LG-2000-1483

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	2002-08-04
Publisert:	LG-2000-01483
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Sunnhordland tingrett 2000-00459 - Gulating lagmannsrett LG-2000-01483.
Parter:	Ankende part: Helifuel AS, Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik (Prosessfullmektig: Advokat Odd Netteland). Motpart: Setec Contracting AS (Prosessfullmektig: Advokat Trond Hjelde).
Forfatter:	Lagdommer Stig Sjong. Lagdommer Rannveig Sjøvoll. Lagdommer Guri Elisabeth Molven
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §275, §276, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Markedsføringsloven (1972) §19, §1, §7, §8, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3

Sunnhordland heradsrett avsa 12. april 2000 dom med slik domsslutning:

«1. Helifuel AS v/styreformannen, Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik blir dømt til innan to veker å betala til Setec Contracting AS v/styreformannen, kr 500.000 - kronerfemhundretusen 00/00 - med tillegg av 12 - tolv - % rente p.a. frå oppfyllingsfristen til betaling skjer.

2. Torleif Djønne blir frifunnen.

3. Torleif Djønne blir tilkjent sakskostnader frå Setec Contracting AS v/styreformannen med kr 15.000 - kronerfemtentusen -, utanom dette ber partane sine sakskostnader.»

Helifuel AS, Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen. Setec Contracting AS har i tide inngitt motanke og anketilsvar. Setec Contracting AS (heretter oftest Setec) sin motanke gjelder erstatningsutmålingen, rentedato og saksomkostningsavgjørelsen. Motanken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen. Setec har ved anketilsvar for øvrig påstått dommen stadfestet.

Ankeforhandling ble holdt i Bergen tinghus i perioden 4. - 11. juni 2002. En representant for Helifuel AS (heretter oftest Helifuel) og en representant for Setec avga forklaring for lagmannsretten. Partene Kallevik og Østensvik ga også forklaring for lagmannsretten. For øvrig avga 9 vitner forklaring, og det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Saken fremstår i utgangspunktet som for herredsretten, men partene har påberopt ytterligere dokumentasjon og enkelte nye vitner. Saken er således noe bedre opplyst for lagmannsretten sammenholdt med situasjonen for herredsretten.

Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom på sidene 2-3. Lagmannsretten viser til fremstillingen der. Lagmannsretten vil i nødvendig utstrekning komme tilbake til sakens bakgrunn og faktiske side under rettens merknader nedenfor.

De ankende parter har i hovedtrekk anført følgende:

Det må oppstilles strenge krav til bevis og motparten har bevisbyrden for at vilkårene for erstatning er oppfylt. Bevisene må være klare i en sak som dette, som blant annet omfatter påstander om illojal opptreden og brudd på vanlig standard for markedsføring og forretningsførsel i sin alminnelighet.

Prosessen har vært belastende, og motparten har ikke sørget for rimelig fremdrift. Det er de ankende parter som har fremskaffet bevisene.

Det bestrides at det foreligger ansvarsgrunnlag. Videre bestrides det at det foreligger økonomisk tap. Uansett foreligger det ikke sammenheng mellom et eventuelt ansvarsgrunnlag og et eventuelt tap.

Det bestrides at de ankende parter har intervenert i kontraktsforhandlinger eller eksisterende kontrakter. I utgangspunktet er konkurranse tillatt. Det gjelder også i forhold til tidligere arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan verne seg ved avtale og derved klarere situasjonen. Jo sterkere behov arbeidsgiver har, desto mer påkrevet er det med en slik avtale. Motparten har ikke sikret seg ved slike klausuler i dette tilfelle.

Når det gjelder Bideford Dolphin bestrides det at de ankende parter har gått inn i en eksisterende kontrakt. Videre bestrides det at de har intervenert i kontraktsforhandlinger. Det forelå ingen kontrakt mellom Setec på den ene siden og Marine & Offshore AS/Dolphin AS på den annen. Det er erkjent av Geir Endresen.

Setec hadde kun gitt et tilbud. De ankende parter har forholdt seg til andre selskaper og andre kontaktpersoner. De ankende parter har videre benyttet seg av egne lister og opptrådt helt uavhengig av Setec. De har benyttet sin egen modell for kalkulasjon. Setec sitt tilbud gjaldt andre elementer av den aktuelle leveransen. Prosjektledelsen i Dolphin ble fjernet og anbefalingen Setec har vist til ble ikke fulgt. Det var for øvrig tre tilbydere, og det er meget usikkert om Setec i noe fall ville ha fått kontrakten.

Når det særskilt gjelder Berge Hugin anføres at de ankende parter kun har benyttet generell markedskunnskap som man allerede hadde, eller som man tilegnet seg gjennom offisielle publikasjoner m.v. Det erkjennes at Østensvik og Kallevik hadde spesiell kunnskap om prosjektet. Setec hadde jo tidligere gitt et tilbud. Det er uklart hvor langt Setec sitt tilbud var kommet i prosessen, og det er usikkert om Setec i noe fall ville ha fått kontrakten. Det vises til vitnet Walker, som blant annet opplyste at kun en leverandør fikk leveranser såvel til Berge Hugin som til Berge Munin. Setec - som hadde fått en leveranse til Berge Munin - ville neppe fått kontrakt også i anledning Berge Hugin. De ankende parter forholdt seg til andre selskaper og andre kontaktpersoner enn Setec. Setec kom for øvrig med et revidert tilbud uten at det førte frem. Det ble inngitt etterat Kallevik og Østensvik hadde sluttet i Setec. I motsetning til Helifuel innga Setec et tilbud om fast pris. Det kan konstateres at Setec ikke hadde fått noen kontrakt, og det kan konstateres at Setec ikke var inne i kontraktsforhandlinger. Det er mulig at andre aktører innga tilsvarende tilbud, og det er mulig at Setec uansett ikke ville fått noe kontrakt. Det sentrale må være at Setec fikk kontrakten vedrørende Berge Munin.

