Rt-1931-17
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1931-01-10 |
| Publisert: | Rt-1931-17 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 3/1 s.a. |
| Parter: | Bjørnskinn kommune (advokat Henrik Bergh) mot Iver Olsen Furnes (overrettssakfører Sterri til prøve). |
| Forfatter: | Hanssen, Lie, Bang, Grette, Boye, Wærness, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Lov om utvidelse av lov om foreninger (1857) |
Dommer Hanssen: Ved dom avsagt 25 januar 1927 av den edsvorne fullmektig ved Vesteraalens sorenskriveri blev i nærværende sak kjent for rett: «Innstevnte Iver Olsen Furnes bør for citantskapet Bjørnskinn kommunes tiltale i denne sak fri at være. I saksomkostninger betaler innstevnte Iver Olsen til citantskapet Bjørnskinn kommune innen 15 dager efter dommens forkynnelse under adferd efter loven kr. 100».
Denne dom blev stadfestet ved Trondhjems overretts dom av 10 februar 1929 under ophevelse av sakens omkostninger for overretten. En av de voterende stemte dog for følgende konklusion: «Det forbud mot forretningens fremme som appellantskapet Bjørnskinn kommune i henhold til lov av 17 juni 1869 §2 nedla under en av innstevnte Iver Olsen Furnes begjært auksjon, paabegynt den 2 mai 1925, over en del bygninger staaende paa gnr 16, bnr 9 i Dvergberg, stadfestes. Processens omkostninger for underretten betaler Iver Olsen Furnes til Bjørnskinn kommune med 100 kroner innen 15 dager fra denne doms forkynnelse under adferd efter loven. Processens omkostninger for overrettens opheves».
Overrettens dom er av Bjørnskinn kommune paaanket til Høiesterett, hvor kommunen har nedlagt følgende paastand: «1. At de underordnede retters dommer opheves. 2. At det av Bjørnskinn kommune under 2 mai 1925 nedlagte forbud mot fremme av den av Iver Olsen Furnes tillyste auksjon over husene paa gnr 16, bnr 9 Myrseth i Bjørnskinn kommune uten paahefte av a) obligasjon stor kr. 3500, tinglyst 1 mars 1919, fra Sofus Jensen til Den norske stats smaabruk- og boligbank, og b) obligasjon stor kr. 4000, tinglyst 2 februar 1920, fra Sofus Jensen til Den Norske Kreditforening for og Skogbruk stadfestes. 3. At Iver Olsen Furnes som angivelig eier av de under punkt 2 nevnte huser tilpliktes at respektere de under samme punkt nevnte pantcheftelser. 4. At Iver Olsen Furnes tilpliktes at betale Bjørnskinn kommune saksomkostninger for alle retter».
Innstevnte Iver Olsen Furnes har paastaatt stadfestelse av
Side:18
overrettens dom og tilkjennelse av saksomkostninger for Høiesterett.
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til premissene for de underordnede retters dommer. Der er for Høiesterett fremlagt en del nye dokumenter, som jeg delvis skal komme tilbake til senere. Bjørnskinn kommune har faatt Justisdepartementets bevilling til at fremsette følgende nye innsigelse: «At overenskomst datert 17 mars 1920 mellem Iver Olsen og Ove Pettersen, undertegnet av Sofus Jensen, er antedatert, idet Sofus Jensens undertegnelse først har funnet sted engang i aaret 1921, og at det tagne eiendomsforbehold til husene derfor er ugyldig».
Jeg er kommet til et annet resultat enn de underordnede retter og bygger dette resultat paa den nye innsigelse, som er fremsatt for Høiesterett.
Sakens avgjørelse er av de underordnede retter bygget paa en overenskomst mellem Iver Olsen og Sofus Jensen, som er datert 17 mars 1920, og hvorved Iver Olsen forbeholder sig eiendomsrett og disposisjonsrett over de leverte materialer og den opførendes bygning inntil beløpet er betalt.
