Hopp til innhold

RG-1997-274

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1996-04-16
Publisert: RG-1997-274 (43-97)
Stikkord: Sivilprosess
Sammendrag:
Saksgang: Kongsberg byrett Nr. 95-00365 A - Borgarting lagmannsrett LB-1996-00163 K.
Parter: Kjærende part: Henrik Hagen v/hjelpeverge Ole Hagen (Prosessfullmektig: Advokat Harald Hesselberg, Oslo). Kjæremotpart: Audun Graven (Prosessfullmektig: Advokat Jørgen H. Neumann, Kongsberg).
Forfatter: Lagdommer Johannes Smit, formann. Lagdommer Øystein Hermansen. Lagdommer Ingse Stabel
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §41, Vergemålsloven (1927) §15, §180, §90c, Forvaltningsloven (1967) §6


Saken gjelder kjæremål over avvisning av søksmål på grunn av manglende prosessdyktighet.

Henrik Hagen, representert ved hjelpeverge Ole Hagen, reiste ved stevning 6 november 1995 til Kongsberg byrett sak mot Audun Graven, med påstand om omstøtelse av salg av landbrukseiendom.

Byretten reiste ved brev av 7 november 1995 til partenes prosessfullmektiger spørsmål om saken måtte avvises. Det ble reist spørsmål ved om hjelpevergeoppnevnelsen var ugyldig på grunn av inhabilitet hos overformynderiet. Dessuten stilte byretten spørsmål ved Ole Hagens habilitet som hjelpeverge.

Etter at Henrik Hagens prosessfullmektig hadde kommet med bemerkninger, avsa byretten kjennelse 4 desember 1995, med slik kjennelse:

Saken avvises.

Sakens nærmere enkeltheter framgår av byrettens kjennelse.

Henrik Hagen v/hjelpeverge Ole Hagen har i rett tid påkjært byrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett, og har lagt ned slik påstand :

1. Saken fremmes.

2. Saksøker tilkjennes saksomkostninger for begge retter på Kr. 6.000,-.

Audun Graven har tatt til gjenmæle, og har lagt ned denne påstand:

1. Kjennelse avsagt av Kongsberg byrett i sak nr. 95-00365 A 4/12 1995 stadfestes.

2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger. Den kjærende part, Henrik Hagen v/hjelpeverge Ole Hagen har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Byretten har uriktig lagt til grunn at oppnevnelsen av Ole Hagen som hjelpeverge er en nullitet. Domstolene må respektere oppnevnelsesvedtaket fra overformynderiet så lenge det ikke er omgjort eller brakt inn for domstolprøvelse.

Det er uten grunnlag i sakens kjente faktum at advokat Jørgen H. Neumann var inhabil til å oppnevne Ole Hagen som hjelpeverge. Så langt den kjærende part kjenner til var det først på et senere tidspunkt at advokat Neumann første gang opptrådte som prosessfullmektig for Audun Graven. Det vises for øvrig til forvaltningsloven §6 fjerde ledd, og gjøres gjeldende at advokat Neumann ikke har latt seg påvirke av et mulig oppdrag for Graven da hjelpevergeoppnevnelsen fant sted. Videre anføres at det uansett er klart urimelig at kjærende part skal møtes med en inhabilitetsinnsigelse som i realiteten er knyttet til for ham ukjente forhold på motpartens side.

Ole Hagen har ikke interesser som strider mot Henrik Hagen, jf vergemålsloven §15. Ole Hagen har selv ingen interesser i at salget av eiendommen omstøtes. Den omstendighet at Ole Hagen kan være en av Henrik Hagens mange mulige slektsarvinger er ikke avgjørende. En konsekvens av ikke å godta Ole Hagen som hjelpeverge, er at slektninger etter loven ikke kan benyttes som hjelpeverger. Det er neppe i overensstemmelse med lovgivers mening.

Kjæremotparten, Audun Graven, gjør for lagmannsretten gjeldende at byrettens kjennelse er korrekt, både med hensyn til faktum og rettsanvendelse.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, og skal bemerke:

Det synes uomtvistet at Henrik Hagen selv ikke har prosessdyktighet til å opptre som saksøker i den aktuelle saken for byretten, og at sak således må reises på hans vegne av en lovlig stedfortreder. Lagmannsretten har ingen bemerkninger til dette, og viser for så vidt til de framlagte legeuttalelser samt det forhold at det er funnet grunn til å oppnevne hjelpeverge for Henrik Hagen.

