LG-1997-2116
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-18 |
| Publisert: | LG-1997-02116 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Avvisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett Nr. 97-01031 A - Gulating lagmannsrett LG-1997-02116 A. Påkjært til Høyesterett, se HR-1998-00531K. |
| Parter: | Kjærende parter: 1. Beboerne i Stavanger Sjømannshjem 2. Walter W. Amundsen 3. Edvin R. Askildsen 4. Leif J. Dahl 5. Carl Davidsen 6. Odd Evensen 7. Magnhild Evertsen 8. Ådne Gryte 9. Åge Hjelm 10. Rolf Høiland, Stokkav 21, 4024 Stavanger 11. Magne Emil Joa 12. Helge Kvelland 13. Hugo Larsen 14. Sigrund Madland 15. Torleif Nordtveit 16. Leo Nygård 17. Oddermann Olsen 18. Henry Skjæveland 19. Ole Henry Vik 20. Sigvald Weivaag 21. Trygve Westin (Prosessfullmektig: For kjærende parter nr. 1-9 og 11-21 Advokat Pål Mitsem, Stavanger). Motparter: 1. Stavanger Søemandsforening 2. Styret i Stavanger Sjømannshjem (Prosessfullmektig: Advokat Thomas Smedvig, Stavanger). 3. Sverre Lofthus (Prosessfullmektig: Advokat Leif C. Middelthon, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Skaar. Lagdommer Selvik. Lagdommer Midtgaard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §172, §175, §179, §180, §61, §68, Tvistemålsloven (1915) |
Saken gjelder avvisning.
Ved stevning og begjæring om midlertidig forføyning datert 18. september 1997 reiste kjærende parter nr. 1, 8, 18 og 21 søksmål mot kjæremotpartene ved Stavanger byrett. Søksmålet gjelder diverse spørsmål knyttet til forholdet til Stavanger Sjømannshjem, Stavanger Søemandsforening og eiendommen Stokkaveien 21, bnr. 59, gnr. 1400, i Stavanger.
I søksmålet vedrørende krav om dom har saksøkerne nedlagt slik påstand:
1. Stavanger Sjømannshjem har i forhold til Stavanger Søemannsforening eiendomsretten til Stokkavn. 21, bnr. 59 gnr. 1400 i Stavanger.
2. Stavanger Søemandsforening har i forhold til Stavanger Sjømannshjem ingen rettigheter til Stokkavn. 21, gnr. 59, bnr. 1400.
3. Stavanger Sjømannshjem er ikke eiet av Stavanger Søemandsforening.
4. Stavanger Søemandsforening har ikke rett til å fastsette vedtekter til Stavanger Sjømannshjem.
5. Styret i Stavanger Sjømannshjem har plikt til å melde stiftelsen til fylkesmannen i Rogaland.
6. Styret i Stavanger Sjømannshjem har plikt til å fastsette vedtekter for Stavanger Sjømannshjem.
7. Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem, en for begge og begge for en, betaler saksomkostninger til saksøkerne."
I kravet om midlertidig forføyning har saksøkerne nedlagt slik påstand:
1. Stavanger Søemandsforening pålegges å avstå fra å foreta rettslige disposisjoner som er i strid med Stavanger Sjømannshjem uinnskrenkede eiendomsrett til Stokkavn. 21.
2. Stevningen eller et utdrag av stevningen tinglyses på Stokkavn. 21, gnr. 59 bnr. 1400 i Stavanger.
3. Stavanger Søemandsforening betaler saksomkostninger til saksøkerne.
De saksøkte innga tilsvar i søksmålet og tok til motmæle. Saksøkte nr. 1 og 2 har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Sak nr. 97-1031 A ved Stavanger byrett avvises, prinsipalt i sin helhet, subsidiært etter rettens nærmere beslutning.
2. Subsidiært:
Ad begjæring om midlertidig forføyning:
Kravet tas ikke til følge.
