Rt-1977-326
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1977-03-22 |
| Publisert: | Rt-1977-326 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 35B/1977 |
| Parter: | Statsadvokat Rolf Harto, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Eystein Wiggen). |
| Forfatter: | Lorentzen, Tønseth, Schweigaard Selmer, Løchen, Mellbye |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §53, §67, §68, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Straffeprosessloven (1887) §478, §317, §318, §52, §55, §62, §63, §66, §34, §42, §45, §49 |
Dommer Lorentzen: Eidsivating lagmannsrett avsa 23. februar 1976 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1936, dømmes for forbrytelse mot strl. §318 første ledd, jfr. §317 første ledd, og for det forhold han endelig ble dømt for ved Oslo byretts dom av 8. oktober 1974, jfr. strpl. §478 fjerde ledd, sammenholdt med strl. §63 annet ledd til fengsel i 45 - førtifem - dager.
Med hjemmel i strl. §52, nr. 1, utsettes fullbyrdelsen av straffen i 2 - to - år uten tilsyn.
Med hjemmel i strl. §52 nr. 4 dømmes han til å betale en bot stor kr. 500,- - femhundrede -, subsidiært 5 - fem - dagers fengsel.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Oslo byrett avsa 15. desember 1976 dom med denne domsslutning:
Side:327
«A, født xx.xx.1936, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66, §72 annet ledd, 1 pkt., jfr. §34 første ledd og samme lovs §72 første ledd, jfr. §34 første ledd samt §72 første ledd, jfr. §42, jfr. §45, jfr. forskrifter om regnskapsplikt og bokføring, jfr. strl. §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager.
Han dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale til Skattefogden i Oslo kr. 21.175,- - tjueentusenetthundreogsyttifem - kroner.
I saksomkostninger til det offentlige dømmes han til å betale kr. 400,- - firehundre - kroner.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens og byrettens domsgrunner. Byretten har ikke vært oppmerksom på lagmannsrettens dom.
Domfelte har påanket byrettens dom fordi han mener at straffen er for streng, og at den burde vært gjort betinget. Under hovedforhandIingen for Høyesterett har både aktor og forsvarer hevdet at byrettens dom må oppheves for så vidt gjelder domfellelsen for unnlatelse av å betale merverdiavgift for årene 1970,1971 og 1972, og at pådømmelsen av det borgerlige rettskrav må begrenses til kr. 5855. De er videre enige om at straffelovens §53 nr. 1 kommer til anvendelse.
Jeg finner at anken må tas til følge, og at det må foretas de endringer i dommen som aktor og forsvarer er enige om.
Byretten har lagt til grunn at domfelte i årene 1970,1971 og 1972 for den største del arbeidet som underentreprenør for forskjellige teppefirmaer, og at domfelte ikke har tatt merverdiavgift med i sine regninger for disse år. I domsgrunnene er uttalt: «I mangel av opplysninger om det motsatte har retten måttet basere seg på at selskapene ikke har bokført inngående merverdiavgift for så vidt angår tiltaltes ytelser, men har fakturert ytelsene overfor kundene med merverdiavgift.»
For så vidt teppefirmaene betalte inn avgift uten fradrag av avgift på domfeltes ytelser, falt domfeltes plikt til å innbetale den samme avgift bort. Foreldelse etter straffelovens 6. kapittel begynte da å løpe, jfr. §68 første ledd, og to-års fristen etter §67 var utløpt før sak ble reist. Da det ikke foreligger nærmere opplysninger om i hvilken utstrekning teppefirmaene faktisk betalte inn avgift på den nevnte måte, må byrettens dom oppheves for så vidt domfelte er dømt for å ha unnlatt å betale avgift for årene 1970, 1971 og 1972. Derav følger at også pådømmelsen av det borgerlige rettskrav må oppheves for så vidt angår de kr. 15.320 som gjelder avgift for 1970,1971 og 1972.
Byrettens dom omfatter videre unnlatelse av å betale merverdiavgift for 1.-4. termin av 1974 og av å føre pliktig regnskap i 1974. Det unndradde avgiftsbeløp utgjør kr. 5.855. Beløpet er så begrenset at det ikke bør komme på tale å anvende ubetinget fengselsstraff. I betraktning av de foreliggende opplysninger om domfeltes helse finner jeg at straffen for de forhold som omfattes av Eidsivating lagmannsretts dom av 23. februar 1976 og av Oslo byretts dom av 15. desember 1976, passende kan settes til fengsel i 45 dager. Ved lagmannsrettens dom ble domfelte også dømt til å betale en ubetinget bot på kr. 500. Under hensyn til overtredelsene av merverdiavgiftsloven bør denne bot forhøyes til kr. 1.000.
Omkostningsbeløpet i byrettens dom er ikke påanket.
Side:328
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. Dommen oppheves for så vidt angår domfellelsen etter tiltalens post II og den dermed sammenhengende del av namsdommen stor 15.320 - femtentusentrehundreogtjue - kroner.
2. Straffen for de øvrige forhold og for de forhold A ble dømt for ved Eidsivating lagmannsretts dom av 23. februar 1976, settes etter straffelovens §53 nr. 1 til fengsel i 45 - førtifem - dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår i samsvar med §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år. Med hjemmel i straffelovens §52 nr. 4 dømmes A til å betale en bot på 1.000 - ett tusen - kroner, subsidiært til fengsel i 10 - ti - dager.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schweigaard Selmer, Løchen og Mellbye: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Charles Philipson med domsmenn):
A, født xx.xx.1936, i Oslo - - -, tapetsermester, inntekt ca. kr. 40.000,- pr. år, uformuende, separert, bidrag til to barn.