For Høiesterett er bl.a. fremlagt en erklæring fra Sofus Jensen av 14 august 1930, hvori han uttaler, at kontrakten ikke er riktig datert, da han omkring 17 mars 1920 var syk og opholdt sig paa gaarden Buksnesfjord i Bjørnskinn, men at kontrakten var undertegnet av ham vinteren 1921, efterat husene var ferdigbygget. Det er paa det rene at kontrakten mellem Iver Olsen og Sofus Jensen blev undertegnet samtidig med en tilsvarende overenskomst mellem Iver Olsen og Ove Pettersen. Ove Pettersen har i sakens anledning avgitt flere erklæringer, hvorunder han bestemt har hevdet, at overenskomsten mellem ham og Iver Olsen heller ikke blev underskrevet 17 mars 1920, men adskillig senere. Om tidspunktet for underskriften har han i en erklæring uttalt, at den blev underskrevet i 1923, men i en senere erklæring at underskriften fant sted i 1921. Nogen fyldestgjørende forklaring paa denne uoverensstemmelse foreligger ikke. Men det er fra kommunens side her for Høiesterett antydet, at Ove Pettersen ved avgivelsen av den førstnevnte erklæring maa ha gjort sig skyldig i en feilskrift eller en feilerindring. Som støtte for at han ikke har underskrevet overenskomsten 17 mars 1920 har Ove Pettersen anført, at han paa den tid var fraværende paa fiske i Lofoten. At dette forholder sig saa er bekreftet av hans daværende mannskap. Og baade mannskapet og Ove Pettersen selv har fremholdt, at det av deres optegnelser fremgaar at de baade 17 mars og 16, 19 og 20 mars 1920 har solgt fisk i Lofoten. Han har ogsaa anført at det i og for sig er høist usannsynlig, at han skulde ha vært hjemme fra fiske denne dag, som er en onsdag. Paa den annen side har Ove Pettersen tidligere, nemlig i 1923, i anledning av et saksanlegg fra Iver Olsen mot Sofus Jensen underskrevet en av Iver Olsens sakfører forfattet erklæring, hvori der til slutt inneholdes en bemerkning om, at overenskomsten av Sofus Jensen og undertegnede: Ove Pettersen blev underskrevet
Side:19
den 17 mars 1920. Ove Pettersen har imidlertid nu uttalt, at han underskrev erklæringen av 1923, som blev forelagt ham i ferdigskrevet stand, uten at reflektere over dennes virkelige ordlyd. Baade om Sofus Jensen og Ove Pettersens og om vedkommende baatmannskaps erklæring gjelder det, at de fra Iver Olsens side er vedtatt som beediget.
Det maa erkjennes at oplysningene om tidspunktet for underskriften av overenskomsten er noget uklare, og at det vilde vært ønskelig at ha hatt forskjellige nærmere oplysninger i saa henseende. De foreliggende oplysninger er efter min mening neppe tilstrekkelige til at godtgjøre at denne overenskomst, som er datert 17 mars 1920, er antedatert. Men jeg finner dog at den bevisverdi, som forsaavidt kan tillegges overenskomsten, nu er blitt saa betraktelig svekket, at Iver Olsen ikke kan ansees gjennem den alene at ha ført tilstrekkelig bevis for, at han virkelig har forbeholdt sig eiendomsrett til materialene, forinnen disse blev overlevert og anvendt til opførelse av bygningene paa Sofus Jensens eiendom. Og noget bevis herfor utenfor selve overenskomsten er der ikke ført. Efter min mening foreligger der saaledes ikke tilstrekkelig bevis for, at Iver Olsen i rett tid har tatt forbehold om eiendomsrett, og dette maa efter min mening være avgjørende for sakens utfall, uten at jeg behøver at gaa inn paa de øvrige spørsmaal, som har vært omprosedert i saken.
Jeg mener derfor at post 2 i kommunens paastand maa bli at ta til følge. Derimot anser jeg det unødvendig at uttale noget om det spørsmaal som er omhandlet i post 3 i paastanden. Med hensyn til omkostningene for underretten vil de tidligere retters avgjørelse bli at oprettholde. Saksomkostningene for overretten og Høiesterett antar jeg det efter omstendighetene kan være rimelig at opheve.