Den avtalen Helifuel inngikk i anledning Berge Hugin gjaldt noe helt annet enn det Setec innga tilbud og revidert tilbud på. Løsningen ble en oppgradering av et eldre, eksisterende anlegg bygget av en utenforstående tredjemann, og prisen lå langt lavere enn aktuelle tilbud fra Setec og Helifuel. Setec har ikke ført bevis for sine påstander i anledning Berge Hugin.

De ankende parter bestrider å ha tatt med seg eller utnyttet noen form for dokumentasjon som er Setec sin eiendom. Det erkjennes at Kallevik og Østensvik tok med seg sine personlige telefonlister, men det bestrides at disse tilhørte Setec. Det bestrides at noen har tatt med seg spesifikasjoner. Det bestrides at noen har tatt med seg dokumentasjon vedrørende kvalitetssikring. Når det gjelder sistnevnte har Helifuel utarbeidet en kvalitetssikringsmanual fra bunnen av. Det vises til vitnet Nesse sin forklaring. Når det gjelder tekniske løsninger vises det til vitneforklaring fra sivilingeniør Arne Kinn som bekreftet en rekke ulikheter mellom de anlegg Setec har produsert frem til Kallevik og Østensvik sine fratredener og Helifuel sine anlegg. Det er i det hele svært få likheter mellom anleggene. Likhetene har sin bakgrunn i de foreliggende spesifikasjoner utarbeidet av Helikopterservice AS og Kallevik/Østensvik sine generelle kunnskaper på dette området. Det presiseres at det er forskjellene som er fremtredende.

Det bestrides å foreligge noe ansvarsgrunnlag i form av overtredelse av markedsføringsloven. Således bestrides at markedsføringsloven §1, §7, §8 eller §19 er overtrådt. Det vises til dr.jur. Tore Lunde «God forretningsskikk næringsdrivende imellom», s. 121 følgende og s. 131 følgende.

Det bestrides at det foreligger rettsstridig eller illojal opptreden fra de ankende parters side. De har ikke foretatt seg annet enn å opptre i et åpent marked basert på generelle kunnskaper. De har ikke utnyttet noe kundenett eller spesialkunnskaper.

Det foreligger ikke andre handlinger fra de ankende parters side som kan anses rettsstridige eller illojale.

Vitnet Vennestrøm sin forklaring kan ikke tillegges avgjørende vekt. Det er svært uklart på hvilket tidspunkt de påståtte uttalelsene fra Østensvik kom. Det er også svært uklart hva Østensvik eventuelt skal ha sagt. En eventuell uttalelse kan uansett ikke være avgjørende fordi den ble avgitt overfor Helikopterservice AS sin representant og ikke overfor en kunde. Det vises ellers til den grunnleggende uenighet det er mellom de ankende parter og vitnet Vennestrøm vedrørende en rekke andre sentrale forhold i bransjen. Det kan ha preget Vennestrøm sin forklaring.

Når det særskilt gjelder den informasjon Østensvik utvilsomt har gitt Rolf Nygård vises det for det første til at den var av rent generell karakter. Det gjaldt å gi generell informasjon til bruk ved utarbeidelsen av en oppgave - businessplan - Nygård måtte innlevere i anledning sitt mastergrad-studie i USA. Gjennomgangen av businessplan viser at det ikke er gitt detaljinformasjon om forhold i Setec.

Det bestrides at Helifuel har spart utviklings- eller markedsføringskostnader som følge av utnytting av informasjon eller dokumentasjon Setec har betalt for.

Det bestrides at de ankende parter har drevet med «sverting» av Setec. De antydninger vitnene Julstad, Vennestrøm og Jan Endresen har kommet med kan ikke tillegges avgjørende vekt.

Det bestrides at Helifuel AS' tilbud er basert på innsyn i rater eller priser Setec har basert sine tilbud på. Det vises til partsrepresentanten Rolf Nygård sin forklaring, hvor det blant annet ble opplyst at Helifuel har basert seg på en varekostnad tilsvarende 60% av kontraktssum, som er standard i bransjen. Det bestrides ikke at Østensvik og Kallevik nødvendigvis må ha hatt visse generelle kunnskaper knyttet til kalkulasjon og prising, men det bestrides å være rettsstridig å ha tatt disse i betraktning. Noe annet ville i realiteten innebære et yrkesforbud.

Det er ellers generelt et sterkt vern for arbeidstakere i slike situasjoner. Det kreves markert kritikkverdig handlemåte hos arbeidstaker for å statuere ansvar. Det kreves «vesentlige handlinger». Det er et totalt fravær av bevis for slike i denne saken. Det har vanskeliggjort mulighetene for å føre motbevis. Det må tas i betraktning.

