LG-2000-1361
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-29 |
| Publisert: | LG-2000-01361 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nordhordland herredsrett nr. 00-00111 - Gulating lagmannsrett LG-2000-01361 M. Anken tillates ikke fremmet for Høyesterett, HR-2001-01197. |
| Parter: | A (Forsvarer: Odd A. Drevland) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Walter Wangberg). |
| Forfatter: | Lagdommer Daniel Lunde. Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen. Lagdommer Margareth Christophersen. Fire lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §233, §171, §183, §257, §270, §317, §62, Straffeprosessloven (1981) §41 |
I straffesak avsa Nordhordland herredsrett den 30 juni 2000 dom med slik domsslutning:
«1. Tiltalte, A, f. *.*..66, domfelles for overtredelse av straffeloven §233 første og annet ledd, straffeloven §166 første og annet ledd, straffeloven §171 nr 1, straffeloven §317 første ledd og straffeloven §270 første ledd, nr 1 jf annet ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 17 - sytten - år.
Til fradrag i straffen kommer 360 - trehundreogseksti - dager for utholdt varetekt.
2. Tiltalte frifinnes for en overtredelse av straffeloven §257, tilleggstiltalens post II, en overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr 1, jf annet ledd, tilleggstiltalens post IVk) og to overtredelser av straffeloven §183, tilleggstiltanes post V.
3. A dømmes til å betale erstatning til Postbanken med kr 12.343,- -tolvtusengrehundreogførti- og til Øvreberg Installasjonsforretning med kroner 4.188,- - firetusenetthunfeogåttiåtte - alt innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»
A har erklært anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet forsåvidt gjelder fellelsen for overtredelse av straffeloven §233 første og annet ledd og §166 første og annet ledd, hovedtiltalebeslutningen datert 17 februar 2000 post I og II. Anken er ved Gulating lagmannsretts beslutning av 20 juli 2000 henvist til ankebehandling.
Statsadvokatene i Hordaland har deretter fremmet den samme tiltalebeslutning som var uttatt for Nordhordland herredsrett og som etter rettelse foretatt under ankeforhandlingen lyder slik:
«I Straffeloven §233, første og annet ledd
- for med overlegg å ha forvoldt en annens død, eller å ha medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold:
Søndag 20. juni 1999 ca kl. 23.30 på X i Lindås kommune, alene eller sammen med andre, drepte han B etter forutgående overveielser. Han avfyrte et haglegeværskudd i munnen på B og slo og/eller sparket ham i hodet slik at det oppsto bl.a overrivning av en halspulsåre, inntrykking av skallen på venster side og knusningsskader i hjernen. Både skuddskadene og hodeskadene var dødelige.
II Straffeloven §166, første og annet ledd
- for å ha bevirket eller medvirket til at en ham vitterlig usann forklaring ble avgitt av en annen til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis.
Grunnlag er følgende forhold:
Tirsdag 21. juni 1999 eller noen tid etter dette, insturerte han i hensikt å skaffe seg alibi for drapstidspunktet, C til å forklare for politiet at C hadde kjørt D strekningen - - -krysset-X-- - -botn til tross for at han visste at C ikke hadde kjørt D denne dagen. C avga den 5. juli 1999 som vitne, falsk forklaring som fortalt av A, til politibetjent Sætre.
Tiltalens post I er utferdiget etter riksadvokatens ordre.
Det tas forbehold om nedlegge påstand om erstatning/oppreisning til avdødes sønn E.»
Ankeforhandling ble holdt i Bergen tinghus 21. mai - 28. juni 2001, i alt 26 rettsdager. Tiltalte møtte med forsvarer, advokat Odd A. Drevland, og ga forklaring. Som medforsvarer møtte advokat Arve Haakstad. Som aktor møtte førstestatsadvokat Walter Wangberg. Det ble avhørt 3 sakkyndige og 94 vitner, av vitnene ble 4 avhørt som privat sakkyndige. Det vises ellers til rettsboken mht øvrige dokumentasjon, protokollasjoner og prosessuelle beslutninger under saken.
A er født *.*. 1966, er for tiden i varetekt på Bergen landsfengsel. Han er student, ugift og har ikke forsørgelsesforpliktelser. Han er for tiden uten inntekter og er uformuende. Han er tidligere straffedømt 4 ganger, sist ved dom i Gulating lagmannsrett av 30 april 1993.
Tiltalte erklærte seg ikke straffskyldig etter tiltalen.
Lagretten fikk seg forelagt følgende spørsmål innen rammen av tiltalebeslutningen:
«1. Hovedspørsmål:
(for å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha forvoldt en annens død, eller å ha medvirket til det, ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?