Tidligere straffedømt 3 ganger for promillekjøring, siste gang I 3/3 1972 v/ Oslo forhørsrett. Bøtlagt 6 ganger for forskjellige forhold.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 22. juni 1976 er han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
I. lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 annet ledd, 1. pkt., jfr. §34 første ledd, - - - ved i tidsrommet april 1970-oktober 1974 som selvstendig næringsdrivende i Oslo, ikke å ha betalt til statskassen merverdiavgift for 1.-4. termin 1974 med tilsammen kr. 5.855,-, iberegnet i mottatt vederlag ved avgiftspliktig omsetning, eller å ha medvirket hertil,
II. lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 første ledd, jfr. §34, 1. ledd, - - - ved i tidsrommet april 1971-februar 1973 som selvstendig næringsdrivende i Oslo, ikke å ha betalt til statskassen forfalt merverdiavgift for 1.-6. termin 1970, 1.-6. termin 1971 og 1.-6. termin 1972 med tilsammen kr. 15.320,-, eller å ha medvirket hertil,
III. lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 første ledd, jfr. §49, jfr. §45, jfr. forskriftene om regnskapsplikt og bokføring, - - - ved i 1974 som selvstendig næringsdrivende i Oslo, ikke å ha innrettet bokføring etter gjeldende forskrifter slik at Fylkesskattesjefen til enhver tid kunne kontrollere omsetning og inn- og utgående avgift, idet han på det nærmeste ikke førte noe regnskap for sin virksomhet, eller å ha medvirket hertil. - - - Ad tiltalens post I:
Retten finner det, delvis ved tiltaltes tilståelse, bevist at tiltalte i april-oktober 1974 ikke har betalt til statskassen merverdiavgift for 1 .-4. termin 1974 med tilsammen kr. 5.855,-. Det dreide seg om beløp som tiltalte
Side:329
hadde mottatt i iberegnet vederlag ved avgiftspliktig omsetning. Tiltalte var registrert som næringsdrivende den 8.12.1970. - Ad tiltalens post II:
Retten finner det bevist at tiltalte har forholdt seg som i tiltalebeslutningen beskrevet. Det anses bevist at tiltalte dels har fungert som underentreprenør for teppefirmaene X, Y og Z og dels har han hatt private oppdrag. I de tilfelle der tiltalte har fungert som underentreprenør har han mottatt oppdrag fra firmaene og han har utstedt regninger til firmaene stilet til disse. Retten må bygge på at tiltalte ikke har tatt med merverdiavgift i disse regninger. -
Det må være på det rene at tiltalte har pliktet å betale merverdiavgift for de tjenester han har utført, enten han har hatt oppdrag direkte fra privatpersoner/bedrifter eller han har fungert som underentreprenør for teppefirmaer, jfr. lov om merverdiavgift § I 3 annet ledd pkt. 1, jfr. §10. Det er på det rene at tiltalte ikke har vært ansatt i teppefirmaene, men har utført selvstendige oppdrag. Selv om det er på det rene at tiltalte ikke har tatt med merverdiavgift i de fakturaer som er sendt teppefirmaene, finner retten det ikke tvilsomt at tiltalte har vært fullt klar over sin plikt til å betale merverdiavgift såvel ved fakturering overfor teppefirmaene som ved fakturering overfor private kunder eller bedrifter. -
Forholdet rammes av lov om merverdiavgift §72 første ledd, jfr. §34, 1. ledd. Ad tiltalens post III:
Ved tiltaltes egen tilståelse anses det bevist at tiltalte har forholdt seg som i tiltalebeslutningen beskrevet. - - -
Forsvareren har påstått at det straffbare forhold under post II delvis er preskribert, jfr. straffelovens §66 og §68. Det hevdes at foreldelsestiden for merverdiavgiften er 3 år og at det straffbare forhold derfor må anses preskribert 5 år etter forfallstiden. Retten har ikke funnet å gi forsvareren medhold, idet det vises til merverdiavgiftlovens §55, jfr. særlig §55 pkt. 1 og §55, siste ledd.
Retten konstaterer at tiltalte gikk konkurs 2. desember 1974. Siktelsen er datert 27. januar 1976. Da det forsåvidt angår tiltalens post II må sies å foreligge en straffesanksjonert plikt frem til konkursen, har retten bygget på at de straffbare forhold ikke er foreldet, jfr. Andenæs alm. strafferett (1. utgave) side 491 og 492, jfr. Rt-1974-837 og Rt-1976-427. - - -
Det er ikke i saken fremkommet opplysninger om hvordan de omtalte teppefirmaer har bokført og fakturert de tjenester tiltalte har utført. Retten har vært inne på tanken om å utsette saken av denne grunn, men er blitt stående ved at det etter omstendighetene ikke er tilstrekkelig grunnlag for dette. I mangel av opplysninger om det motsatte har retten måttet basere seg på at selskapene ikke har bokført inngående merverdiavgift forsåvidt angår tiltaltes ytelser, men har fakturert ytelsene overfor kundene med merverdiavgift. - - -
Side:330