarer dette beløp. Prisavslaget har støtte i analogi fra kjøpsloven §37 og prinsippet i lovforslaget nevnt foran. Fordi Olsen prinsipalt krever erstatning, skal prisavslaget dekke eventuelle skjulte mangler, samt mangler som eventuelt ikke kan rettes opp.
Motsøksmålet er basert på det erstatningskrav Olsen har mot Prytz på grunn av kvalitetsmanglene. Erstatningen skal dekke Olsens utgifter med å få hytta brakt i forsvarlig stand. Retting fra Prytz' side er uaktuelt.
Med hensyn til størrelsen av erstatningskravet er vist til beregning foretatt av daglig leder Kjell Arne Trønnes i Systemhus Røros AS. Olsens lidte tap utgjør på bakgrunn av dette ca kr 125000,-. Ved beregningen må tas hensyn til Olsens krav om prisavslag, som er sikret ved utøvelse av tilbakeholdsrett. Etter dette fremkommer et beløp på ca kr 70000,-, som Prytz må erstatte Olsen i motsøksmålet.
Tor Otto Olsen har nedlagt slik påstand:
"1. I hovedsøksmålet: Tor Otto Olsen frifinnes.
2. I motsøksmålet: Georg Prytz dømmes til å erstatte Tor Otto Olsen et beløp skjønnsmessig fastsatt til kr 70000,- med tillegg av 18% rente pro anno fra 1. november 1992 til 1. januar 1994 og 12% rente pro anno fra 1. januar 1994.
3. I begge tilfeller: Georg Prytz tilpliktes å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett til Tor Otto Olsen."
Georg Prytz har i det vesentlige anført:
Det kan ikke stilles samme krav til bygningsstandard for en hytte på fjellet som for en bolig i byen. Det stilles beskjedne krav til bygningsmaterialene for en fjellhytte. Prytz skulle benytte materialer fra egen gård.
Skjevhetene i gulv og vinduer har sin årsak i telehiv i grunnen. Dette er et forhold som Prytz ikke er ansvarlig for. Det foreligger ikke bygningstekniske feil som kan forklare skjevhetene.
Kvalitetskravene må under enhver omstendighet tilpasses det byggverk som var avtalt. Hytta var dessuten meget billig. Dette indikerer at Olsen ikke kan kreve høy standard ved det ferdige produkt. Det er vist til uttalelse fra daglig leder Kjell Arne Trønnes i Systemhus Røros AS, hvoretter en hytte av den standard som Olsen krever ville ha kostet ca kr 250000,-.
Partenes forutsetninger er helt ulike, og dette må få betydning for de forventninger som kan legges til grunn mht kvaliteten på hytta. Olsen er bankkyndig og har stelt med byggelån. Han burde derfor ha undersøkt hva slags kvalitet som kunne oppnås for en avtalt pris på kr 160000,-. Prytz er på den annen side uførepensjonist og relativt ukyndig innenfor entrepriseforhold.
Med hensyn til de konkrete mangelsanførsler er gjort gjeldende: Bevegelse i grunnpillarene som følge av telehiv har Olsen risikoen for. Forholdet faller utenfor Prytz' ansvarsområde. Olsen utførte fundamenteringen selv, og kan ikke velte ansvaret for dette over på Prytz.
Etter beskjed fra Olsen ble det foretatt diverse endringer i forhold til det som fulgte av tegningene. Dette omfatter blant annet takvinkelen på hytta. Olsens anførsel om at det ikke skulle være dør mellom gang og stue er uriktig. Prytz henholdt seg til at det skulle være en dør på dette stedet. Utførelsen av gulvet i overgangen mellom gang og stue må bedømmes på denne bakgrunn. Døren til verandaen ble levert etter at vinduene på gavlveggen var satt inn, og Prytz har derfor ikke ansvar for mangler i denne forbindelse. Vindushøyden på gavlveggen ble valgt i henhold til Olsens ønske, og kan ikke påberopes som mangel. Takarbeidene er utført tilfredsstillende både håndverksmessig og med hensyn til bruk av isolasjon.
Hyttas verdi for Olsen tilsvarer det som kan kreves etter avtalen. Partenes ulike forutsetninger og den lave kjøpesummen må tillegges stor vekt ved avgjørelsen av hvilket produkt Olsen kan kreve. Det leverte hyttebygget oppfyller alle rimelige krav når hensyn tas til disse forholdene.