Retten skal av eget tiltak påse at parten er prosessdyktig, og at en ikkeprosessdyktig part er representert ved sin lovlige stedfortreder, jf tvistemålsloven §41. Bestemmelsen må anvendes analogisk på en del tilfeller hvor den lovlige stedfortreder er inhabil til å handle i saken, jf Rt-1969-232 og Tore Schei: Tvistemålsloven I 93.

Etter vergemålsloven §90c gjelder bl.a. samme lovs §15 for den som oppnevnes som hjelpeverge. Hjelpevergen er således ugild til å handle for klienten når bl.a. hjelpevergen selv har en interesse som strider mot klientens. I slike tilfeller må det oppnevnes settehjelpeverge.

I mange tilfeller vil det være naturlig og riktig at slektninger til klienten oppnevnes som hjelpeverge, som har til oppdrag å vareta klientens interesser i sin alminnelighet eller enkelte særlige anliggender. Spørsmålet i denne saken er imidlertid om Ole Hagen har en slik tilknytning til den aktuelle sak at han ikke kan opptre som hjelpeverge i tvisten.

Ole Hagen er slektsarving til Henrik Hagen, som er barnløs. Byretten har feilaktig benevnt ham som søskenbarn, mens det korrekte er at Ole Hagen er nevø av Henrik Hagen. Han vil motta arv dersom Henrik Hagen faller fra, med mindre boet da er tomt eller det foreligger testament der arven disponeres på annen måte. Det er ikke opplyst at det nå foreligger testament. Det må legges til grunn at utfallet av søksmålet mot Audun Graven har betydning for hvilke utsikter til arv som Ole Hagen kan ha.

Ole Hagen har tidligere vist personlig engasjement vedrørende den aktuelle eiendomsoverdragelsen fra Henrik Hagen til Audun Graven, ved at han sammen med andre arvinger etter Henrik Hagen gikk til sak for å få overdragelsen omstøtt. Etter det opplyste ble søksmålet avvist av byretten på grunn av manglende rettslig interesse. Det må konstateres at Ole Hagen for sin del ønsket overdragelsen omstøtt.

Henrik Hagens interesse i saken kan være vanskelig å bedømme. Tvisten gjelder hans overdragelse i 1993 av slektsgården Østre Hagen til Audun Graven, som også er nevø av Henrik Hagen. I stevningen gjøres gjeldende at overdragelsen innebærer en økonomisk sett betydelig gave. De nærmere omstendigheter omkring og motiver for overdragelsen er ikke klarlagt for lagmannsretten. Det kan for øvrig reises spørsmål ved om Henrik Hagen i 1993 hadde rettshandelevne, noe som bestrides i stevningen.

Selv om disse spørsmål vedrørende Henrik Hagens interesser ikke er klarlagt, er lagmannsretten etter omstendighetene kommet til at Ole Hagen vil være inhabil til å opptre for Henrik Hagen i saken. Dette er et forhold som retten av eget tiltak må tillegge virkning, og byrettens kjennelse blir således å stadfeste.

Slik saken ligger an, er det ikke grunn til å ta stilling til spørsmålet om inhabilitet hos overformynderiet.

Lagmannsretten tilføyer at byretten hadde hatt mulighet til å utsette avgjørelsen av avvisningsspørsmålet, slik at mangelen med hensyn til lovlig stedfortreder var avhjulpet. Det framgår at overformynderiet har tatt skritt for å oppnevne settehjelpeverge for den aktuelle tvist. Imidlertid framgår av byrettens kjennelse at saksøkers prosessfullmektig ønsket avgjørelse av avvisningsspørsmålet uten å avvente oppnevnelse av ny hjelpeverge/settehjelpeverge. Det var etter omstendighetene ingen saksbehandlingsfeil av byretten å treffe avgjørelse i saken.

Kjæremålet har vært forgjeves, og Audun Graven må tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Det foreligger ikke særlige omstendigheter som tilsier unntak. Det tilkjennes skjønnsmessig kr 800.

Audun Graven framsatte ikke krav om dekning av omkostninger under byrettsbehandlingen, og det er da ikke grunnlag for å tilkjenne ham omkostninger for byretten. Påstanden i kjæremålstilsvaret forstås også slik at omkostningskravet er begrenset til kjæremålssaken.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Byrettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten dømmes Henrik Hagen v/Ole Hagen å betale til Audun Graven 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.