Ad hovedsøksmålet:
Stavanger Sjømannshjem og Stavanger Søemandsforening frifinnes.
3. I alle tilfeller:
Saksøkerne tilpliktes in solidum å betale saksomkostninger til Stavanger Søemandsforening og Stavanger Sjømannshjem.
Saksøkte nr. 3 har nedlagt slik påstand:
"1. Saken avvises forsåvidt som den er anlagt mot saksøker nr. 3 Sverre Lofthus.
2. Saksøkerne tilpliktes in solidum å erstatte Sverre Lofthus sakens omkostninger med 12% rente p.a. fra avvisningskjennelsens forkynnelse til betaling skjer."
Stavanger byrett avgjorde avvisningsspørsmålet ved kjennelse den 20. oktober 1997. Kjennelsen har slik slutning:
"1. Saken 97-1031 A fremmes forsåvidt gjeldende kravet fra Ådne Gryte, Henry Skjæveland, og Trygve Westing mot Styret i Stavanger Sjømannshjem om at Styret i Stavanger Sjømannshjem har plikt til å melde stiftelsen til Fylkesmannen i Rogaland. Forøvrig avvises saken i sin helhet.
2. Walter W Amundsen, Edvin R Askildsen, Leif J Dahl, Carl Davidsen, Odd Evensen, Magnhild Evertsen, Ådne Gryte, Åge Hjelm, Rolf Høiland, Magne Emil Joa, Helge Kvelland, Hugo Larsen, Sigrund Madland, Torleif Nordtveit, Leo Nygård, Oddermann Olsen, Henry Skjæveland, Ole Henry Vik, Sigvald Weivaag, Trygve Westin betaler in solidum til Sverre Lofthus, sakens omkostninger med kr 9000,-, innen to uker fra avvisningskjennelsens forkynnelse, med tillegg av 12% rente p.a. fra forfall til betaling skjer.
3. Walter W Amundsen, Edvin R Askildsen, Leif J Dahl, Carl Davidsen, Odd Evensen, Magnhild Evertsen, Ådne Gryte, Åge Hjelm, Rolf Høiland, Magne Emil Joa, Helge Kvelland, Hugo Larsen, Sigrund Madland, Torleif Nordtveit, Leo Nygård, Oddermann Olsen, Henry Skjæveland, Ole Henry Vik, Sigvald Weivaag, Trygve Westing betaler in solidum til Stavanger Søemandsforening v/styrets formann Gunnar Gabrielsen sakens omkostninger med kr 7750,-, innen to uker fra avvisningskjennelsens forkynnelse.
4. Walter W Amundsen, Edvin R Askildsen, Leif J Dahl, Carl Davidsen, Odd Evensen, Magnhild Evertsen, Ådne Gryte, Åge Hjelm, Rolf Høiland, Magne Emil Joa, Helge Kvelland, Hugo Larsen, Sigrund Madland, Torleif Nordtveit, Loe Nygård, Oddermann Olsen, Henry Skjæveland, Ole Henry Vik, Sigvald Weivaag, Trygve Westin betaler Styret i Stavanger Sjømannshjem, sakens omkostninger med kr 3000,-, innen to uker fra avvisningskjennelsens forkynnelse."
De kjærende parter har rettidig påkjært byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett. Kjæremotpartene har inngitt tilsvar i kjæremålet og tatt til motmæle.
De kjærende parter gjør i hovedtrekk gjeldende:
Byrettens kjennelse påkjæres i sin helhet.
Vedrørende saksøker nr. 1 (beboerne i Stavanger Sjømannshjem) anføres:
Skal saken avvises må det fremgå av et eget punkt i kjennelsen. Saksomkostninger knyttet til dette punktet må fastsettes særskilt. Det er feil av byretten å pålegge de øvrige saksøkerne saksomkostninger for denne saksøkeren.
