Rt-1945-263
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1945-11-24 |
| Publisert: | Rt-1945-263 |
| Stikkord: | Landssvik |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 60/2 h/1945 |
| Parter: | Statsadvokat J. C. Mellbye, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Jon Simonsen). |
| Forfatter: | Alten, Fougner, Holmboe, Evensen, Hanssen |
| Lovhenvisninger: | Grunnloven (1814) §97, Straffeloven (1902) §3, §86, Landssvikanordningen (1944), Landssvikanordningen (1944) §11, §2, §3 |
Dommer Alten: Ved dom avsagt av Larvik herredsrett den 10 september 1945 ble A dømt for forbrytelse mot landssvikanordningen av 15 desember 1944 §2 nr. 1 og 2, jfr. §3, til tvangsarbeid i 6 måneder. Dessuten ble han for en tid av 10 år fradømt de i landssvikanordningens §11 nr. 1-4 nevnte rettigheter.
Tiltalte vedtok på stedet, men påtalemyndigheten anker over straffutmålingen.
De faktiske forhold som ligger til grunn for tiltalen er i tiltalebeslutningen angitt således: «Tiltalte søkte 12 januar 1941 om å bli opptatt i N. S., ble medlem og stod som sådan til sin arrestasjon 12 mai 1945. I 1942 samtykket tiltalte stilltiende i ved partiordre å bli overført til rikshirden, og i denne egenskap lot han seg innkalle til og avtjente et tre ukers instruksjonskurs i Holmestrand i mars 1944.»
Herredsrettens redegjørelse for de handlinger den har ansett bevist, stemmer med tiltalebeslutningen, men om de subjektive
Side:264
straffebestemmelser anføres bare følgende: «Tiltaltes forhold rammes av de straffebestemmelser som er nevnt i tiltalebeslutningen. Hans forhold er forsettlig, og alle subjektive straffbarhetsbetingelser foreligger.»
De straffebestemmelser som er nevnt i tiltalebeslutningen er de samme som dommen har anvendt. Det fremgår således av domsgrunnene at retten i strid med Grunnlovens §97 og straffelovens §3 har ansett landssvikanordningen anvendelig også på forhold som ligger forut for utferdigelsen, uansett om tiltaltes handlinger, da de ble foretatt, var straffbare etter straffebestemmelser som kunne ha ført til anvendelse av en strengere straff. Retten har av den grunn latt det stå helt åpent om tiltaltes forhold kunne ha vært pådømt etter straffelovens §86, og for det tilfelle at betingelsene herfor manglet har den ikke uttalt seg om anvendeligheten av den provisoriske anordning av 22 januar 1942 om opprettholdelse av medlemskap m.v., hvoretter straffen bare er bøter og begrenset tillitstap. At retten ikke har vært oppmerksom på at det for å felle tiltalte etter tiltalebeslutningen, var nødvendig å ta standpunkt til spørsmålet om hans forhold gikk inn under §86, fremgår også av dens redegjørelse for straffutmålingen, hvor den bl.a. sier at tiltalte mente krigen var endt i og med at landet ble okkupert. Rettens feilaktige forståelse av landssvikanordningen har også medført en ufullstendighet i domsgrunnene, som gjør at Høyesterett er avskåret fra å avsi ny dom i saken. Herredsrettens dom med hovedforhandling må derfor etter min mening oppheves.
Jeg stemmer etter dette for at Høyesterett avsier kjennelse med denne
slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves. (Vanlig salær.)
Dommer Fougner: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Holmboe, Evensen og Hanssen: Likeså.