Rt-1969-701
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1969-03-18 |
| Publisert: | Rt-1969-701 |
| Stikkord: | Husleierettens kompetanse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 73B/1969 |
| Parter: | A/S Flebuluft Oslo (høyesterettsadvokat Ivar Hole) mot A. Meyer Dahl. |
| Forfatter: | Leivestad, Gundersen, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §42 |
Dommerne Leivestad, Gundersen og Bølviken.
A/S Flebuluft Oslo reiste søksmål ved Oslo husleierett mot eieren av Munkedamsveien 59, Oslo - A. Meyer Dahl - med krav om betaling av kr. 6.000,-. Husleieretten avsa 21. november 1968 kjennelse hvorved søksmålet ble avvist og bemerket:
«Det er i saken på det rene at leiekontrakten av 4. juli 1962 er inngått mellom Erling Onsrud som leietager og av Meyer Dahl som eier av eiendommen Munkedamsveien 59. Det er ubestridt anført av høyesterettsadvokat Ivar Hole at Bærumsbedriften Flebu Luftteknikk A/S fra første stund av disponerte lokalene og utredet innredningsomkostningene og de 6.000.- kroner som Meyer Dahl har mottatt utenom den avtalte leie, og at bedriftens filial A/S Flebuluft Oslo har disponert lokalene etter at dette selskap ble stiftet. De 6.000.- kroner er således etter det som er opplyst i saken utgiftsført på saksøkerens regnskaper. A/S Flebuluft krever nå dom for at advokat Meyer Dahl skal betale selskapet 6.000.- kroner med renter fra 3. juli 1962 da beløpet ble erlagt av Onsrud. Etter de i saken foreliggende opplysninger og fremlagte dokumenter finner retten at det ikke har bestått og heller ikke består noe leieforhold mellom A/S Flebuluft Oslo og advokat A. Meyer Dahl, og at saken derfor ikke kan ansees som et «tvistemål mellom
Side:702
utleier og leier om leieforhold etter denne lov», som ifølge husleielovens §42, første punktum er en betingelse for at saken hører under husleieretten i den kommune som har innført sådan domstol. Det bemerkes i denne forbindelse at retten ikke kan slutte seg til det av saksøkeren prinsipalt anførte, nemlig at det i realiteten var A/S Flebuluft Oslo som var leietager fordi A. Meyer Dahl forstod eller burde ha forstått at det var sistnevnte selskap som hadde utredet omkostningene ved innredningen og de 6.000.- kroner saken gjelder. Retten er heller ikke enig i at saken kan fremmes for husleieretten selv om retten anser A/S Flebuluft Oslo som fremleier i forholdet vedrørende lokalene. Retten finner det godtgjort at Meyer Dahl uttrykkelig vegret seg for å inngå kontrakt med Flebu Luftteknikk A/S, og det må etter de foreliggende opplysninger anses på det rene at det krav som her fremmes mot advokat Meyer Dahl er et krav fra en fremleier mot gårdeieren. Husleieretten er da ikke domfør i saken. Den omstendighet at kravet har tilknytning til et husleieforhold - et leieforhold mellom hovedleieren og gårdeieren - kan ikke antas å gi husleieretten domsmyndighet i tvisten.»
A/S Flebuluft Oslo påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Ved kjennelse av 4. februar 1969 stadfestet lagmannsretten husleierettens kjennelse og uttalte bl.a.:
«Lagmannsretten er kommet til samme resultat som husleieretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse.
Det er på det rene at leieavtalen av 4/7 1962 er inngått mellom A. Meyer Dahl som utleier og Erling Onsrud som leietaker. Det fremgår av advokat Meyer Dahls forklaring i Oslo husleieretts møte 13/11 1968, inntatt i husleierettens kjennelse, «at da ingeniør, Onsrud meldte seg som liebhaber, fortalte han at han kom for å søke å få leid lokalene for Flebuluftteknik A/S. Hertil svarte advokat Meyer Dahl at han ikke ville leie ut til noe aksjeselskap over hodet og derfor heller ikke til Flebuluftteknik A/S. Onsrud spurte da om han selv kunne få leid lokalene og få fremleierett. Dette gikk advokaten med på.» Dette er ikke bestridt av den kjærende part og det bestrides heller ikke at Flebuluftteknik A/S og senere A/S Flebuluft Oslo har vært fremleietakere. Det eksisterer således ikke og har ikke eksistert noe leiekontraktsforhold mellom A/S Flebuluft Oslo og advokat Meyer Dahl.»
A/S Flebuluft Oslo påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som uttalte:
«Kjæremålsutvalget er kommet til et annet resultat enn husleieretten og lagmannsretten.
Av husleielovens §42 første ledd følger at under husleieretten hører «tvistemål mellom utleier og leier om leieforhold etter denne lov». Det synes ikke rimelig å oppfatte dette så snevert at tvistemål mellom huseier og leieboer hører under husleieretten, og likedan forhold mellom leier og fremleier, mens tvistemål mellom huseier og fremleier aldri skal høre under husleieretten, selv om det gjelder leieforholdet. Det synes naturlig at også slike tvister må kunne behandles ved husleieretten som er en særdomstol med
Side:703
spesialkjennskap til husleieforhold, herunder også fremleieforhold, i et hvert fall i tilfeller av den art som det her er tale om.
Etter dette blir saken å henvise til fortsatt behandling ved husleieretten.
Kjæremålsutvalgets mindretall, dommer Gundersen slutter seg til den tolking av husleielovens §42 første punktum som det er gitt uttrykk for i husleierettens og lagmannsrettens kjennelser og antar under henvisning hertil at kjæremålet må forkastes.»