LH-1999-824
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-28 |
| Publisert: | LH-1999-00824 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tana og Varanger herredsrett nr. 99-390 D - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00824 K. |
| Parter: | Kjærende part: Metal Impeks LLC, USA v/avd. 193015 St Petersburg, Russland (Prosessfullmektig: Advokatfullmektig Vidar Zahl Arntzen, Vadsø). Kjæremotpart: Barencnord, Murmansk, Russland |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Nafstad. Lagdommer Bård Gaarder. Lagdommer Synnøve Nordnes |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §181 |
Saken gjelder saksomkostningsavgjørelse.
Metal Impeks LLC begjærte 14 juli 1999 arrest i skipet Kozlovo. Begjæringen ble tatt til følge av Tana og Varanger namsrett ved kjennelse av 15 juli 1999 med slik slutning:
1. Arrest gis i skipet «Kozlovo», p.t. beliggende i Kirkenes, til sikring av Metal Impleks LLCs krav mot Barencnord, stort USD 67.863,46 med tillegg av 1% rente pr. dag fra 08.07.99 og til betaling skjer, samt NOK 7.101,- med tillegg av 12% rente p.a. fra forfall og til betaling skjer.
2. Arresten iverksettes umiddelbart.
3. Saksøkte erstatter saksøkers omkostninger i forbindelse med begjæringen med NOK 7.101,- innen to - 2 - uker etter forkynnelsen.
Om saken for øvrig vises til namsrettens kjennelse.
Metal Impeks LCC har rettidig påkjært saksomkostningsavgjørelsen idet det hevdes at det foreligger saksbehandlingsfeil og at avgjørelsen er i strid med loven.
Utgangspunktet er at salæromkostningene skal dekkes jf tvistemålsloven §176. Det vises til Scheis kommentarutgave 1 bind s 369 og Skoghøy «Tvistemål» s 1013.
Salærsatsen på kr 800 per time som er brukt, er ikke en høy sats, men ligger i nedre skikt sett på landsbasis. Namsretten har misforstått salærnormen når nedskjæringen er begrunnet i bruk av for mange timer i relasjon til høy timepris.
Det forbrukte timetall må anses for moderat i forhold til at det er russiske klienter, med samtaler på engelsk og oversettelse ved russisk tolk. Totalt er ikke et salærkrav på kr 8.000 urimelig eller unødvendig mye for å få saken betryggende utført.
Det tas avstand fra de teoretiske konstruksjoner vedrørende forståelsen av salæroppgaven, slik disse framkommer i kjennelsen.
Det er nedlagt slik påstand:
1. Tana og Varanger namsretts kjennelse i sak 99-390 D pkt 3 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Metal Impeks LLC tilkjennes omkostninger ved dette kjæremål med kr 4.780,-.
Barencord har ikke framkommet med kommentarer i anledning kjæremålet.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet må forkastes.
Det bemerkes at kjæremålet er erklært med hjemmel i tvistemålsloven §181 annet ledd, og at rettens kompetanse er begrenset til å prøve om namsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven.
Namsretten har begrunnet sin omkostningsavgjørelse slik:
Saksøker har lagt ned påstand om tilkjenning av saksomkostninger med kr 12.500,-, senere justert til kr 11.101,- hvorav kr 8.000,- er salær og det resterende refererer seg til rettsgebyr og utgifter til tolk. Salærkravet utgjøres av 10 timer a kr 800,-, hvorav til sammen fem timer har gått med til samtale med klient, fire timer til utarbeidelse av begjæring og etterfølgende prosesskrift og en time etterarbeid. Retten finner at den benyttede timesats ikke står i et rimelig forhold til tidsbruken, idet det må kreves at en prosessfullmektig med en såvidt høy timesats bruker adskillig mindre enn 10 timer på en begjæring av det aktuelle omfang. For eksempel synes fem timers samtale med klient å være urimelig mye, det samme gjelder for utarbeidelse av begjæringen med støtteskriv. Retten finner at etter dette at salærkravet passende kan halveres. I tillegg kommer utgifter til tolk og rettsgebyr, slik at samlede omkostninger så langt for namsretten utgjør kr 7.101,-.
Namsretten har for øvrig merknader vedrørende opprinnelig omkostningskrav på kr 12.500, knyttet til omkostningskrav i begjæringen av 14 juli 1999 på kr 10.000, økt til kr 12.500 i prosesskriv dagen etter, og senere, ved krav om redegjørelse, redusert til kr 11.101 uten nærmere begrunnelse.
Namsretten har skjønnsmessig satt ned salæret som er forlangt, i det tidsforbruket sett i sammenheng med timepris er funnet vesentlig for høyt. Det krav som er framsatt antas å være det beløp som prosessfullmektigen vil kreve av sin klient. Dette kravet er vegledende for retten, jf tvistemålsloven §176 annet ledd, men ekskluderer ikke det skjønn som retten er pålagt å foreta etter bestemmelsens første ledd.
Sakens kompleksitet, rettslig og faktisk, og hvilket forarbeid som må anses for å ha vært nødvendig, er sentrale momenter i vurderingen av om salærkravet skal kunne kreves belastet motparten. I denne sammenheng må retten vurdere om den finner kravet urimelig høyt, og i så tilfelle bare ta med salær av rimelig størrelse i omkostningsfastsettelsen. Når det ikke fastsettes salær i henhold til salærforskriften, er ikke timeforbruket eller timesatsen isolert sett, av avgjørende betydning. Det er selve salærkravet som må vurderes, jf kjennelse inntatt i Rt-1985-1027 flg, hvilket også namsretten her har gjort. Om en prosessfullmektig eksempelvis bruker unødig lang tid, vil hans salærkrav kunne bli urimelig høyt dersom han fakturerer alle timene med samme timesats som normalt nyttes av prosessfullmektig som har et rimelig tidsforbruk i saker av samme art.
Lagmannsretten har, som nevnt, begrenset kompetanse i kjæremålssaken. Retten kan prøve om utgiftene er av slik art at de kan kreves erstattet, men ikke om utgiftene i det konkrete tilfelle har vært nødvendige, se Schei, Tvistemålsloven, 2 utgave s 584 og nevnte kjennelse inntatt i Rt-1985-1027. Namsrettens premisser er tilstrekkelige til at lagmannsretten kan konstatere at den har lagt riktig vurderingstema til grunn. Det konkrete skjønn retten har utøvet i denne sammenheng, kan lagmannsretten ikke prøve. Lagmannsretten finner i denne sammenheng heller ikke at selve skjønnsutøvelsen eller «nødvendighetsvurderingen» framtrer som vilkårlig, uforsvarlig eller klart urimelig. Avgjørelsen er fullt ut tilstrekkelig og tilfredsstillende begrunnet.
Lagmansretten kan ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil i forbindelse med fastsettelsen av omkostningene. Omkostningsavgjørelsen kan ikke ses å være i strid med loven eller dens system, og kjæremålet blir å forkaste.
Kjæremotparten har ikke hatt omkostninger eller krevd omkostninger dekket.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.