RG-1988-940
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-03-04 |
| Publisert: | RG-1988-940 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 4. mars 1988 i ankesak nr.105/87 hl.nr.153/87 |
| Parter: | Ankende part: Securitas A/S v/ styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Tore A. Gjone, Oslo). Motpart: 1) Jon T. Myrlid, 2) Øivind Hasle (Prosessfullmektig: Advokat Knut Rognlien, Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Christian Borchsenius, formann. Lagdommer Trygve Lange-Nielsen. Lagdommer Nils Moe |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §161, §172, §180 |
Jon T. Myrlid og Øivind Hasle ble 30. mai 1983 sammen med to andre sagt opp fra sine stillinger i Securitas A/S. De hadde bl.a. som oppgave å tømme parkometre og bakgrunnen for oppsigelsen var at de hadde puttet løsmynter fra parkometrene i egne lommer. De 4 anla sak for Oslo byrett, som den 29. desember 1983 avsa dom og kjennelse med slik konklusjon:
Domsslutning:
"1. Securitas A/S ved styrets formann frifinnes.
2. Saksomkostninger ilegges ikke."
Slutning:
"1. Påstand om at saksøkerne skal fratre sine stillinger under eventuell videre behandling av saken, tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger ilegges ikke."
Byrettens kjennelse ble stadfestet ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 16. mai 1984. Dommen ble bragt inn for Eidsivating Lagmannsrett, som avsa dom den 13. desember 1984 med slik slutning:
"1. Oslo byretts dom av 29. desember 1983 stadfestes.
2. Securitas A/S v/ styrets formann dømmes til å betale hver av de ankende parter Jon Terje Myrlid, Kåre Jacobsen og Øivind Hasle erstatning svarende til deres tariffmessige lønn som vektere regnet fra lønnsutbetalingene ble stanset og inntil nærværende sak er rettskraftig avgjort. Securitas A/S frifinnes for krav om erstatning for tort og svie.
3. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
Dommen ble anket til Høyesterett av begge parter.
Ved kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg av 26. mars 1985 ble anke til Høyesterett nektet fremmet.
Lønnsutbetalingene ble stanset 19. juli 1984 med den begrunnelse at de fire ikke hadde samtykket i omplassering innen bedriften. Lagmannsrettens avgjørelse bygget på det syn at dette måtte sidestilles med en uberettiget avskjed.
Etter den nevnte kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg etterbetalte Securitas A/S lønn fra 19. juli 1984 til 13. januar 1985, nemlig en måned etter datoen for lagmannsrettens dom. De oppsagte mente å ha krav på lønnsutbetaling frem til dato for Kjæremålsutvalgets kjennelse 26. mars 1985. Myrlid og Hasle reiste ved stevning av 17. mars 1986 sak med påstand om utbetaling av lønn for tiden 13. januar til 26. mars 1985. Oslo byrett avsa 21. oktober 1986 dom med slik domsslutning:
"1. Securitas A/S forpliktes til å betale Jon T. Myrlid kr. 29287,- og Øivind Hasle kr. 29287,-, begge med tillegg av 15 % morarente fra 26. mars 1985 og 18 % morarente fra 20. desember 1985 til betaling skjer.
2. Securitas A/S betaler sakens kostnader med kr. 8000,- .
Oppfyllelsesfristen er 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse."
Byretten har sett det slik at saken ikke var rettskraftig avgjort før ved Kjæremålsutvalgets kjennelse. Saksforholdet fremgår forøvrig av byrettens dom. Securitas A/S har påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett og under ankeforhandlingen nedlagt slik påstand:
"1. Securitas A/S frifinnes mot å betale Jon T. Myrlid kr. 4185, og Øivind Hasle kr. 4185,-, begge med tillegg av 15 % morarente fra 21. januar 1985 og 18 % morarente fra 20. desember 1985 frem til betaling skjer.
2. Securitas A/S tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."
Kr. 4185,- tilsvarer lønn i tiden 13. januar - 21. januar 1985, da fristen for å påanke lagmannsrettens dom utløp.
Jon T. Myrlid og Øivind Hasle har tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand:
"1. Oslo byretts dom av 21. oktober 1986 stadfestes.