Det må også tas hensyn til de økonomiske konsekvensene av en dom i Olsens favør. Han har betalt til sammen ca kr 105000,-, og vil, etter å ha mottatt erstatning med kr 70000,- sitte igjen med et netto utlegg på ca kr 35000,- for hytta. Prytz har på sin side hatt utlegg til materialer med ca kr 78000,-, og har hittil mottatt kun kr 70000,- av Olsen. Allerede ved dette er Prytz påført et tap på ca kr 8000,-. Det er da høyst urimelig å pålegge ham å betale erstatning til Olsen.
Georg Prytz har nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Georg Prytz tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten, og skal bemerke:
1. Avtaleforholdet. Ett av tvistepunktene for herredsretten var om hytta skulle oppføres etter anbud eller som regningsarbeid. For lagmannsretten er partene enige om å legge til grunn at hytta skulle oppføres i henhold til et anbud avgitt av Georg Prytz. Anbudssummen lød på kr 140000,- og omfattet byggematerialer og vederlag for arbeidet. Etter tilleggsavtalen skulle Prytz oppføre uthus for kr 12000,-. Isolasjon på tak over stue var tilbudt for kr 6000,- og bygging av terrasse for kr 2000,-. Anbudssummen i tilleggsavtalen lød etter dette på kr 20000,-. Også denne sum omfattet såvel materialer som arbeidsutførelse.
Materialer til reisverk, bordkledning m.m. skulle Prytz skaffe fra egen skog. Etter bevisføringen legges til grunn at disse materialene skulle foreligge som skurlast, og dette gir en del mindre avvik med hensyn til dimensjoner. Vinduer og dører skulle Prytz skaffe fra fabrikker og utsalg. Som nevnt foran, endret partene avtalen på dette punkt, idet Olsen selv foretok innkjøp av vinduer og dører m.m. for til sammen kr 35460,-. Etter dette skulle Prytz motta til sammen kr 124540,- som vederlag for arbeidet og de materialene som han selv skaffet.
2. Mangelsspørsmålet. Et hovedspørsmål i saken er hvilke kvalitetskrav som skulle gjelde med hensyn til utførelsen av hyttebygget. Det må tas utgangspunkt i den konkrete avtalen mellom partene. Herunder må tas hensyn til arten av byggverket, normer for god byggeskikk og partenes forutsetninger ved avtaleinngåelsen.
Som nevnt foran, har partene kun inngått muntlige avtaler om oppføringen av hytta, samt uthuset m.m. Det er ikke holdepunkter for at byggherren har fremsatt spesifiserte kvalitetskrav med hensyn til arbeidsutførelsen. Etter bevisføringen legges imidlertid til grunn at Olsen uttalte til Prytz at hytta skulle holde alminnelig god hyttestandard.
Tegningene som ble overlatt Prytz, viser en relativt stor hytte med tradisjonell rominndeling. Vinduer og dører, som skulle skaffes av Prytz, men som Olsen i stedet kjøpte selv, var av en standardtype som er vanlig på hyttebygg. Etter lagmannsrettens syn må disse forhold få betydning også for spørsmålet om hvilke kvalitetskrav som skal gjelde for hytta. Dette innebærer at hytta må oppfylle de kvalitetskrav som det er vanlig å oppstille for moderne hyttebygg til fjells.
Det neste spørsmål er om det foreligger spesielle omstendigheter vedrørende avtaleforholdet, herunder partenes forutsetninger, som kan begrunne en lemping av kvalitetskravene. Lagmannsretten er kommet til at dette i det vesentlige ikke er tilfellet. Prytz var riktignok ikke faglært byggmester. Han opplyste imidlertid på spørsmål fra Olsen at han hadde oppført ca 17 - 18 hytter tidligere. Olsen måtte derfor oppfatte Prytz som en vanlig god bygdesnekker, som var i stand til å oppføre hytta i henhold til god byggeskikk for slike byggverk.
De vesentlige forhold er i denne forbindelse utføringen av de bærende konstruksjoner, samt beskyttelse mot værpåkjenning og vanninntrengning. På disse punkter hadde Olsen full grunn til å forvente at hytta var utført i henhold til vanlig bygningsmessig standard. På den annen side kan det ikke stilles samme krav til Prytz som lokal bygdesnekker som til en faglært byggmester når det gjelder utførelsen av bygningsmessige detaljer. På dette punktet antas at byggherren må tåle et visst slingringsmonn.
