Rt-1970-1539
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1970-12-17 |
| Publisert: | Rt-1970-1539 |
| Stikkord: | Saksomkostninger ved ekspropriasjonsoverskjønn |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 274B/1970 |
| Parter: | Skien kommune (høyesterettsadvokat Kjell Skjelbred) mot John Hørta m.fl. (høyesterettsadvokat Torstein Vale). |
| Forfatter: | Gaarder, Bendiksby, Gundersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §384, Skjønnsprosessloven (1917) §43 |
Dommerne Gaarder, Bendiksby og Gundersen.
I ekspropriasjonssak mellom Skien kommune og forskjellige rettighetshavere ble samtlige saksøkte ved underskjønnet representert av høyesterettsadvokat Christopher Frøstrup. Saksomkostningene til de saksøkte ble i samsvar med advokatens arbeidsoppgave fastsatt til 5.000 kroner.
Under overskjønnet var høyesterettsadvokat Thorstein Vale
Side:1540
prosessfullmektig for en del av de saksøkte, mens høyesterettsadvokat Frøstrup fortsatte som prosessfullmektig for de øvrige. Overskjønnsretten godtok høyesterettsadvokat Frøstrups arbeidsoppgave og tilkjente hans parter saksomkostninger med 2.500 kroner inkl. utgifter. Høyesterettsadvokat Vale hadde i sin arbeidsoppgave anslått sitt salær inkl. utgifter til 4.527,50 kroner, men også hans parter ble tilkjent 2.500 kroner i saksomkostninger. I premissene uttalte overskjønnsretten bl.a.:
«Retten finner å kunne legge høyesterettsadvokat Christopher Frøstrups arbeidsoppgave til grunn for kostnadsavgjørelsen idet denne etter rettens vurdering samsvarer med de utgifter - slik retten skjønnsmessig ansetter dem - som kan sies å ha vært nødvendige til ivaretagelse av hver gruppe saksøktes tarv under overskjønnet.»
Høyesterettsadvokat Vale påkjærte på sine parters vegne denne omkostningsavgjørelse til Agder lagmannsrett, som ved kjennelse av 30. september 1970 opphevet avgjørelsen og hjemviste saken til ny behandling for overskjønnsretten.
Skien kommune påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålsutvalget forkastet kjæremålet og uttalte:
«Lagmannsrettens begrunnelse for å oppheve overskjønnsrettens omkostningsavgjørelse er at overskjønnsrettens begrunnelse er «for knapp til at lagmannsretten kan se om overskjønnsretten har tatt stilling til om noen av høyesterettsadvokat Vales oppgitte utgifter er unødvendige». Lagmannsretten har med andre ord funnet at overskjønnsrettens premisser ikke er tilstrekkelige for å avgjøre om omkostningsavgjørelsen er «i strid med loven». Utvalget er ikke enig i at lagmannsretten ved å oppheve omkostningsavgjørelsen på dette grunnlag har handlet utenfor sin kompetanse og at det er feil i lagmannsrettens saksbehandling. Selvom lagmannsrettens kompetanse er begrenset etter tvistemålslovens §181 annet ledd til å gjelde spørsmålet om avgjørelsen er i strid med loven, må den kunne oppheve avgjørelsen når begrunnelsen er så ufullstendig at dette spørsmål ikke kan prøves, jfr. tvistemålslovens §384 annet ledd nr.5 og kjennelse i Rt-1958-895. Utvalget kan ikke prøve spørsmålet om overskjønnsrettens begrunnelse er for knapp til at det kan tas standpunkt til dens lovtolking.
Selvom kjæremålet må forkastes på det grunnlag som er nevnt finner utvalget etter forholdene i saken grunn til å tilføye angående forståelsen av skjønnslovens §43:
Når vilkårene etter skjønnslovens §43 for å tilkjenne saksøkte saksomkostninger er til stede, har han krav på å få erstattet «de utgifter som har vært nødvendige til varetakelse av hans tarv under skjønnssaken». Man er enig med lagmannsretten i at partene må ha adgang til å skifte prosessfullmektig. Men dersom skiftet fører med seg økte utgifter, må retten ved avgjørelsen av omkostningsspørsmålet ta standpunkt til og vurdere om skiftet etter forholdene sett i sammenheng var berettiget og nødvendig,
Side:1541
og i bekreftende fall om merutgiftene helt eller delvis var nødvendige. Omkostningsspørsmålet må - når det som her er to grupper av parter med hver sin prosessfullmektig - vurderes særskilt for de to grupper.»