Det foreligger intet ansvarsgrunnlag. De ankende parter har ikke opptrådt illojalt, i strid med markedsføringsloven eller i strid med god forretningsskikk. Det foreligger intet bevis i anledning forannevnte.

De ankende parter må etter dette frifinnes.

Uansett bestrides at det foreligger årsakssammenheng. Vedrørende de konkrete kontrakter vises det til at det forelå ytterligere minst en tilbyder, og at det ikke kan anses bevist at Setec ville fått kontraktene.

Det bestrides at Setec har lidd noe økonomisk tap. Setec har ikke ført bevis for noe slikt tap. Vitneforklaringen fra Jan Endresen om 40% bruttofortjeneste på de aktuelle kontrakter kan ikke være korrekt. Setec har ikke ført prosjektregnskap og har ikke ført bevis for noe dekningsbidrag fra slike kontrakter som de aktuelle. Varekjøp er ikke dokumentert. Det er opplyst at Setec har foretatt etterkalkulasjon, men det foreligger ikke nærmere opplysninger. Uansett har Setec ikke tatt ingeniøromkostninger med i beregningene. Setec har i hovedsak ikke tjent penger i perioden. Det vises til regnskapene for 1993, 1994 og 1995. Setec ville formentlig lidt tap om de hadde fått de aktuelle kontraktene. Setec har ikke vært i nærheten av slik fortjeneste som danner grunnlag for erstatningskravet i saken.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Helifuel AS, Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik frifinnes.

2. Helifuel AS, Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten, herunder i motanken. Hertil kommer 12% rente fra dommens oppfyllelsestidspunkt til oppgjør skjer.»

Ankemotparten har i hovedtrekk anført følgende:

Prinsippet om fri konkurranse aksepteres. Prinsippet begrenses av begreper som ansvar og sannhet. Aktuelle valg foretas under ansvar. Juks og misbruk er ikke tillatt. Illojal opptreden er forbudt. Det foreligger et krav om anstendig opptreden.

De ankende parter har forbrutt seg mot de krav som stilles.

Utgangspunktet er at det kun var Setec i det aktuelle markedet, og Setec var således den eneste reelle konkurrent. Den aktuelle businessplan utarbeidet av Rolf Nygård var veloverveid og iverksettelsen lammet Setec. Forut for ankeforhandlingen har de ankende parter på nytt forsøkt å lamme Setec. Det vises til vitneforklaringen til Jan Endresen vedrørende de tilbud han fikk umiddelbart før ankeforhandlingen.

De ankende parter hadde en fast strategi og de må i realiteten ha vært enige om å etablere det konkurrerende selskap i august/september 1996. Det vises til vitnet Vennestrøm sin forklaring som bekrefter dette. Vitnet må anses helt nøytral i forhold til partene i saken.

Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik må ha tatt med seg telefonlister, spesifikasjoner, tegninger m.v. og utnyttet disse i arbeid for Helifuel. Det erkjennes at det ikke kan føres bevis for dette, men det foreligger en rekke indisier som lagmannsretten må vurdere. De ankende parter har blant annet utnyttet dette materialet i anledning kontraktene vedrørende Bideford Dolphin og Berge Hugin.

De ankende parter opptrådte illojalt og ansvarsbetingende. Det vises til vitneforklaring fra vitnet Vennestrøm som blant annet forklarte at Oddvar Østensvik anmodet Vennestrøm om å anbefale Helifuel i sin rapport i anledning en konkret inspeksjon. Østensvik var på det aktuelle tidspunkt ansatt i Setec. Anmodningen representerte en ulovlig konkurransehandling og var således rettsstridig og erstatningsbetingende.

Det aksepteres at anleggene ikke kan anses som «blå-kopier», men likhetene mellom de anlegg Setec produserte og de anlegg Helifuel har produsert er så stor at det foreligger en rettsstridig og illojal utnytting av spesialkunnskaper ervervet som ansatt i Setec. Slik rettsstridig utnytting har blant annet funnet sted i anledning kontraktene vedrørende Bideford Dolphin og Berge Hugin. Vitneforklaringen til Arne Kinn kan ikke være avgjørende. Den er basert på tegninger og disse er ikke fulgt i praksis. Å basere seg på den forklaringen blir å spekulere i faktum.

Tidsperspektivet er helt avgjørende for saken. Som følge av den korte tid som sto til rådighet, måtte Helifuel kopiere Setec sine løsninger i avgjørende utstrekning. Det kan blant annet vises til Helifuel sitt brev av 17. januar 1997 som bekrefter at Helifuel tok sikte på å benytte Setec sitt opplegg.

Også den såkalte referanselisten representerer en illojal og rettsstridig utnytting av Setecs rettigheter eller eiendom. Den er dessuten sterkt misvisende og bruken må anses rettsstridig og erstatningsbetingende også av den grunn.

Det sentrale er at Helifuel har høstet av arbeid utført av Setec. Helifuel har for sitt vedkommende ikke investert noe.