Det er på det rene at Tor Otto Olsen var oppgitt som ansvarshavende overfor Røros bygningsråd. Dette kan imidlertid ikke ha betydning for de kvalitetskrav som må gjelde med hensyn til oppføringen av hyttebygget. Valget av ansvarshavende har betydning for ansvaret overfor bygningsmyndigheten, men er i seg selv uten betydning for avtaleforholdet mellom byggherre og entreprenør. Det vises om dette til Tyrén, Schulze og Ditlefsen "Plan- og bygningsloven og forskriftene i praksis" (3. utgave 1992) 251.
Det er opplyst at den avtalte anbudssummen i nærværende sak ligger ca kr 100000,- lavere enn det som er vanlig for hytter av tilsvarende størrelse. Dette kan imidlertid ikke føre til at det stilles lempeligere krav med hensyn til de grunnleggende konstruksjoner og beskyttelse mot vær og vind enn det som er anført foran. Prytz skulle skaffe det meste av materialene fra egen skog, og oppnådde derved en betydelig besparelse. Fordi det er benyttet skurlast til reisverk, utvendig panel etc., er standarden på hytta allerede blitt lavere enn dersom fabrikkleverte og justerte materialer hadde blitt benyttet. Anbudssummen er likevel lav, noe som gjør det nødvendig å lempe litt på kravene til utførelse av innvendige og utvendige detaljer på hytta.
Lagmannsretten er, på bakgrunn av iakttagelser gjort under befaringen, sammenholdt med de normer for arbeidsutførelse som er lagt til grunn foran, kommet til at hyttebygget ikke oppfyller de krav til bygningsmessig standard som Olsen måtte kunne stille. Manglene refererer seg til flere punkter vedrørende utførelsen av de bærende konstruksjoner. Hytta er heller ikke oppført på en slik måte at den over tid kan motstå klimapåkjenninger som kulde, nedbør og vind. Lagmannsretten vil særlig påpeke følgende forhold:
Når det gjelder bæresystemet, er opplegget av gulvbjelker og søyler på kantbjelker ikke tilfredsstillende utført. Dette har ført til betydelige setninger i yttervegger og gulv. Opplegget av gulvbjelker i bjelkesko har ført til setninger som vises i form av ulik gulvhøyde på stue i forhold til kjøkken.
Ved hovedinngangen er ytterveggen, som er bærevegg, flyttet etter ønske fra byggherren. Opplegget av ytterveggen er imidlertid ikke tilfredsstillende, idet ytterveggen ligger utenfor pillaren som utgjør bærekonstruksjonen i grunnen. Virkningen av dette fremkommer som en betydelig kul på gulvet i vindfanget.
Ytterveggen er heller ikke tilfredsstillende oppbygget for å oppta laster fra takkonstruksjonen. Dette er spesielt synlig på gavlveggen mot terrassen. Vekten av takåsene samt snømengder om vinteren har ført til betydelige nedbøyninger av losholter. Også vannbord over og under vinduene er blitt bøyet ned, med den følge at vinduene ikke lar seg åpne.
Når det gjelder byggverkets evne til å motstå klimapåkjenninger, pekes spesielt på at utførelsen av yttervegger rundt hoveddøren og vinduene ikke er tilfredsstillende. Dette fører til fuktinntrengning i selve hytteveggen. På grunn av manglende utluftingsmulighet vil dette føre til råteangrep som over tid kan utvikle seg til betydelige skader.
Heller ikke utførelsen av takarbeidene med tekking er tilfredsstillende. Arbeidet er ikke utført slik at fuktinntrengning hindres. Inntrengning av fukt vil derfor kunne skje ved spikerhull i såkalte "Platonplater", ved sprang i takplatene og ved raftene. Dette vil over tid påføre konstruksjonene råteskader.
I tillegg foreligger en rekke klart synbare mangler innvendig i hytta, både på gulv, vegger og listverk. Selv om det som foran nevnt må oppstilles noe lempeligere krav med hensyn til denne del av utførelsen enn dersom et profesjonelt byggefirma hadde vært engasjert, er avvikene i dette tilfellet for store til å kunne aksepteres. Det er bl.a. tale om store skjevheter og stygg utførelse med hensyn til listverk, både langs taket, gulvet og rundt vinduer og dører.