Beboerne i Stavanger Sjømannshjem må som gruppe vurderes annerledes enn den enkelte beboer. Uavhengig av om den enkelte beboers interesser er hensyntatt, har beboerne som gruppe en særskilt interesse i å beskytte verdiene knyttet til stiftelsen. Når praktisk talt alle potensielle medlemmer av gruppen deltar, må det være anledning for gruppen til å opptre som sådan.
Vedrørende saksøkerne nr. 2-7, 9-17 og 19-20, anføres:
På samme måte som for saksøker nr. 1 må avvisningen gjennomføres som et eget punkt i kjennelsen. Tilsvarende gjelder saksomkostningene. Det er en feil fra byrettens side å pålegge saksøkerne nr. 8, 18 og 21 saksomkostninger for avvisning for så vidt gjelder disse saksøkerne.
Det er ikke noe stort poeng hvorvidt tvistemålsloven §68 nr. 2 gir hjemmel for å ta med disse saksøkerne eller ikke. Byretten burde gitt adgang til retting slik det ble fremsatt krav om. Byretten har ikke kommentert dette kravet. Dersom vilkårene for retting foreligger skal slik retting tillates. Byrettssaken må derfor fremmes for disse saksøkerne.
Umiddelbart etter at det ble reist innvendinger mot disse saksøkerne, ble byretten anmodet om å anse dok. 10 (prosesskrift av 14. oktober 1997) som stevning for disses vedkommende. Denne anmodningen skulle vært etterkommet av byretten. Ved eventuelle formfeil må det gis adgang til retting.
Vedrørende saksøkte nr. 3 (Sverre Lofthus) anføres:
Avvisning vil fremgå av et eget punkt i kjennelsen.
Det er styret i Stavanger Sjømannshjem som kollegium som er saksøkt, ikke Stavanger Sjømannshjem. I tillegg er søksmålet rettet mot styrets formann. Det er mulig styret i Stavanger Sjømannshjem burde vært identifisert med navn og adresse. At styrets formann kan saksøkes er ikke tvilsomt. Når man overfor styret i Stavanger Sjømannsforening kan få fastsettelsesdom for plikten til å melde stiftelsen til fylkesmannen kan man få tilsvarende dom mot styrets formann. Det er uten betydning om slik dom fremstår som overflødig.
Vedrørende avvisning av kravene inntatt i domspåstanden pkt. 13, anføres: For byretten er nedlagt påstand om kjennelse og dom. Krav om midlertidig forføyning må avgjøres ved egen kjennelse. Også kravet om tinglysing av stevningen må avgjøres særskilt.
Pkt 1 i domspåstanden gjelder eiendomsretten til Stokkaveien 21. Saksøkerne pretenterer å ha rettslig interesse i eierskapet. Overføring av eiendomsretten til Stavanger Søemandsforening vil medføre at det tilvante bomiljøet endres av elementer som er fremmed i miljøet. Denne pretensjonen må retten ta stilling til. Det kan ikke skje i form av avvisning. Er retten uenig i saksøkernes fremstilling må det markeres ved dom, fortrinnsvis etter hovedforhandling.
Vedrørende avvisningen av kravet om midlertidig forføyning, anføres:
Kravet må åpenbart avgjøres i egen kjennelse. Ingen av de punktene som er inntatt i domspåstanden har direkte å gjøre med det saksforhold som ligger til grunn for begjæringen om midlertidig forføyning. Det er derfor galt å avvise krav om midlertidig forføyning under henvisning til at domspåstanden pkt. 1-2 i stevningen er avvist.
Byretten har plikt til å innkalle til muntlig forhandling om midlertidig forføyning.
Ved vurderingen av saksomkostningsspørsmålet må det vektlegges at beboerne i Stavanger Sjømannshjem er utvalgt på sosiale kriterier.