Det har ellers betydning at Østensvik var den reelle daglige leder i Setec, og at han hadde full innsikt i kundenettet og eksisterende og mulige fakta. Det vises i denne forbindelse til oppslagstavlen i det rom hvor Østensvik hadde kontor. Østensvik har arbeidet med tilbud - herunder tilbud vedrørende samme kontrakter - såvel for Setec som for Helifuel. Det er illojalt, rettsstridig og erstatningsbetingende. Østensvik hadde blant annet detaljkunnskap om Bideford Dolphin og har utnyttet den kunnskapen hos Helifuel. Det må anses bevist at Østensvik har supplert Helifuel med informasjon mens han var ansatt i Setec og at Helifuel har utnyttet den informasjonen. Dette er illojalt, rettsstridig og erstatningsbetingende. Det må være Østensvik som har gitt vitnet Nygård opplysningene om at Setec hadde dårlig rykte m.v. Også dette må være illojalt og rettsstridig.

Det må anses bevist at Kallevik og Østensvik sine oppsigelser ikke var uavhengige av hverandre. Det beviser forutgående avtaler dem imellom. Det bekrefter den illojale og rettsstridige opptreden som utløser erstatningsansvar. Hertil kommer at Østensvik utarbeidet kvalitetssikringssystemet for Helifuel mens han fortsatt var ansatt i Setec.

Helifuel fremsatte et tilbud 6. desember 1996. Formelt var det Kallevik som representerte Helifuel, men i realiteten var dette Setec sitt opplegg. Det var illojalt og rettsstridig.

Østensvik hadde full innsikt i Setec AS sine tilbud m.v. vedrørende aktuelle kontrakter og har utnyttet den innsikten på en slik måte at Helifuel fikk oppdragene. Det er illojalt, rettsstridig og fører til erstatningsansvar.

Det må foretas en helhetsvurdering. En slik helhetsbedømmelse må være avgjørende. En må ikke fortape seg i detaljene. Ved denne bedømmelsen må det blant annet sees hen til de utviklings-kostnader Setec hadde og som Helifuel må ha utnyttet. Videre må det sees hen til at anleggene selskapene produserte i utgangspunktet var like. At de senere har blitt mer ulike er uten betydning. Forannevnte ga Helifuel en «flying start» og viser illojal og rettsstridig opptreden hos Helifuel.

Helifuel, Østensvik og Kallevik må identifiseres med hverandre. Det finnes tilstrekkelig å vise til at Østensvik og Kallevik var stiftere og eiere av Helifuel.

Setec har lidt et økonomisk tap på totalt minst 1.500.000 kroner som følge av Helifuel, Østensvik og Kallevik sine illojale rettsstridige og ansvarsbetingende handlinger. Deler av beløpet - ca kr 200.000 - refererer seg til sparte utviklings- eller markedsføringskostnader. Ved erstatnings-utmålingen må det tas i betraktning at det var umulig for Setec å foreta tilpasninger i den korte tid som sto til rådighet. Erstatningen kan da ikke settes ned eller falle bort på grunn av manglende tilpasning.

De ankende parter må være forpliktet til å erstatte kontraktsummen minus varekostnad og for øvrig minst 40% av kontraktsummen. Det er et poeng her at erstatningen skal ha et pønalt preg og virke preventiv. Lagmannsretten må i tilfelle «skjønne oppover». Det vises også til at Helifuel for sitt eget vedkommende opererer med 36-40% fortjeneste.

Det foreligger åpenbart årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tap Setec har lidt.

For øvrig er såvel Østensvik som Kallevik eiere og således næringsdrivende i markedsførings-lovens forstand.

Når det særskilt gjelder Kallevik må han uansett identifiseres med Helifuel og Østensvik sine handlinger.

Det kan for øvrig vises til «Viking-dommen», Rt-1990-607 og senere rettspraksis som bekrefter det syn som ble lagt til grunn der. Erstatningen må fastsettes skjønnsmessig.

Setec må gis fullt medhold.

Det anføres for øvrig at brudd på markedsføringsloven §1 representerer et selvstendig ansvarsgrunnlag uavhengig av eventuelle brudd mot spesialbestemmelsene i loven.

Det ble nedlagt slik påstand i anken og motanken:

1. Helifuel AS, Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik dømmes en for alle - alle for en til å betale erstatning til Setec AS etter rettens skjønn, begrenset oppad til kroner 1.500.000 - kronerenmillionfemhundretusen 00/00.

2. Helifuel AS, Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik dømmes en for alle - alle for en til å erstatte Setec AS sine saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.

Lagmannsretten skal bemerke:

Lagmannsretten legger til grunn at det foreligger en alminnelig og ulovfestet lojalitets- og troskapsplikt i ansettelsesforhold. Et utslag av dette prinsippet finner vi i straffeloven §275 og §276. Prinsippet er lagt til grunn i arbeidsrettslig teori. Det foreligger ikke forhold i den aktuelle bransjen som kan medføre at det stilles mindre strenge krav til arbeidstakernes lojalitet.