Lagmannsretten er ikke enig med Prytz i at de skjevheter som er nevnt foran, kan tilbakeføres til uriktig oppføring av bærepillarer eller telehiv i grunnen. Lagmannsretten må derimot legge til grunn at manglene skyldes dårlig håndverksmessig utførelse, både med hensyn til bærende konstruksjoner, tetting rundt dører og vinduer og listverk m.m.
Prytz' arbeidsgrunnlag for oppføringen av hytta var de tegningene som er nevnt foran. Disse omfatter grunnplan, fasader og takløsning. Etter lagmannsrettens syn ga tegningene et tilstrekkelig godt arbeidsgrunnlag for Prytz. Det har i denne sammenheng mindre betydning at det ikke eksplisitt fremgikk av tegningene hvilke materialer som skulle benyttes til de enkelte deler av hytta. De feil og mangler som lagmannsretten har redegjort for i det foregående, refererer seg ikke til uriktig valg av byggematerialer, men til utførelsen av konstruksjoner og detaljer. Av denne grunn kan det heller ikke ha betydning at Olsen ønsket enkelte avvik fra tegningene. Det pålå likevel Prytz å besørge arbeidet utført i henhold til alminnelig god byggestandard. De endringer som Olsen ønsket i forhold til tegningene, kunne i prinsippet ha gitt Prytz krav på tilleggsvederlag. Et slikt krav er imidlertid ikke fremsatt, og lagmannsretten har derfor ikke foranledning til å gå inn på dette.
3. Mangelsbeføyelser. Det neste spørsmål er hvilke misligholdsbeføyelser Olsen kan gjøre gjeldende på grunn av manglene ved hyttebygget. Det bemerkes at Prytz ikke har fremsatt krav om å rette manglene selv. Olsen har på sin side motsatt seg retting. Lagmannsretten har etter dette ikke foranledning til å drøfte om retting kan kreves av noen av partene. Olsen har heller ikke fremsatt krav om hevning av avtalen. Heller ikke denne beføyelse er det derfor aktuelt å drøfte.
Som nevnt foran, skulle Olsen i henhold til den reviderte avtale betale kr 124540,- for oppføringen av hytta og uthuset. Prytz har mottatt kr 70000,-, idet Olsen har holdt tilbake kr 54540,- i oppgjøret. Olsen har anført at han har rett til å holde dette beløp tilbake, fordi han har et prisavslagskrav som minst svarer til det tilbakeholdte beløp.
Lagmannsretten viser til drøftelsen foran angående mangler ved hyttebygget. Olsen har krav på prisavslag uten hensyn til om Prytz kan bebreides for manglene. Prisavslaget skal være forholdsmessig, slik at anbudssummen reduseres med et slikt beløp som svarer til forholdet mellom hyttas verdi i kontraktsmessig og eksisterende tilstand. Det vises om dette til Krüger "Norsk Kontraktsrett" (1989) 767 flg.
Lagmannsretten er kommet til at manglene som er beskrevet foran, og som er svært omfattende, gir Olsen rett til å kreve prisavslag med et beløp som klart overstiger det tilbakeholdte beløp. Det er tilstrekkelig å vise til at manglene gjelder slike fundamentale forhold som bærekonstruksjonene i hytta og beskyttelse mot vanninntrengning både i tak og vegger. Dersom disse manglene ikke utbedres, er det en nærliggende mulighet for ytterligere skader i form av nedbøyninger og betydelige deformasjoner i deler av konstruksjonen. Utettheter m.v. vil føre til fuktskader og utvikling av råte, også i reisverk og bærende konstruksjoner. Lagmannsretten er kommet til at hyttas verdi pga disse forhold er redusert så mye at verdireduksjonen minst tilsvarer en reduksjon i anbudssummen på kr 54540,-. Olsen har derfor krav på prisavslag med et beløp av minst denne størrelsesorden. Til sikkerhet for kravet om prisavslag har Olsen rett til å holde tilbake et tilsvarende beløp i oppgjøret med Prytz. Om retten til å holde tilbake egen ytelse vises til Krüger 771 flg.
Tor Otto Olsens påstand i hovedsøksmålet går ut på frifinnelse for plikten til å betale den resterende del av anbudssummen. Under henvisning til drøftelsen foran gis Olsen medhold i denne påstand.