Dersom byrettens kjennelse oppheves vil det være naturlig at byretten gir saksøkerne nr. 2-7, 9-18 og 20 adgang til retting i den utstrekning dette ikke allerede anses å ha skjedd. Anses retting alt å ha skjedd kan det avsies kjennelse om at saken fremmes.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Stavanger byretts kjennelse av 20. oktober 1997 oppheves.
2. Stavanger Søemandsforening, styret i Stavanger Sjømannshjem og Sverre Lofthus, en for alle og alle for en, betaler saksomkostninger til Walter W. Amundsen, Edvin R. Askildsen, Leif J.Dahl, Carl Davidsen, Odd Evensen, Magnhild Evertsen, Adne Gryte, Åge Hjem, Rolf Høiland, Magne Emil Joa, Helge Kvelland, Hugo Larsen, Sigurd Madland, Torleif Nordtveit, Leo Nygård, Oddermann Olsen, Henry Skjæveland, Ole Henry Vik, Sigvald Weivaag og Trygve Westin, v/advokat Pål Mitsen for byretten og lagmannsretten."
Kjæremotpartene nr. 1 (Stavanger Søemandsforening) og 2 (styret i Stavanger Sjømannshjem) gjør i hovedtrekk gjeldende:
Byrettens kjennelse må stadfestes.
I stevningen til Stavanger byrett er fremsatt en rekke grove og krenkende beskyldninger. Aksjonen springer ut av det forhold at styret i Stavanger Sjømannshjem og Stavanger Søemandsforening har inngått en driftsavtale med Frelsesarmeen om vaktmestertjenester, forretningsførsel og daglig drift av sjømannshjemmet. Det viktigste argument i forsøket på å stanse gjennomføringen av denne avtalen, er påstanden om at Stavanger Sjømannshjem er en selvstendig stiftelse. De kjærende parter nr. 1 og 2 har en annen oppfatning. For å unngå en belastende og kostbar konflikt har de likevel igangsatt arbeid med å få hjemmet etablert og registrert som stiftelse.
Det fastholdes at søksmålet må avvises fordi det ikke foreligger rettslig interesse, idet saksøkerne ikke er materielt berettigede og fordi flere av påstandene gjelder hypotetiske rettsforhold eller rettslige karakteristikker. Det vises til byrettens begrunnelse.
Det er ikke riktig at samtlige beboere står bak søksmålet.
Tvistemålsloven §68 nr. 2 - som er den bestemmelsen de kjærende parter har påberopt - gir ikke hjemmel for å utvide antall saksøkere. Prosessfellesskapet kan bare etableres inntil stevningen er forkynt. Etter dette kan saken bare utvides til å gjelde flere saksøkte.
De kjærende parter har forøvrig ikke foretatt slik retting som påstått.
Kjærende parter nr. 1 og 2 har nedlagt slik påstand:
"1. Stavanger byretts kjennelse av 20.10.97 stadfestes.
2. De kjærende parter tilpliktes in solidum å erstatte Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem sakens omkostninger, med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer."
Kjæremotpart nr. 3 (Sverre Lofthus) gjør i hovedtrekk gjeldende:
Byrettens kjennelse er riktig både i form og innhold. Verken angrepet på saksbehandlingen eller innholdet i kjennelsen kan derfor føre frem.
Byrettens kjennelse inneholder to åpenbare skrivefeil. I slutningen pkt. 5 nyttes betegnelsen dommens forkynnelse istedet for kjennelsens forkynnelse. Dessuten pålegges saksøkerne å svare rente av saksomkostningene fra kjennelsens forkynnelse istedet for å angi forfallstidspunktet. Disse åpenbare feil må om nødvendig kunne rettes av byretten.
Det er ingen saksbehandlingsfeil av byretten at avvisningen av søksmålet mot Lofthus ikke er angitt i et eget punkt i slutningen. Premissene er klare, og det kan ikke være tvil om betydningsinnholdet i slutningen.