Jeg stemmer for saadan
Dom:
Bjørnskinns kommunes forbud av 2 mai 1925 mot fremme av den av Iver Olsen Furnes tillyste auksjon over husene paa gnr 16 bnr 9 Myrseth i Bjørnskinn uten pahefte av: a) obligasjon stor kr. 3500 tgl. 1 mars 1919 fra Sofus Jensen til Den norske stats smaabruk- og boligbank og b) obligasjon stor kr. 4000 tgl. 2 februar 1920 fra Sofus Jensen til Den Norske Kreditforening for Land- og Skogbruk stadfestes. I saksomkostninger for underretten betaler Iver Olsen til Bjørnskinn kommune kr. 100. Saksomkostninger for overretten og Høiesterett tilkjennes ikke.
Dommer Lie: Jeg er enig med førstvoterende i at sakens oplysninger ikke er tilstrekkelige til at godtgjøre at overenskomsten mellem Iver Olsen og Sofus Jensen er antedatert. Men i motsetning til førstvoterende finner jeg, at oplysningene, selv om de gir grunn til en viss engstelse for, at der her kan være noget i veien, dog ikke kan sies at være av det innhold, at de i vesentlig grad avsvekker tilliten til at overenskomsten er datert paa den dag den angir. Efter min mening kan man derfor ikke efter sakens stilling legge til grunn at overenskomsten er antedatert,
Side:20
idet jeg mener at begge parter i like grad maatte ha hatt opfordring til at bringe nærmere klarhet over spørsmaalet, hvis det skulde spille nogen rolle i saken. Efter omstendighetene kan jeg stemme for, at spørsmaalet blir gjort avhengig av Iver Olsens ed. For det tilfelle at eden blir avlagt mener jeg at resultatet maa bli et annet enn førstvoterendes konklusion gir uttrykk for. Da jeg imidlertid vet at alle voterende undtagen jeg slutter sig til førstvoterende, finner jeg ikke grunn til at uttale mig nærmere om disse sider av saken. Jeg former ikke konklusion.
Dommer Bang:Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Konst. dommer Grette, dommer Boye, ekstraordinær dommer byrettsdommer Wærness og justitiarius Berg: Likesaa.
Av underrettens dom:
Ved obligasion av 1 februar 1919, tinglyst 1 mars s.a., har Sofus Jensen pantsatt sin eiendom gnr 16, bnr 9 av Dvergberg til Den Norske Stats Smaabruk- og Boligbank for kr. 3500. Videre har Sofus Jensen ved pantobligasion av 16 januar 1920, tinglyst 2 februar s.a., pantsatt den samme eiendom til Norges Kreditforening for Land- og Skogbruk, oprinnelig for kr. 6000, senere redusert til kr. 4000. For begge disse laan har det daværende Dvergberg (udelte) herred stillet sig som kausjonist. Kausjonsforpliktelsene er efter herredets deling gaatt over paa Bjørnskinn kommune. I begge de nevnte pantsettelser er innbefattet samtlige paa eiendommen staaende og senere opførendes hus. Det er dog paa det rene at der ingen hus stod paa eiendommen i den tid pantsettelsene foregikk, muligens med undtagelse av en verdiløs sjaa. Ved overenskomst av 17 mars 1920 mellem Sofus Jensen og innstevnte Iver Olsen paatok den siste sig at levere materialer til en stuebygning og fjøsbygning «ifølge vedlagte riss og spesifikasjoner for et beløp stort kr. 13 700». Videre heter det i denne overenskomst: «For dette beløp forbeholder Iver Olsen sig full eiendomsrett og disposisjon over materialene saavelsom de opførende bygninger inntil det hele beløp er betalt». Materialenes kostende blev imidlertid ikke betalt fullt ut av Sofus Jensen, hvorfor Iver Olsen saksøkte ham til betaling av restbeløpet og til anerkjennelse av hans eiendomsrett til husene. Ved Vesteraalens sorenskriveris dom av 20 desember 1924 blev Sofus Jensen tilpliktet at betale Iver Olsen kr. 6698.24 med renter og omkostninger, hvorhos Iver Olsen blev kjent eiendomsberettiget til de hus hvortil han hadde levert materialer. I dom mens premisser er det uttrykkelig sagt at der ved samme intet er avgjort med hensyn til mulige panthaveres rett.