Olsens påstand i motsøksmålet er basert på en anførsel om at han har krav på erstatning som svarer til hva det vil koste å utbedre hytta til kontraktsmessig stand. Lagmannsretten legger til grunn at erstatningsansvar for Prytz forutsetter at de mangler som er nevnt foran kan tilbakeføres til feil eller forsømmelse fra hans side eller fra noen han svarer for. Om dette vises til Krüger 788 flg. For øvrig vises til NOU 1992:9 - utkast til forbrukerentrepriselov - §3-10 - hvoretter entreprenøren foreslås holdt ansvarlig for økonomisk tap på grunn av mangler, dersom entreprenøren ikke godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse fra hans side. Dette prinsippet antas å stemme med dagens rettstilstand.
Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at de mangler som er omtalt i det foregående kan tilbakeføres til feil og forsømmelser fra Prytz' side. Når det gjelder utførelse av bærekonstruksjoner, er det tale om grunnleggende feil som lett ville ha vært unngått ved aktsom opptreden. For så vidt angår utettheter som kan føre til vanninntrengning, er det dels tale om klare feil og dels om unnlatelser. Også disse er av en slik art at de ville ha vært unngått ved påpasselig opptreden. Estetiske mangler vedrørende listverk m.m. vitner om skjødesløs opptreden.
4. Erstatningsutmåling. Som nevnt foran, må Olsens erstatningskrav beregnes til hva det vil koste å bringe hytta til det byggetekniske og håndverksmessige nivå som var forutsatt i avtalen. De utbedringer som er nødvendige, omfatter hyttas bæresystem, samt ytterveggene og taket, slik at hytta kan motstå klimapåkjenningene. I tillegg kommer utskifting av en del innvendig listverk for å rette opp de mest synbare estetiske mangler.
Ved erstatningsberegningen er lagt til grunn at det engasjeres en seriøs bygdesnekker, og at en del av materialene kan brukes om igjen. Lagmannsretten er således ikke enig i at Olsen kan kreve reparasjonene utført av et profesjonelt byggefirma. De vesentligste delene av den håndverksmessige finishen vil ved disse utbedringene automatisk bli oppjustert. På denne bakgrunn er lagmannsretten kommet frem til følgende erstatningsberegning:
Gulv og bæresystem m.m., idet gulvet forutsettes tatt opp ovenfra:kr 24000,-. Gavler og yttervegger, samt utbedring av bæresystem og øvrige utvendige detaljer: kr 10.000,-. Tak, som omfatter fjerning av torv, omlegging av underlag med tilslutningsdetaljer m.m., samt pålegging av torv: kr 33.000,-. Utskifting av innvendige foringer og listverk m.m.: kr 5.000,- Til sammen: kr 72000,-. 22 % mva: kr 15840,- Total kostnad: kr 87.840,-.
Lagmannsretten er kommet til at Olsen, ved å bli tilkjent dette beløp i erstatning, blir satt i stand til å utbedre hytta til den kvalitet som var forutsatt i avtalen. Det er da ikke grunnlag for å tilkjenne Olsen prisavslag i tillegg, idet prisavslaget skal kompensere en verdireduksjon i den mottatte ytelse som ikke er eller vil bli reparert ved utbedring.
Tor Otto Olsen tilkjennes etter dette erstatning med kr 87840,- for utbedring av mangler. Fordi Olsen ikke skal tilkjennes prisavslag i tillegg, anses kr 54540,- av erstatningskravet å være dekket ved det beløp Olsen har holdt tilbake, og som er kommet til uttrykk ved frifinnelsen av ham i hovedsøksmålet. Tor Otto Olsen tilkjennes etter dette kr 33300,- i motsøksmålet.
Det er ikke fremsatt innsigelse mot den rentesats og renteberegning for øvrig som fremgår av Olsens påstand. Han tilkjennes renter i henhold til de satser og innenfor de tidsrom som er angitt i påstanden.
5. Saksomkostninger. Tor Otto Olsen har krevet saksomkostninger tilkjent for herredsrett og lagmannsrett. Omkostningskravet omfatter både hovedsøksmålet og motsøksmålet i begge instanser.
I hovedsøksmålet har Olsen vunnet saken helt ut, i og med at han er blitt frifunnet. I medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd tilkjennes Olsen saksomkostninger for lagmannsretten. I medhold av sistnevnte bestemmelse tilkjennes han også saksomkostninger for herredsretten.
