Rt-1953-382
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1953-01-23 |
| Publisert: | Rt-1953-382 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 16 B/1953 |
| Parter: | Sonja Sjånes v/verge Valborg Sjånes (overrettssakfører Otto Jebens) mot Gyda Næsgaard overrettssakfører Ole Skirstad). |
| Forfatter: | Thrap, Schei, Helgesen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §106, §108, Husleieloven (1939) §37 |
Dommerne Thrap, Schei og Helgesen.
Under oppgjøret av Saras Sjånes' dødsbo ble boets eiendom Nygaten 3, Trondheim, solgt til Gyda Næsgaard. I samme forbindelse ble det i 1950 opprettet en leiekontrakt hvoretter Sjånes' umyndige datter Sonja skulle leie en leilighet i gården. Kontrakten var for henne undertegnet av hennes setteverge Alv Rønning som var oppnevnt fordi hennes mor og fødte verge Valborg Sjånes var inhabil. - Gyda Næsgaard oppsa leieforholdet i et brev til Sonja Sjånes. Samtidig ble gjenpart av brevet sendt til Valborg Sjånes som mottok begge brev 26. april 1952. Husleiesak ble reist 17. juni.
Sonja Sjånes gjorde gjeldende at oppsigelsen skulle vært fremsatt overfor Alv Rønning. Byretten avviste saken som for sent anlagt etter husleielovens §37 og uttalte blant annet: «Etter det opplyste antar retten at Alv Rønning var setteverge i forbindelse med behandlingen av Saras Sjånes' dødsbo, idet moren Valborg Sjånes da var inhabil. Retten antar videre at leiekontrakten er opprettet under bobehandlingen, uten at dette dog klart fremgår av de foreliggende opplysninger, og endelig at Alv Rønnings vergeoppdrag nå er bortfalt og at han ingen befatning har med husleieforholdet etter at kontrakten ble
Side:383
opprettet. Det er intet opplyst om at Valborg Sjånes er fratatt vergemålet for sin datter Sonja. Under disse omstendigheter må retten gå ut fra at hun var legitimert til å motta oppsigelsen for sin mindreårige datter.»
Lagmannsretten kom til samme resultat som byretten og uttalte blant annet: «Alv Rønning hadde som setteverje for henne i boet etter faren ikke noe med å ta imot oppsigelse til henne. Det foreligger ikke opplysning om at Valborg Sjånes er fratatt verjemålet.»
For lagmannsretten ble det også gjort den innsigelse at byrettsdommer Rønning, som hadde pådømt saken i byretten, var ugild fordi han som formann i overformynderiet hadde oppnevnt Alv Rønning som setteverge og hadde medvirket til at skifteretten mot Sonja Sjånes' vilje hadde solgt eiendommen til Gyda Næsgaard. Lagmannsretten forkastet innsigelsen og uttalte: «Det er lagt frem en gjenpart av brev av 11. desember 1952 fra byrettsdommer Rønning til Gyda Næsgaards prosessfullmektig overrettssakfører Skirstad, hvori blant annet uttales: «- - - Alv Rønning ble den 12. april 1950 oppnevnt som setteverge for Sonja Sjånes. Hans vergeplikter var begrenset til spørsmål i forbindelse med oppgjør av skomaker Saras Sjånes' bo. Ellers er moren verge. Ved boslutningen er Rønnings vergeverv bortfalt. Jeg kjenner ikke til at jeg som formann i overformynderiet har medvirket til salg av eiendommen Nygaten nr. 3. Denne eiendom tilhørte nevnte bo og det trengtes ingen medvirkning fra overformynderiets side til salget. - - -»
Etter disse opplysninger legger man til grunn at dommer Rønning bare har deltatt i oppnevnelse av setteverge for Sonja Sjånes under skiftet etter hennes far. Dette innebærer ikke at dommeren har handlet i saken på en slik måte at han ble ugild til å behandle denne oppsigelsessak i byretten.»
Kjæremålsutvalget uttalte om dette blant annet:
«Utvalget kan ikke finne at lagmannsretten har tolket domstolslovens §106 punkt 6 jfr. §108 uriktig. Selv om forholdet er det som er anført i kjæremålserklæringen, at grunnen til at skifteretten solgte eiendommen til Gyda Næsgaard var «at Trondheim Overformynderi nektet samtykke til at den kjærende part fikk overta sin fars eiendom etter farens død», ville ikke byrettsdommer Rønning under denne forutsetning etter Utvalgets mening ha vært ugild etter domstolslovens §106 nr. 6. Heller ikke ville det i den foreliggende sak ha vært grunn for ham til å vike sete etter regelen i domstolslovens §108.»
For Kjæremålsutvalget angrep Sonja Sjånes også lagmannsrettens saksbehandling, blant annet at innholdet av byfogd Rønnings brev for sent ble meddelt hennes prosessfullmektig. Heller ikke dette førte frem, og lagmannsrettens kjennelse ble stadfestet.
Side:384