Rt-1933-95
| Instans: | Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 1933-02-04 |
| Publisert: | Rt-1933-95 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 23/1 s.a. |
| Parter: | Advokat Valentin Voss, aktor mot Petra Olivia Ingvoldsen (forsvarer: advokat J. M. Lund). |
| Forfatter: | Alten, Bade, Borch, Schjelderup, Hazeland, Furu, Andersen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, Alkoholloven (1927) §62, §49, §63, §14, §1, §2, §47, §61, Alkoholloven (1927) |
Dommer Alten: Ved dom avsagt av Larviks byrett med domsmenn den 25 november 1932 blev Petra Olivia Ingvoldsen for overtredelse av rusdrikkloven av 5 april 1927 §47, jfr. §1, §2, §14 og §61, samt straffelovens §166, 2net ledd, jfr. §49 og §63, §1ste ledd, dømt til en bot av 200 kroner eller subsidiært fengsel i 30 dager. Dommen er avsagt under dissens idet rettens formann stemte for fengsel i 45 dager.
Statsadvokaten har erklært anke til skjerpelse av straffen, og fordi den av paatalemyndigheten nedlagte paastand om bemyndigelse til at sette domfelte i tvangsarbeidshus efter rusdrikklovens §62 ikke blev tatt til følge.
Under hensyntagen til domfeltes tidligere straffer, for hvilke det er redegjort i byrettens domsgrunner, og under særlig hensyn til at Høiesterett ved dom av 23 april 1932 forhøiet den bøtestraff som dengang var ilagt henne av Larvik byrett for lignende overtredelse av rusdrikkloven fra bøter til fengsel i 30 dager, finner jeg at anken over straffutmaalingen maa tas til følge, idet det forsaavidt foreligger aapenbart misforhold. Jeg finner at en straff av fengsel i 60 dager kan være paasende. Forsaavidt angaar paastanden om bemyndigelse til at sette domfelte i tvangsarbeide, finner jeg derimot ikke grunn til at ta anken til følge. Byretten har om dette punkt anført i sine domsgrunner at den enstemmig finner at der ikke foreligger tilstrekkelig bevis for at tiltalte har solgt rusdrikk i saadan utstrekning eller har hatt saa stor fortjeneste derav at den helt eller delvis kan antas at ha vært av særlig betydning for tiltaltes livsførsel. For Høiesterett har paatalemyndigheten ikke tilveiebragt ytterligere bevisligheter til bedømmelse herav. Der foreligger ikke annet enn de skjematiske oplysninger om tidligere straff dommer. Jeg finner derfor ikke at der for Høiesterett er tilstrekkelig grunnlag for en fravikelse av byrettens avgjørelse i dette punkt. Jeg stemmer for saadan
Side:96
Dom:
Petra Olivia Ingvoldsens straff for de i den paankede dom omhandlede lovovedredelser fastsettes til fengsel i 60 dager. I erstatning til det offentlige for saksomkostninger ved Høiesterett betaler Petra Olivia Ingvoldsen kr. 25. (Vanlige salærer).
Dommer Bade: Enig med førstvoterende.
Konst. dommer Borch og dommer Schjelderup: Likesaa.
Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Hazeland: Forøvrig. enig med de tidligere voterende finner jeg efter omstendighetene ikke grunn til at sette fengselsstraffen høiere enn til 45 dager som ogsaa byrettens formann er blitt staaende ved.
Ekstraordinær dommer byfoged Furu: Enig med førstvoterende.
Dommer Andersen: Likesaa.
Av byrettens dom:
- - - Rettens flertall finner det bevist at tiltalte tre ganger i løpet av august maaned 1932 har solgt 1/4 flaske sprit til agent Kibsgaard til en pris av kr. 2.75 pr. kvartflaske og at hun ved en av disse leiligheter ogsaa har solgt en flaske bokkøl mot betaling av kr. 1. - - -
Videre finner det samme flertall det bevist at tiltalte i begynnelsen av september 1932 gjentagne ganger har besøkt Kibsgaard og hustru i deres hjem i Tjølling og herunder søkt at overtale dem til at avgi falsk forklaring for politiet ved at ta anmeldelsen tilbake og fragsa at de hadde kjøpt sprit hos tiltalte. Tiltaltes forhold forsaavidt vil gaa inn under straffelovens §166 annet ledd, jfr. §49. - - -
Av paatalemyndigheten er begjært bemyndigelse til at anbringe tiltalte i tvangsarbeidshus i helhold til rusdrikklovens §62. Retten finner dog enstemmig at der ikke foreligger tilstrekkelig bevis for at tiltalte har solgt rusdrikk i saadan utstrekning eller hatt saa stor fortjeneste derav at den helt eller delvis kan antas at ha vært av særlig betydning for tiltaltes livsførsel, og retten finner derfor ikke at kunne gi den forlangte bemyndigelse.
Tiltalte er ved forelegg av 21 februar og 24 april 1925 ilagt bøter, henholdsvis kr. 150 og kr. 50 for forseelse mot rusdrikkloven, og ved Larviks byretts dommer av 14 desember 1926, 13 mars 1928, 18 mars 1931 og 13 februar 1932 er hun idømt bøter, henholdvis kr. 100, kr. 100, kr. 200 og kr. 200, idet straffen i henhold til den sistnevnte dom av Høiesterett er omgjort til 30 dages fengsel.
I betraktning av de mange straffer som saaledes er overgaatt tiltalte, finner rettens formann en straff av fengsel i 45 dager at være paasende, jfr. rusdrikklovens §61, idet forbrydelsen mot straffelovens §166 tas i betraktning som en skjerpende omstendighet i henhold til straffelovens §63, annet avsnitt. I formildende retning har rettens formann tatt i betraktning at de kvanta som er omhandlet i tiltalebeslutningen er ubetydelige, samt at tiltalte, der har stor familie, har sittet i vanskelige økonomiske kaar.
Domsmennene fant under hensyntagen til de av formannen nevnte formildende omstendigheter at straffen paasende kan ansettes til en bot stor kr. 200. - - -