Rt-1950-149
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1950-02-11 |
| Publisert: | Rt-1950-149 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 21 B/1950 |
| Parter: | Statsadvokat Jak E. Anderssen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje). |
| Forfatter: | Nygaard, Holmboe, Thrap, Wold, Schjelderup |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900), Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Nygaard: Nedre Romerike herredsrett avsa den 26. august 1949 dom med følgende domsslutning:
«Tiltalte, A, født xx.xx.1893, dømmes for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd, til en straff av fengsel i 21 dager. Tiltalte tilpliktes å betale statskassen kr. 25 som erstatning for sakens omkostninger.»
Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann, dommerfullmektig Meyer, stemte for en straff av fengsel i 45 dager.
Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen, idet straffen ansees for å være satt åpenbart for lavt.
Jeg finner at påtalemyndighetens anke over straffutmålingen bør tas til følge. I likhet med herredsrettens formann antar jeg at straffen bør settes til fengsel i 45 dager. Jeg tar da i betraktning at domfelte 3 ganger tidligere er dømt til fengselstraff for å ha kjørt motorvogn til tross for at han var påvirket av alkohol, senest i 1946 da han ble dømt til 90 dagers fengsel.
Når jeg ikke voterer for en strengere straff enn fengsel i 45 dager, er det på grunn av de særegne omstendigheter som kjøringen foregikk under og som det er nærmere redegjort for i herredsrettens domsgrunner.
Jeg stemmer for slik
dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 45 - fem og firti - dager.
Dommer Holmboe: Jeg har funnet det noe tvilsomt om det i betraktning av de særegne forhold i saken kan sies å være noe åpenbart misforhold mellom brøden og den av herredsretten idømte straff, men er blitt stående ved i det vesentlige og i resultatet å slutte meg til førstvoterende.
Dommer Thrap: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Wold og Schjelderup: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig H. Meyer med domsmenn Henrik Henriksen og Odd Bøe):
Side:150
Tiltalte, A, født xx.xx.1893, grosserer, bopel Gjøvik, skilt, et barn å forsørge, uformuende, inntekt ca. kr. 10 000, tidligere straffet 3 ganger for å ha kjørt motorvogn ikke edru, i 1934 med 30 dagers fengsel, betinget, 1939 med 30 dagers fengsel og i 1946 med 90 dagers fengsel, botlagt 5 ganger for overtredelse av løsgjengerloven. - - -
Ved tiltaltes forklaring og ved de avgitte vitneprov finner retten følgende bevist:
Tiltalte var klar over at han ikke hadde adgang til selv å føre motorvogn, han hadde derfor med seg en leiet sjåfør da han reiste fra Gjøvik til Oslo den 23. mars 1949. Sjåføren kjørte bilen til Oslo og kjørte bilen fra Oslo sent på kvelden samme dag. På Gjelleråsen, der veien begynner å helle nedover mot Nittedal, går sjåføren ut av bilen for å ta av seg jakken, idet han fant at det ble for varmt i bilen. Tiltalte satt i hjørnet av forsetet, meget beruset og sovende. Da sjåføren gikk ut, hadde han latt motoren gå, men satt på håndbremsen. Denne var imidlertid ikke pålitelig, og bilen begynte av seg selv å trille mens sjåføren sto utenfor. Sjåføren kom seg ikke inn i bilen igjen. Tiltalte har så satt seg ved rattet og førte bilen ca. 1,5 km. til han stoppet for en møtende bil og deretter av en bussjåfør med makt ble fjernet fra bilen, ført til Grorud politistasjon, forsøkt avhørt og underkastet blodprøve. Tiltalte hevder at han intet erindrer fra han sovnet i bilen på veien fra Oslo til Gjelleråsen og til han fikk et stikk i fingeren hos lægen da blodprøven ble tatt. Han antar at han har merket i søvne at bilen har begynt å rulle og at sjåføren ikke var på plass, hvoretter han som en ren refleks har satt seg til rattet. Han husker imidlertid intet av dette.
Retten finner bevist at tiltalte har manøvrert bilen og har skiftet gear i løpet av den tid han satt ved rattet.
Retten finner derfor at tiltalte må bli å felle etter motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd for å ha ført motorvogn i ikke edru tilstand. At tiltalte under kjøringen kan ha vært i en tilstand av bevisstløshet, kan ikke utelukke straffbarheten. Heller ikke kan det sies at tiltalte var i en straffutelukkende nødstilstand under kjøringen. Sådan nødstilstand kan sies å foreligge, idet bilen av seg selv begynner å rulle, men må ansees å opphøre etter den tid som var nødvendig for igjen å bringe vognen til å stanse. Denne tid er lagt overskredet under kjøringen av 1,5 km. veilengde.
Rettens flertall, de to domsmenn, finner intet å anføre i skjerpende retning. I formildende retning finner de å måtte legge avgjørende makt på at tiltalte ikke har nydt alkohol siden han begikk den forseelse han nå felles for, at han har underksstet seg en avvenningskur mot alkoholmisbruk og at han for fremtiden antagelig vil avholde seg helt fra nytelse av alkohel. Rettens flertall finner også å måtte legge avgjørende vekt på at de omstendigheter forseelsen skjedde under, i seg selv er sterkt formildende. Flertallet finner derfor at lovens minimum kan være en passende straff og at dommen skulle vært gjort betinget om det dertil hadde vært adgang.
Rettens mindretall, dommeren, finner i formildende retning å ville legge vekt på de samme momenter som flertallet, men vil i skjerpende retning legge noen vekt på at tiltalte 3 ganger før er straffet for samme forseelse. Mindretallet ville derfor finne en straff på 45 dager passende.
Side:151