Lagmannsretten legger videre til grunn at markedsføringsloven §1 kan anvendes på arbeidstakere som tar sikte på å slutte i en bedrift for å begynne egen virksomhet når de i ansettelsestiden etablerer næringsvirksomhet som foretar konkurransehandlinger. I ansettelsestiden vil bestemmelsen ha mindre selvstendig betydning fordi arbeidstakernes handlefrihet vil være begrenset av vedkommendes lojalitets- og troskapsplikt overfor arbeidsgiveren i tråd med prinsippet nevnt over. Etter at arbeidsforholdet er brakt til opphør vil markedsføringsloven §1 ha selvstendig betydning. Nevnte generalklausul supplerer spesialbestemmelsene i markedsføringsloven og andre lover av konkurranserettslig betydning. Generalklausulen kan anvendes uavhengig av om tilfellet saklig sett også reguleres av en spesialbestemmelse. Markedsføringsloven §1, første ledd forbyr i næringsvirksomhet å foreta handling som strider mot «god forretningskikk næringsdrivende imellom».

I anledning ovennevnte viser lagmannsretten til høyesterettsdommene inntatt i Rt-1990-607 og Rt-1998-1315.

Setec hevder å ha et erstatningskrav mot Helifuel, Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik. Tre grunnvilkår må være oppfylt for å konstatere slikt erstatningsansvar. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og være årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og tapet. Vilkårene er kumulative og de tre nevnte grunnvilkår må derfor alle være oppfylt for at erstatningsansvar skal kunne idømmes. Dersom ett av vilkårene ikke skulle være oppfylt er det unødvendig for lagmannsretten å gå grundig inn på om de øvrige vilkår for erstatning er innfridd i dette tilfellet. Lagmannsretten har funnet grunn til å nevne disse enkle utgangspunkter fordi det under saksforberedelsen og ankeforhandlingen er fokusert sterkt på ett av vilkårene, nemlig ansvarsgrunnlag - samtidig som de øvrige - tilsvarende sentrale - grunnvilkår i mindre utstrekning er problematisert og behandlet.

Lagmannsretten finner ikke bevist at Setec er påført skade eller har lidt et økonomisk tap som følge av handlinger eller unnlatelser fra Helifuel AS, Bjørn Kallevik eller Oddvar Østensvik sin side. Dette grunnvilkåret for erstatning er således ikke oppfylt og Helifuel AS, Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik blir således å frifinne.

Setec AS har ikke fremlagt prosjektregnskap for noen leveranser. Slike prosjektregnskap kunne anskueliggjort om Setec i den aktuelle perioden ville ha hatt fortjeneste på gjennomføringen av kontrakter om levering av Helifuel-anlegg. Setec har heller ikke tilbudt bevis i form av parts- eller vitneforklaringer vedrørende fortjeneste knyttet til konkrete gjennomførte kontrakter. Mangelen på slik bevisførsel knytter seg til samtlige driftsår, og således blant annet til årene 1996 og 1997. Setec har opplyst at selskapet - istedetfor prosjektregnskap - gjennomfører etterkalkulasjon av prosjektene. Setec har likevel ikke fremlagt noen form for dokumentasjon for slik etterkalkulasjon og har ikke tilbudt parts- eller vitneforklaringer om dette vedrørende konkrete, gjennomførte kontrakter. Det foreligger således for lagmannsretten ingen konkrete opplysninger knyttet til mulig fortjeneste som følge av oppfyllelse av aktuelle kontrakter for noe driftsår sitt vedkommende, og således heller ikke for årene 1996 og 1997. Uten at lagmannsretten legger noen avgjørende vekt på det og uten at det er grunn til å gå i detalj, viser lagmannsretten også til at Setec sine årsregnskaper for den aktuelle perioden dels viser underskudd og dels svært beskjeden fortjeneste sammenholdt med omsetningen. Årsregnskapene gir isolert sett ingen sikre holdepunkter for å konkludere med at aktuelle kontrakter ikke ville ha gitt noen fortjeneste, men når Setec verken ved fremleggelse av alternativ dokumentasjon eller ved parts- eller vitneforklaringer tilbyr bevis som svekker det inntrykk som skapes ved gjennomgang av regnskapene, finner lagmannsretten grunn til å legge noe vekt på dem. At Helifuel i sin forretningsplan opererer med fortjeneste i størrelsesorden 36-40% kan åpenbart ikke være avgjørende. Tilsvarende gjelder den fortjeneste Helifuel måtte ha hatt på gjennomføringen av aktuelle kontrakter i den perioden tvisten knytter seg til. Det finnes i denne sammenheng tilstrekkelig å vise til at konstnadsnivået i Helifuel i den aktuelle perioden avviker vesentlig fra det tilsvarende nivået i Setec. Setec har for øvrig påberopt at Statoil ved en anledning nylig gikk med på å betale erstatning tilsvarende 40% av kjøpesummen etter en avtale som ble kansellert. Lagmannsretten legger til grunn at kanselleringen fant sted etter et ønske fra Statoil's side og ikke som en konsekvens av vesentlig kontraktsbrudd fra Setec sin side. Statoil hadde således ikke grunnlag for å gå fra avtalen. Forklaringen gjelder således en minnelig ordning mellom Statoil og Setec, og kan ikke sees å gi uttrykk for noe bestemt med hensyn til eventuell fortjeneste knyttet til kontrakten.