Saksøkerne har ikke rettslig interesse i søksmål mot Lofthus. En ting er å saksøke et styre om et krav det har myndighet til å imøtekomme, noe annet er å saksøke et enkelt styremedlem om et krav vedkommende ikke har mulighet for å imøtekomme.
Kjæremotpart nr. 3 har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Sverre Lofthus tilkjennes saksomkostninger kr 3000,- for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten behandler først domskravet og deretter kravet om midlertidig forføyning.
Domskravet.
I stevningen til byretten er angitt fire saksøkere, herunder beboerne i Stavanger Sjømannshjem v/maskinist Ådne Gryte. Lagmannsretten er enig med byretten i at beboerne i Stavanger Sjømannshjem ikke representerer et fellesskap med søksmålskompetanse. For det første er det på det rene at søksmålet ikke støttes av samtlige beboere. Betegnelsen er derfor misvisende. For det andre er ikke de beboerne som står bak søksmålet organisert på en slik måte at de naturlig kan oppfattes som en enhet. Det foreligger ingen organisert gruppe som kan identifiseres gjennom vedtekter, styre e.l. Den eneste måten beboerne kan identifiseres på er gjennom opplisting av hver enkelt som faktisk står bak søksmålet. Manglende søksmålskompetanse medfører avvisning av saken så langt den gjelder saksøker nr 1, beboerne i Stavanger Sjømannshjem v/maskinsjef Ådne Gryte.
I prosesskrift av 30. september 1997 fra advokat Mitsem tiltrådte de kjærende parter nr 2-7, 9-17, 19 og 20 saken som saksøkere. Som hjemmel for denne utvidelsen er det vist til tvistemålsloven §68 nr 2. Tvistemålsloven §68 nr 2 sammenholdt med §61 må forstås slik at prosessfellesskap mellom saksøkere bare kan etableres frem til stevningen er forkynt. Det er på det rene og ikke bestridt at stevningen ble forkynt for samtlige saksøkte før 30. september 1997. Saken må derfor avvises for samtlige av de tiltredende saksøkerne.
Etter forkynning av stevningen vil de nye saksøkerne være henvist til å reise eget søksmål, hvoretter sakene eventuelt kan forenes til felles behandling. Advokat Mitsems prosesskrift av 30. september 1997 tilfredsstiller ikke lovens minimumskrav til en stevning. Prosesskriftet pretenderer heller ikke å være en stevning. Tvistemålsloven regler om retting kan da ikke gis anvendelse.
Lagmannsretten er enig med byretten i at samtlige krav, slik de er angitt i påstanden for byretten, er rettsforhold som beskrevet i tvistemålsloven §54 som det derfor er adgang til å anlegge søksmål om. Det vises til byrettens begrunnelse vedrørende dette.
Lagmannsretten er også enig med byretten i at søksmålet må avvises så langt det gjelder saksøkte nr. 3, Sverre Lofthus. Sverre Lofthus har ikke slik tilknytning til de krav som reises i søksmålet at han kan sies å oppfylle vilkårene for såkalt passiv søksmålskompetanse. Ingen av domskravene, slik de er formulert i påstanden inntatt i stevningen til byretten, pretenderer en konflikt med Sverre Lofthus. Saksøkerne vil ikke ha noe behov for at en dom - som gir dem fullt medhold - blir bindende for Sverre Lofthus. Kravet i tvistemålsloven §54 om rettslig interesse for dom mot ham er da ikke oppfylt.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt de tre saksøkerne nr 8 (Ådne Gryte), 18 (Henry Skjæveland) og 21 (Trygve Westin) har rettslig interesse i å anlegge søksmålet med de krav som er fremsatt, er lagmannsretten kommet til et annet resultat enn byretten. For lagmannsretten er det avgjørende at de tre saksøkerne, med utgangspunkt i Stavanger Sjømannshjems statutter, pretenderer å ha spesielle rettigheter knyttet til eiendommen. Leiekontraktene er godkjent av sjømannshjemmets styre etter en individuell vurdering basert på statuttenes kriterier for hvem som kan gis slik leierett. Leietakerne får da en rettslig interesse i alle spørsmål knyttet til eiendommens eierskap og organisering, herunder driften og ledelsen av eiendommen.