Søndag 20. juni 1999 ca kl. 23.30 på X i Lindås kommune, alene eller sammen med andre, drepte han B. Han avfyrte et haglegeværskudd i munnen på B og/eller slo og/eller sparket ham i hodet slik at det oppsto bl.a overrivning av en halspulsåre, inntrykking av skallen på venstre side og knusningsskader i hjernen. Både skuddskadene og hodeskadene var dødelige.
2. Tilleggsspørsmål:
(Det skal ikke svares på spørsmålet med mindre lagretten har svart ja på spørsmål 1. For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Er det i hovedspørsmål 1 nevnte drap forøvet med overlegg, idet det ble begått etter forutgående overveieler.
3. Hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha bevirket eller medvirket til at en ham vitterlig usann forklaring ble avgitt av en annen til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?
Tirsdag 22. juni 1999 eller noen tid etter dette, instruerte ham i hensikt å skaffe seg alibi for drapstidspunktet, C til å forklare for politiet at C hadde kjørt D strekningen - - -krysset-X-- - -botn til tross for at han visste at C ikke hadde kjørt D denne dagen. C avga den 5. juli 1999 som vitne, falsk forklaring som fortalt av A, til politibetjent Sætre.»
Lagretten har besvart samtlige spørsmål med ja, og lagmannsretten la kjennelsen til grunn for den videre behandling i saken.
Under straffutmålingsprosedyren nedla aktor påstand om fengsel i 21 år, mens forsvarer ba tiltalte ansett på mildeste måte.
Det bemerkes at det ikke ble fremmet borgerlige rettskrav for lagmannsrettens behandling.
Lagmannsretten bemerker at det for overtredelsen av straffeloven §233 første og andre ledd, 1 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål, tiltalens post I, legges til grunn at tiltalte, sammen med D, den 20 juni 1999 noe etter kl 2230 kjørte ned til stedet hvor tiltalte hadde et lager på Y i Bergen. Her har tiltalte hentet en hagle, som senere er blitt benyttet ved drapet på B. Tiltalte og D kjørte så til Åsane senter hvor D har tatt våpenet med seg i en bag og tatt drosje fra Åsane senter til X på Lindås. Straks forut for at D tok drosje, kl 22:56, har tiltalte hatt en kort mobiltelefonsamtale med B, som da allerede hadde forlatt bopel. B er etterpå blitt hentet av tiltalte og sammen kjørte de ut til X. D har ankommet X i drosje ca kl 23:17 og tiltalte og B er ankommet noe senere, ca kl 23:30. Her har de truffet D kort etterpå. Hva som videre har skjedd har hverken tiltalte eller D gitt noen forklaring på, de benekter begge at det har vært noe slikt møte på X mellom dem. I området hadde Ds familie en eldre hytte som ikke lenger var i vanlig bruk. Det legges til grunn at B må ha blitt lokket til å følge med tiltalte ned mot sjøen, nær stedet han senere ble funnet død. Her har tiltalte tildelt ham minst ett dødelig slag med en stein eller lignende gjenstand, samt når han var bevisstløs, avfyrt et hagleskudd hvor haglen har vært retter inn i munnen på B, et såkalt kontaktskudd. Handlingen må beskrives som en ren avretting av B. Det legges til grunn at tiltalte må ha fått hjelp til å foreta avrettingen, men at det er tiltalte som har utført handlingene som førte til at B døde. Etter at B var drept, er han slept et kort stykke hvor han ble forlatt og funnet neste dag om kvelden. Selv om voldshandlingene og skuddet både hver for seg og sammen var dødelige, har han antagelig levd, dog uten bevissthet, en kort tid etterpå. Tiltalte og D har straks etter drapet forlatt stedet og kjørt til Voss. Det vises til at tiltaltes mobiltelefon er brukt kl 0030 i området Modalen basestasjon, noe som skulle tilsi at de har kjørt fra X ca kl 2355. For B har døden mest sannsynlig inntruffet en gang før ca kl 2400 ut fra hva den medisinsk sakkyndige har lagt til grunn med basis i opplysninger om siste måltid etc.
Det legges til grunn at drapet var planlagt allerede på det tidspunkt tiltalte bestemte seg for å hente haglen på lageret sitt. Haglen skal tidligere på kvelden ha blitt fremvist til et vitne som var innom lageret for å snakke med tiltalte. Tiltalte har i tiden før drapet ved flere anledninger forespurt bekjente om de kunne låne ham en hagle. Motivet for drapet har vært at tiltalte tidligere har blitt tystet på av B i en større narkotikasak, jf Gulating lagmannsretts dom av 30 april 1993, muligens også på bakgrunn av et gammelt sjalusiforhold fra den samme tid. Det kan heller ikke utelukkes at tiltalte og B hadde et uoppgjort forhold mht penger som har vært medvirkende for både motiv og planlegging. Særlig det forhold at B i sin tid skal ha tystet på tiltalte, har tiltalte ved en rekke anledning i årene etter dommen latt falle bemerkninger om og skapt inntrykk av å bære på et gammelt nag.