Lagmannsretten presiserer at det ikke finnes bevist at Setec er påført skade eller tap i form av tilretteleggings- eller markedsføringskostnader eller andre tilsvarende kostnader. Synspunktet fra Setec sin side er for øvrig på dette punkt i hovedsak at Helifuel må ha spart slike kostnader. Setec har fremmet krav i form av erstatning, og synspunktet er i en slik sammenheng helt forfeilet. Setec har på dette punkt i realiteten ikke engang påstått at selskapet har blitt påført skade eller lidt økonomisk tap. Det er i realiteten en eventuell fordel hos Helifuel som kreves erstattet. Dette er en anførsel som ikke engang i prinsippet kan føre frem. Det er ikke gjort gjeldende at kravet må føre frem for eksempel som vederlagskrav etter mer kontraktsrettslige synspunkter. Lagmannsretten behøver derfor ikke drøfte dette særskilt, men nevner likevel at en slik anførsel i dette tilfelle ikke ville ført frem. Lagmannsretten finner i denne sammenheng grunn til å nevne at det tidligere i prosessen har vært gjort gjeldende et vesentlig større erstatningskrav knyttet til slike tilretteleggings-, markedsførings- eller andre tilsvarende kostnader. Lagmannsretten legger til grunn at det har foranlediget et ikke ubetydelig arbeid for de ankende parter og prosessfullmektigen deres. Det er grunn til å nevne dette fordi det har betydning for saksomkostningsavgjørelsen.

Ettersom lagmannsretten ikke finner bevist at Setec er påført noe relevant økonomisk tap, blir de ankende parter som tidligere nevnt å frifinne. Det er således ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til om det i dette tilfelle foreligger ansvarsgrunnlag, og det er heller ikke påkrevet å vurdere årsaksspørsmålet. Ettersom partene gjennom sine anførsler og sin bevisførsel har fokusert sterkt på spørsmålet om ansvarsgrunnlag, finner lagmannsretten grunn til å komme med sine hovedsynspunkter i den forbindelse.

Lagmannsretten finner ikke bevist at noen av de ankende parter har opptrådt illojalt eller på annen måte rettsstridig overfor Setec. Lagmannsretten finner således bl.a ikke bevist at Bjørn Kallevik eller Oddvar Østensvik har opptrådt i strid med sin lojalitets- og troskapsplikt overfor Setec. Det foreligger således ikke ansvarsgrunnlag i forhold til noen av de ankende parter.

Lagmannsretten finner i denne sammenheng ikke bevist at Bjørn Kallevik eller Oddvar Østensvik tok med seg dokumentasjon i form av kopi av kvalitetssikringsmanual, kontrakter, tilbud, kundelister, referanselister, telefonlister eiet av Setec eller annen tilsvarende dokumentasjon. Kallevik og Østensvik har erkjent at de ved fratreden tok med seg sine private telefonlister. Setec har ikke ført bevis for å ha eiendomsretten til disse listene, og har heller ikke ført bevis for hva listene inneholder.

Lagmannsretten finner ikke bevist at det forelå noen forutgående avtale om å stifte konkurrerende virksomhet på det tidspunkt Kallevik og Østensvik sa opp sine stillinger i Setec. Når det gjelder Kallevik legges det til grunn at slik avtale først ble inngått i månedsskiftet november/desember 1996, og således i tilknytning til hans fratreden i Setec. Når det gjelder Østensvik finnes bevist at han hadde planer om å etablere egen virksomhet på oppsigelsestidspunktet, og at planene ble konkretisert ved en avtale om å etablere Helifuel i november 1996. Slik lagmannsretten ser det, har Østensvik - utfra det han hadde kjennskap til - på oppsigelsestidspunktet gitt tilstrekkelige opplysninger til Setec. Det vises til at han i selve den skriftlige oppsigelsen har opplyst at han tar sikte på å starte egen virksomhet, og til at han til daglig leder Geir Endresen muntlig opplyste at det gjaldt virksomhet i samme bransje. Det vises også til at Østensvik i oppsigelsen og muntlig tok opp spørsmålet om han skulle fortsette med de arbeidsoppgaver i selskapet han så langt hadde skjøttet, eller om han burde omplasseres til annet arbeid. At Setec ikke fullt ut kan ha oppfattet og heller ikke forholdt seg adekvat til de opplysningene som ble gitt, kan ikke lastes Østensvik. Det ligger for øvrig i forannevnte at lagmannsretten ikke finner bevist at det ble inngått noen avtale om å stifte Helifuel i august/september 1996 slik ankemotparten har anført.

Lagmannsretten finner ikke bevist at Helifuel til bankforbindelser eller andre i desember 1996 har opplyst at selskapet har sikret kontrakter i størrelsesorden 2,3-2,4 mill. Lagmannsretten legger til grunn at slike opplysninger først ble gitt ultimo februar 1997.

Lagmannsretten finner ikke bevist at Østensvik opptrådte i strid med sin lojalitets- og troskapsplikt overfor Setec i tilknytning til Rolf Nygård sin utarbeidelse av den såkalte «business- plan». Det legges til grunn at det i utgangspunktet var tale om en semester- eller hovedoppgave Rolf Nygård måtte utarbeide som MBA-student i USA. Det legges videre til grunn at de opplysninger Oddvar Østensvik i denne forbindelse ga til Rolf Nygård var av generell karakter, og at besvarelsen - som senere ble forretningsplanen for Helifuel - i det vesentlige er et resultat av studier og arbeid fra Rolf Nygård sin side.