Overensstemmende med dommen lot derpaa Iver Olsen tillyse auksjon over de hus hvortil han var kjent eiendomsberettiget. Under auksjonen den 2 mai 1925 møtte Bjørnskinn kommunes ordfører og nedla protest mot auksjonens fremme under henvisning til lov 17 juni 1869 §2 og under paaberopelse av at kommunen stod som garantist for Sofus Jensens laan i Boligbanken og Kreditforeningen. Lensmannen eragtet derpaa at auksjonen blev at utsette til forholdet med panthaverne var bragt i orden. - - -
Av overrettens dom:
- - - I realiteten er jeg kommet til et annet resultat enn underretten. Ved overenskomst av 17 mars 1920 paatok innstevnte sig at levere til Sofus Jensen materialer til en stuebygning og en fjøsbygning for
Side:21
kr. 13.700. «For dette beløp forbeholder Iver Olsen sig full eiendomsrett og disposisjon over materialene saavel som de opførende bygninger inntil del hele beløp er betalt». Appellantskapet hevder i sin procedyre her for retten at innstevnte har tapt sin eiendomsrett til materialene ved inkorporasjor samt at det tatte eiendomsrettsforbehold er ugyldig efter panteloven av 1857. Den første innsigelse finner jeg det ikke nødvendig at komme inr paa, idet jeg nemlig er kommet til det resultat, at den annen av innsigelsene maa tas tilfølge. - - -
Efter de foran anførte forutsetninger er bygningene opført for Sofus Jensens regning, og som bygget paa hans grunn maa de dermed ogsaa hefte for de pantobligasjoner - for hvilke appellantskapet staar som garantist - som er utstedt i anledning de laan, som er ydet blandt annet til opførelse av de samme bygninger. - - -
Gerh. Kloumann.
Jeg er kommet til samme resultat som underrettsdommeren og kan det vesentlige tiltre dennes begrunnelse. Jeg finner det ikke godtgjort at det i overenskomsten av 17 mars 1920 inntatte eiendomsforbehold, inneholder en pantsettelse, som saaledes rammes av panteloven av 12 oktober 1857. - - -
Mere tvilsomt finner jeg spørsmaalet hvorvidt ikke den forbeholdte eiendomsrett er bortfalt paa grunn av materialenes inkorporasjon. Som av underrettsdommeren bemerket staar imidlertid den antagelse at innstevntes eiendomsrett til materialene skal være bortfalt ved inkorporasjonen direkte i strid med en utvilsom forutsetning for dommen av 1924. - - - Efter de foreliggende oplysninger kan jeg dog ikke finne det godtgjort at de av innstevnte leverte materialer er føiet sammen med materialer tilhørende Jensen paa en saadan maate at innstevntes eiendomsrett til de førstnevnte materialer er bortfalt. - - -
Gunnar Nissen.
I det vesentlige og resultatet enig med annenvoterende. Med underretten har jeg forstaatt pantsettelsene til Smaabruk- og Boligbanken til Kreditforeningen for Land- og Skogbruk derhen, at uttrykket «opførendes husbygninger» alene sikter til hus som eies av pantsetteren. Ved dommen av 20 desember 1924 er det fastslaatt at husene ikke eies av pantsetteren, men av Iver Olsen. Og det antas ikke at noget er i veien for at fast gods og da ogsaa hus kan overdrages paa det vilkaar at erhververen først skal bli eier naar kjøpesummen er betalt. Se Aubert Obligationsrettens SP. del III side 240-241. Scheel Tingsret side 310 flg. Gjelsviks Tingsret (1ste utgave) side 231 og Platou Privatrettens alm. del side 332 flg. Jeg antar derfor med annenvoterende at appellantskapet maa respektere den ordning som er truffet mellem pantsetteren og Sofus Jensen og som er oprettholdt ved dommen av 1924. Erik Eriksen.
Sett. Dommen av desember 1924, som fastslaar innstevntes eiendomsrett til husene qu. i forhold til Sofus Jensen bygger dette resultat utelukkende paa en fortolkning av overenskomsten av 17 mars 1920. Som tidligere anført antar jeg ikke, at denne overenskomst kun sies at inneholde nogen overdragelse av de ferdige huser fra Sofus Jensen til innstevnte. Efter overenskomstens eget innhold opfatter jeg den eiendomsrett, som der er tilsikret innstevnte, som en skjult pantstillelse. Gerh. Klouman.
Sett. Jeg tiltrer tredjevoterendes bemerkninger.
Gunnar Nissen.