Rt-1969-374
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1969-02-08 |
| Publisert: | Rt-1969-374 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 27 B/1969 |
| Parter: | Fru A (advokat Erling G. Damvall) mot B (høyesterettsadvokat Christopher Frøstrup). |
| Forfatter: | Heiberg, Hiorthøy, Roll-Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §236, Lov om born i ekteskap (1956) §11 |
Dommerne Heiberg, Hiorthøy og Roll-Matthiesen.
Fru A krevet ved namnsretten fastsatt tvangsbot for sin forhenværende mann, B, som ved Høyesteretts dom hadde fått foreldremyndigheten til partenes to sønner, født xx.xx.1957, for hver dag hennes samværsrett med den yngste sønn ikke ble respektert. I henhold til rettsforlik hadde hun rett til samvær med begge barn, men hun krevet ikke retten gjennomført overfor den eldste av sønnene, som nektet å ha kontakt med henne. Namsretten og lagmannsretten tok ikke begjæringen til følge.
I det videre kjæremål opphevet Kjæremålsutvalget lagmannsrettens kjennelse og uttalte:
«Når det gjelder spørsmålet om anvendelse av tvangsmulkt finner Utvalget at lagmannsretten har bygget på en uriktig forståelse av vedkommende lovbestemmelser - lov om barn i ekteskap §11 tredje ledd, jfr. tvangslovens §236. Det kan i denne sammenheng ikke være tilstrekkelig at B ikke direkte har motsatt seg eller hindret at gutten besøker moren. Særlig gjelder dette når forholdet ifølge lagmannsrettens oppfatning er det at B ved en mer positiv medvirkning måtte kunne ha overvunnet guttens
Side:375
trossholdning uten at dette kunne antas å medføre skadelige virkninger for guttens helse. Utvalget viser til avgjørelse i Rt-1960-1214 der det bl.a. er gitt uttrykk for at bare hvis oppfyllelsen er umulig, skal kjennelse om tvangsmulkt nektes.»