Lagmannsretten finner ikke bevist at de anlegg Helifuel produserte eller på annen måte utførte arbeid i tilknytning til kan anses som «blåkopier» eller for øvrig har slike likhetstrekk med de anlegg Setec produserte i den aktuelle perioden at det kan gi grunnlag for å konkludere med at noen har opptrådt illojalt eller i strid med sin troskapsplikt eller på annen måte rettsstridig overfor Setec. Lagmannsretten legger i denne forbindelse avgjørende vekt på de opplysninger sivilingeniør Arne Kinn ga i sin forklaring for lagmannsretten. Nevnte vitne har gjennomgått relevante anlegg og tegninger og kunne påvise en rekke til dels vesentlige ulikheter med hensyn til valg av tekniske løsninger og med hensyn til valg av komponenter/kvaliteter. At det også finnes paralleller mellom helifuelanlegg produsert av Setec og Helifuel, mener lagmannsretten i det vesentlige må skyldes de krav Helikopterservice AS i sine spesifikasjoner har oppstillet for slike anlegg. Videre antas likhetstrekkene å ha sin bakgrunn i de mer generelle tekniske ferdigheter og kunnskaper ansatte i Helifuel hadde. Det er enighet mellom partene om at det ikke kan være rettsstridig å utnytte slike mer almenne ferdigheter.

Lagmannsretten kan ikke se at noen av de ankende parter har opptrådt illojalt, i strid med sin troskapsplikt eller på annen måte rettsstridig ved å sende ut generell informasjon om Helifuel til potensielle kunder. Slik dette er presentert for lagmannsretten, består informasjonen i hovedsak i å informere om selskapets eksistens, om hva selskapet kan levere og om den erfaring sentrale medarbeidere har. Det er ikke gitt uriktig informasjon, og lagmannsretten kan ikke se at den informasjon som er gitt er misvisende.

Lagmannsretten finner det ikke bevist at Østensvik, mens han ennå var ansatt i Setec, oppfordret inspektør Sven Vennestrøm i Helikopterservice AS å anbefale Helifuel i anledning et bestemt arbeid. Oppfordringen skal ha vært gitt muntlig av Østensvik til Vennestrøm under en biltur etter endt inspeksjon hvor begge deltok. Det fremkom under bevisførselen for lagmannsretten at Vennestrøm og Østensvik i mange år har hatt omfattende kontakt gjennom korrespondanse, pr. telefon og ved personlige møter. Kontakten mellom dem fant sted mens Østensvik ennå var ansatt i Setec, og fortsatte etter at Østensvik var gått over i Helifuel. Opplysningen om at Østensvik skal ha kommet med en oppfordring som nevnt - og som i tilfelle utvilsomt måtte anses illojal i forhold til Setec - ble gitt ca 4 år etter at uttalelsen skal ha falt og bortimot 4 år etter at Østensvik tiltrådte sin stilling i Helifuel. Det foreligger, slik lagmannsretten ser det, betydelig risiko for at vitnet Vennestrøm tar feil av tidspunktet for når uttalelsen falt. Det foreligger ikke tilstrekkelig bevis for å legge til grunn at Østensvik kom med uttalelsen mens han ennå var ansatt i Setec.

De forhold som er behandlet i det to foregående avsnitt, har i følge Setec uansett ikke ledet til noe konkret økonomisk tap. Lagmannsretten har derfor ikke funnet grunn til å gå mer detaljert inn på forholdene.

Lagmannsretten finner ikke bevist at Helifuel, Kallevik eller Østensvik har opptrådt illojalt eller på annen måte rettsstridig overfor Setec i forhold til prosjektet «Bideford-Dolphin». Lagmannsretten legger til grunn som bevist at Setec, som tidligere hadde inngitt et tilbud, innga et nytt tilbud etter at Helifuel hadde avgitt sitt tilbud. Lagmannsretten finner ikke bevist at Helifuel eller noen av de forannevnte var kjent med hvilket tilbud Setec tok sikte på å komme med, og det finnes således ikke bevist at Helifuel baserte seg på Setec's reviderte tilbud. Lagmannsretten finner for øvrig uansett ikke bevist at Setec ville ha fått noen kontrakt om Helifuel helt ut hadde avstått fra å komme med tilbud. Lagmannsretten viser her særlig til at prosjektet i den kritiske fasen såvel eksternt som internt ble overført til nye ledere og beslutningstakere. Lagmannsretten viser dessuten til at Setec og Helifuel henvendte seg til ulike selskaper og kontaktpersoner og til at tilbudene fra Setec og Helifuel baserer seg på ulike tekniske utforminger.