Under henvisning til foranstående avvises søksmålet for byretten for såvidt gjelder saksøkerne nr 1-7, 9-17, 19-20 samt saksøkte nr 3. Forøvrig fremmes saken for Stavanger byrett.
Når det gjelder de tre saksøkerne saken fremmes for, bør saksomkostningsspørsmålet utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jfr tvistemålsloven §179.
For de øvrige kjærende parter har kjæremålet ikke ført frem. De pålegges derfor å dekke kjæremotpartenes saksomkostninger for lagmannsretten under henvisning til tvistemålsloven §172 første ledd, jfr §180 annet ledd. Advokat Smedsvig har i sitt kjæremålstilsvar angitt omkostningskravet for sine to parter til kr 8000, kr 4.000 for hver av dem. Lagmannsretten legger dette til grunn, men tar hensyn til at det etter kjæremålstilsvaret har påløpt ytterligere noe arbeid. Videre tas det hensyn til at beløpet skal fordeles på de kjærende parter slik at tre av dem holdes utenfor. De øvrige 18 ilegges skjønnsmessig et omkostningsansvar til Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem med tilsammen kr 8000.
Også for herredsretten finner lagmannsretten det riktig å utsette omkostningsavgjørelsen for de 3 saksøkerne som har fått medhold i at saken skal fremmes. De øvrige må pålegges omkostningsansvar under henvisning til tvistemålsloven §172 første ledd. For byretten fremla advokat Smedsvig en omkostningsoppgave på kr 15500. Det tas hensyn til at tre av saksøkerne skal holdes utenfor. Omkostningsansvaret for byretten fastsettes etter dette skjønnsmessig til kr 13000.
Sverre Lofthus har krav på saksomkostninger for lagmannsretten i henhold til tvistemålsloven §180 første ledd. Det foreligger ikke slike særlige omstendigheter som gir grunn til å frita de kjærende parter for erstatningsplikten. Advokat Middelthon har angitt saksomkostningskravet i kjæremålstilsvaret til kr 3000. Dette legges til grunn. For herredsretten har Sverre Lofthus krav på saksomkostninger i henhold til tvistemålsloven §175. Advokat Middelthon anga da saksomkostningskravet til kr 9.000 som legges til grunn.
Kravet om midlertidig forføyning.
Lagmannsretten kan ikke se at byretten har behandlet dette kravet i sin kjennelse av 7. oktober 1997. Det foreligger da ikke noe som kan overprøves av lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Saken avvises fra Stavanger byrett så langt den gjelder saksøkerne nr 1-7, 9-17 og 19-20, samt saksøkte nr 3.
Forøvrig fremmes søksmålet for Stavanger byrett.
2. For lagmannsretten betaler saksøkerne nr 1-7, 9-17 og 19-20 saksomkostninger til saksøkte nr 1 og 2 med tilsammen kr 8.000 -kroneråttetusen-. For herredsretten betaler saksøkerne nr 1-7, 9-17 og 19-20 saksomkostninger til saksøkte nr 1 og 2 med tilsammen kr 13.000 - kronertrettentusen-.
3. For lagmannsretten betaler samtlige saksøkere saksomkostninger til saksøkte nr 3 med kr 3.000 -kronertretusen-. For herredsretten betaler samtlige saksøkere saksomkostninger til saksøkte nr 3 med kr 9.000 -kronernitusen-.
4. Forøvrig utstår saksomkostningsavgjørelsen til den dom eller kjennelse som avslutter saken.
5. Oppfyllelsesfristen for saksomkostningsansvaret i pkt 1, pkt 2, pkt 3 og pkt 4 er 2 - to - uker regnet fra kjennelsens forkynnelse.