Tor Otto Olsens påstand i motsøksmålet har gjennomgått visse endringer i prosessen. I tilsvar og stevning i motsøksmål til herredsretten, datert 17. august 1993, har Olsen påstått Prytz dømt til å betale "differansen mellom økonomisk lidt tap og det vederlag som er holdt tilbake." Under hovedforhandlingen for herredsretten ble denne påstanden opprettholdt, men slik at differansen ble angitt å utgjøre kr 72687,-. I tillegg ble krevet renter. Denne påstand ble opprettholdt i ankeerklæringen. Under ankeforhandlingen har Olsen påstått Prytz dømt til å erstatte "et beløp skjønnsmessig fastsatt til kr 70000,-", samt renter. Ved lagmannsrettens dom tilkjennes han kr 33300,- i motsøksmålet.
Avgjørelsen i motsøksmålet innebærer at denne saken er dels vunnet og dels tapt. Tvistemålsloven §174 kommer derfor til anvendelse. Lagmannsretten finner grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen om at hver part skal bære sine omkostninger. Tvisten i motsøksmålet har i hovedsak gjeldt spørsmålet om Olsen hadde krav på erstatning, og partenes prosedyrer har avspeilet dette. Olsen har ved lagmannsrettens dom fått medhold i at han har krav på erstatning, og dette er det vesentlige tvistepunkt i saken. Erstatningsutmålingen fremstår i denne saken som et tvistepunkt av liten betydning. De vesentlige utgifter i saken er også knyttet til tvisten om Olsen hadde krav på kompensasjon og bare i mindre grad til utmålingen.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at Georg Prytz bør erstatte Tor Otto Olsens saksomkostninger helt ut i motsøksmålet. Det vises til tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174 annet ledd vedrørende omkostningene for lagmannsretten og til sistnevnte bestemmelse mht omkostningene for herredsretten.
Tor Otto Olsens prosessfullmektig, advokat Torkild Husby, har innsendt omkostningsoppgave, datert 8. juni 1994. Kopi av oppgaven er opplyst å være sendt motpartens prosessfullmektig, h.r.advokat Terje Herrem. Det er ikke fremkommet innsigelser mot oppgaven. For herredsretten er krevet salær med til sammen kr 19500,- og dekning av utgifter med kr 5150,-, til sammen kr 24650,- .
Oppgaven legges til grunn, idet omkostningene representerer nødvendige utgifter, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Omkostningene fordeles med kr 10900,- på hovedsøksmålet og kr 13750,- på motsøksmålet, idet gebyr kun påløper for motsøksmålet. For herredsretten var fagkyndige meddommere begjært av Georg Prytz, og utgifter til dette påløper derfor ikke for Tor Otto Olsen.
For lagmannsretten er krevet salær med kr 15500,- i hovedsøksmålet og kr 15000,- i motsøksmålet. Utgifter er krevet dekket med kr 3169,-. Hertil kommer ankegebyr med kr 11875,-. I tillegg kommer utgifter til fagkyndige meddommere, som for lagmannsretten var begjært av Tor Otto Olsen. Salær og utgiftsdekning til dem fremgår av eget salærvedtak, og utgjør kr 22895,-. Saksomkostningene for ankemotparten er i sin helhet ansett å utgjøre nødvendige utgifter som kan kreves tilkjent, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Utgiftene, bortsett fra salær, fordeles likt mellom hovedsøksmålet og motsøksmålet, og med kr 18969,50 på hvert av søksmålene. Til sammen tilkjennes Tor Otto Olsen saksomkostninger for lagmannsretten med kr 34469,50 for hovedsøksmålet og kr 33969,50 for motsøksmålet.
Etter dette tilkjennes Tor Otto Olsen saksomkostninger i hovedsøksmålet med kr 10900,- for herredsretten og kr 34469,50 for lagmannsretten, totalt kr 45369,50. I motsøksmålet tilkjennes han saksomkostninger med kr 13750,- for herredsretten og kr 33969,50 for lagmannsretten, i alt kr 47719,50.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
I. I hovedsøksmålet:
1. Tor Otto Olsen frifinnes.
2. Innen 2 - to - uker etter at dommen er forkynt betaler Georg Prytz saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett til Tor Otto Olsen med kr 45369,50.
II. I motsøksmålet:
1. Georg Prytz betaler kr 33300,- - kronertrettitretusentrehundre 00/100 - til Tor Otto Olsen.
2. Georg Prytz betaler saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett til Tor Otto Olsen med kr 47719,50.
3. Oppfyllelsesfristen for det som er nevnt i punkt 1 og 2 er 2 - to - uker etter at dommen er forkynt.