Lagmannsretten finner ikke bevist at Helifuel, Kallevik eller Østensvik har opptrådt illojalt eller på annen måte rettsstridig overfor Setec i anledning prosjektet «Berge-Hugin». Lagmannsretten legger til grunn som bevist at tilbudene fra Setec og Helifuel ikke er sammenlignbare fordi omfanget av tilbudte varer og tjenester er ulikt, og fordi det er ulikheter knyttet til prisfastsettelsen i de to tilbudene. Videre viser lagmannsretten til at verken tilbudet fra Setec eller tilbudet fra Helifuel ble akseptert. Lagmannsretten finner ikke bevist at Setec ville ha fått kontrakten om Helifuel ikke hadde inngitt noe tilbud. Det vises her til at det kun var en leverandør som fikk kontrakt på leveranser til begge prosjektene («Berge-Munin» og «Berge-Hugin»). Endelig viser lagmannsretten til at den kontrakt Helifuel til slutt inngikk i anledning «Berge-Hugin» galdt noe annet enn de opprinnelige tilbudene, nemlig en modifisering av et gammelt helifuelanlegg produsert av et annet selskap. Det vises i denne sammenheng til at initiativet til dette ikke kom fra Helifuel, men fra Den norske Stats Oljeselskap ASA via Aker. Setec for sitt vedkommende var aldri involvert og ga aldri noe tilbud i anledning modifisering av nevnte anlegg. Utviklingen lå utenfor Helifuel sin kontroll, og utenfor forventningene såvel hos Helifuel som hos Setec.

Ettersom lagmannsretten har kommet til at det verken foreligger økonomisk tap eller ansvarsgrunnlag er det ikke aktuelt å komme med bemerkninger vedrørende årsakssammenheng.

Anken fra Helifuel, Kallevik og Østensvik har etter dette ført frem fullt ut, og Setec bør i overens-stemmelse med hovedregelen tilpliktes å erstatte de ankende parters saksomkostninger såvel for herredsretten som for lagmannsretten, jfr tvistemålsloven §180, 2. ledd jfr tvistemålsloven §172, 1. ledd. Lagmannsretten har vurdert om det skulle være grunnlag for å oppheve omkostnings-ansvaret, men det foreligger knapt noe som kan tilsi det og unntak bør under ingen omstendigheter gjøres i dette konkrete tilfelle. De ankende parter har samlet krevet seg tilkjent kr 715.159,- til dekning av saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten. Kravet - så langt det refererer seg til saksomkostninger i anledning herredsrettens behandling - beløper seg til kr 183.513,-. Det er tatt hensyn til at Torleif Djønne ble frifunnet i herredsretten og trukket ut et beløp på kr 15.000,- i den forbindelse. Lagmannsretten har ikke mottatt innsigelser vedrørende omkostningene knyttet til herredsrettens behandling, og lagmannsretten har for sitt vedkommende intet å bemerke. Salær i anledning behandlingen i lagmannsretten er oppgitt å utgjøre kr 294.500,-. I tillegg er det krevet dekning av rettsgebyr m.v. og merverdiavgift. Lagmannsretten ser ingen grunn til å gå nærmere inn på de postene. Dessuten har de ankende parter krevet dekket kr 75.000,- under henvisning til at saken har medført betydelig merarbeid for Helifuel, Kallevik og Østensvik. Helifuel krever i denne forbindelse dekning med kr 50.000,- mens Kallevik og Østensvik krever dekket kr 12.500,- hver. Lagmannsretten finner bevist at saken har medført ekstraordinært merarbeid for Helifuel, Kallevik og Østensvik. Setec har fremsatt et betydelig antall anførsler uten å undersøke hvorvidt anførslene lar seg underbygge på en tilfredsstillende måte, og/eller uten å foreta noen form for undersøkelse i forkant. Som det fremgår av premissene over har lagmannsretten ikke funnet noe av det Setec har gjort gjeldende tilstrekkelig underbygget. I motsetning til det en må forvente når det fremsettes omfattende krav om erstatning og senere anlegges søksmål, har Setec bare i meget beskjeden utstrekning forsøkt å føre bevis for sine svært alvorlige påstander. Det er tvert imot Helifuel, Kallevik og Østensvik som har måttet undersøke forholdene og komme med aktuelle bevistilbud. Den fremgangsmåten Setec har benyttet anses helt utilfredsstillende og uholdbar, og har tvunget Helifuel, Kallevik og Østensvik til å utføre arbeid langt utover det som må påregnes i anledning sivile søksmål. Lagmannsretten finner det tilstrekkelig sannsynliggjort at Helifuel, Kallevik og Østensvik minst har pådradd seg saksomkostninger på til sammen kr 75.000,- i anledning forannevnte. Kravet om dekning av disse saksomkostningene tas til følge. Lagmannsretten har ikke mottatt innsigelser til omkostningsoppgaven fra Helifuel, Kallevik og Østensvik. Lagmannsretten har vurdert om salærkravet eller andre deler av saksomkostningene bør reduseres, men kan ikke se at det skulle være grunn til det. Lagmannsretten mener - blant annet under henvisning til de momenter som fremgår foran - at de samlede saksomkostninger avspeiler det som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført og at omkostningene står i et rimelig forhold til sakens art og omfang. Kravet tas etter dette til følge i sin helhet.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Helifuel AS, Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik frifinnes.

2. Innen 2 -to- uker betaler Setec AS kr 183.513, - - kroneretthundreogåttitretusenfemhundreogtretten - til dekning av Helifuel AS, Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik sine saksomkostninger for herredsretten og kr 531.646,- - kronerfemhundreogtrettientusensekshundreogførtiseks - til dekning av Helifuel AS, Bjørn Kallevik og Oddvar Østensvik sine saksomkostninger for lagmannsretten, med tillegg av den til enhver tid gjeldende morarente etter forsinkelsesrenteloven §3 fra forfall til betaling skjer.