2. Securitas A/S forpliktes til å betale sakens kostnader for lagmannsrett til Jon T. Myrlid og Øivind Hasle."
Securitas A/S har som ankende part gjort gjeldende at byrettens rettsanvendelse er uriktig når den har fortolket domsslutningen i lagmannsrettens dom av 13. desember 1984 slik at saken ikke var rettskraftig avgjort ved ankefristens utløp. Stort sett gjøres gjeldende de samme anførsler som for byretten.Når Myrlid og Hasle ikke påanket domsslutningens pkt. 1, ugyldighetsspørsmålet, falt retten til å stå i stillingen bort og dermed også grunnlaget for krav om lønn. "Nærværende sak" i lagmannsrettens domsslutning må ta sikte på hovedspørsmålet i saken, nemlig om oppsigelsene var gyldige eller ikke. Når ugyldighetsspørsmålet ikke er påanket faller lønnsforpliktelsen bort.
Domsslutningen må tolkes i lys av partenes påstander og anførsler i den første lagmannsrettssak. Påstanden fra Myrlid og Hasle kan ikke forstås dithen at de skal ha lønn uten arbeidsplikt. Det ville være å gi erstatning for tort og svie og det er Securitas A/S frifunnet for. Når lagmannsretten gav erstatning for lønnstap inntil saken var rettskreftig avgjort, må det sees i sammenheng med bestemmelsen i arbeidsmiljøloven §61 nr 4 som begrenser arbeidstakernes rett til å stå i stillingen til saken er rettskraftig avgjort.
Ankemotparten gjør gjeldende at det i deres anke til Høyesterett ikke lå noen frafallelse direkte eller indirekte av kravet på løpende lønn. Den tilkjente erstatning var basert på urettmessig avskjed og var således ikke avhengig av at de fortsatte i sine stillinger. Det er bare slått fast at de ikke har fått tilvist arbeide de hadde krav på. Det er gitt erstatninger for kontraktsbrudd og ikke fastsatt lønn for en arbeidsprestasjon.
Forutsetningen for anken med krav om billighetserstatning, var at oppsigelsene var ugyldige. Dette måtte Høyesterett ta prejudisielt standpunkt til. Saksøkerne var ikke interessert i gjeninntreden etter lagmannsrettens dom, men dette har ikke betydning for retten til erstatning etter ankefristens utløp.
Dertil kommer at Securitas A/S anket over den pålagte erstatningsplikt. Det er inkonsekvent å mene at erstatningsspørsmålet var rettskraftig avgjort samtidig som man ønsket det prøvet av Høyesterett. Man unnlot å gjøre opp erstatningen før etter Kjæremålsutvalgets avgjørelse. Da må man ha ment at erstatningsspørsmålet ikke var rettskraftig avgjort.
Det er henvist til dom i RG-1984-856 og Rt-1983-1558.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan delvis tiltre byrettens premisser. Myrlids og Hasles ankeerklæring til Høyesterett av 21. januar 1985 gjelder i alt vesentlig et angrep på lagmannsrettens vurdering av gyldighetsspørsmålet. Forutsetningen for å kreve billighetserstatning i tillegg til den erstatning lagmannsretten hadde tilkjent, var at lagmannsrettens vurdering av gyldighetsspørsmålet ikke var riktig. På denne bakgrunn må det være en naturlig fortolkning av lagmannsrettens domsslutning å si at "nærværende sak" også gjaldt erstatningsspørsmålet. Hertil kommer at Securitas A/S nettopp hadde anket over erstatningsspørsmålet fordi selskapet mente at dets krav om omplassering var berettiget og at lagmannsretten på dette punkt hadde tatt feil. Også Securitas A/S 'anke taler derfor imot å anse saken som rettskraftig avgjort ved ankefristens utløp. I så fall burde lønnsutbetalingen ha skjedd ved utløpet av fristen.
Anken har ikke ført frem, og den ankende part må erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §180, første ledd. Det er levert salæroppgave. Det er ikke krevet erstatning for utlegg. Omkostningsbeløpet settes til kr. 12000,- i samsvar med oppgaven. Lagmannsretten er enig i byrettens omkostningsavgjørelse og stadfester også denne.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Securitas A/S til Jon T. Myrlid og Øivind Hasle 12.000 -tolvtusenkroner.
3. Oppfyllelsesfristen for punkt 1 og 2 er 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.