Ved straffutmålingen vektlegges at drapet fremstår som en ren avretting. Det finnes intet formildende å anføre for tiltalte. Når straff skal fastsettes for handlinger av den karakter det her er tale om blir det forholdets objektive grovhet og karakteren av domfeltes overlegg som i hovedsak bestemmer straffenivået. Det er tale om et planlagt drap som har karakter av ren likvidasjon og hvor hovedmotivet har vært gamle uoppgjorte forhold med tilknytning til en tidligere narkotikadom. Fornærmede ble nærmest lokket i en felle når han ble kjørt ut til X og tatt med ned til området ved sjøen hvor han senere ble funnet drept.
Tiltalte dømmes også for en overtredelse av straffeloven §166 første og andre ledd, jf 3 hovedspørmål, tiltalens post II. Det vises til beskrivelsen av handlingen gjengitt i 3 hovedspørsmål. C er senere dømt for den falske forklaring han avga, jf Gulating lagmannsretts dom 10 november 2000. Det legges til grunn at tiltalte forstod at selv uten direkte spor på drapsstedet, ville han bli mistenkt for drapet på B. Dette med bakgrunn i at B tidligere hadde tystet på tiltalte i den foran nevnte narkotikasaken. Tiltalte hadde ved en rekke anledninger kommet med bemerkninger om dette opp gjennom årene, og det var vel kjent i miljøet. På denne bakgrunn forsøkte tiltalte å skaffe seg et alibi for drapstidspunktet, noe C var villig til å gi ham. Tiltalte instruerte så C om den forklaring som senere ble avgitt til politiet, en forklaring C har fragått og nå er dømt for å ha avgitt.
Ved straffutmålingen skal også hensyntas den rettskraftige del av Nordhordland herredsretts dom av 30 juni 2000 hvor tiltalte ble dømt for overtredelse av straffeloven §171 nr 1, §317 første ledd og §270 første ledd nr 1 jf annet ledd. Det vises til herredsrettens beskrivelse av de straffbare forhold og omstendighetene tilknyttet disse, jf straffeprosessloven §41 tredje ledd.
Aktor har ved straffutmålingen, som begrunnelse for å skjerpe straffepåstanden (det ble i herredsretten nedlagt påstand om straff av fengsel i 18 år) særlig vist til at tiltalte har dradd andre uskyldige personer inn i saken ved sine forklaringer avgitt etter herredsrettens dom. I lys av at det ikke har skjedd særskilt etterforsking over disse forhold (dvs rettet mot tiltalte for evt falske anklager), dels på grunn av at de er fremsatt nær opp til og dels under ankeforhandlingene, finner ikke lagmannsretten grunn til å vektlegge disse momenter nå ved straffutmålingen. Selv om forholdene har vært fremme under ankeforhandlingen har ikke bevisføringen vært spesielt rettet inn mot i hvilken grad tiltalte her har, både subjektivt og objektivt sett, begått ovetredelser han nå ikke er tiltalt for. Det kan bli en balansegang mellom hvor langt tiltalte kan gå i å hevde og prøve å føre bevis for egen uskyld, mot det vern andre klarligvis har mot urette beskyldninger. Lagmannsretten finner derfor ikke i nærværende sak ved straffutmålingen å kunne legge noen større vekt på dette.
Ved straffutmålingen hensyntas straffeloven §62.
Ved den endelige fastsetting av straff har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall:
Flertallet, de tre fagdommerne og meddommerne Olsen, Straume og Spissøy, finner at straffen passende kan settes til fengsel i 18 år. Lagmannsretten finner for øvrig ikke grunn til å gå over dette nivået, jf aktors påstand, i det lovens strengeste straff, fengsel i 21 år, må reserveres for overtredelser hvor det i en sak straffes for drap på flere personer, evt hvor karakteren av forgåelsen er av enda grovere karakter, eller det foreligger andre spesielle straffskjerpende forhold enn hva tilfellet er i nærværende sak.
Det ble ikke nedlagt påstand om saksomkostninger, og etter omstendighetene blir heller ikke saksomkostninger å idømme.
Mindretallet, meddommer Ebbesvik, finner at det ikke er grunnlag for å fravike den straff herredsretten fastsatte, og finner da at straffen bør fastsettes til fengsel i 17 år.
I tråd med flertallets syn blir etter dette straffen å fastsette til fengsel i 18 år. Til fradrag kommer utholdt varetekt med 724 dager pr 29 juni 2000.
Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår av det foranstående.
Domsslutning:
A, født *.*. 1966, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §233 første og andre ledd, og §166 første og andre ledd, jf straffeloven §62, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Nordhordland herredsretts dom av 30 juni 2000 til en straff av fengsel i 18 - atten - år med fradrag av 724 - syvhundreogfireogtyve - dager for utholdt varetekt.