Rt-1977-343
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1977-03-25 |
| Publisert: | Rt-1977-343 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 61/1977 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Solberg, aktor mot A (forsvarer Trygve Norman). |
| Forfatter: | Egil Endresen, Røstad, Heiberg, Bølviken, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Investeringsavgiftsloven (1969) §7, Akkordloven (1899) §30, §7, Straffeloven (1902) §52, §62, Tolloven (1966) §7, §33, §34 |
Dommer Egil Endresen: Grimstad byrett avsa den 3. desember 1976 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1933, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgilt av 9. juni 1969 §72 annet ledd, 1. punktum, samme lovs §72 første ledd jfr. §34 og §33, og lov om avgift på investeringer m.v. §7 første ledd jfr fjerde ledd, jfr. lov om merverdiavgift av 9. juni 1969 §34, 1. ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62, til fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager og en bot til statskassen på kr. 2.000 - totusenkroner - subsidiært fengsel i 20 - tjue - dager.
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år uten tilsyn.»
Statsadvokaten i Agder har påanket denne dom til Høyesterett til skjerpelse av straffen, idet det etter hans syn ikke foreligger slike spesielle omstendigheter i saken som kan begrunne betinget dom. Det anføres at domfelte over et tidsrom av henimot to år har unnlatt å betale meget store avgiftsbeløp, hovedsakelig i mottatt vederlag. Selv om avgiften senere er betalt, tilsier rettspraksis at straffen gjøres ubetinget.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold henviser jeg til byrettens domsgrunner.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Under behandlingen for Høyesterett har forsvareren prinsipalt påstått at byrettens dom må oppheves idet en av de terminer domfelte er dømt for, først er fortalt etter at domfelte hadde begjært offentlig akkordforhandling og akkord åpnet.
Forsvareren har i denne forbindelse henvist til en kjennelse referert i Rt-1976-803, hvor Høyesterett opphevet en dom hvor en termin først var forfalt etter at domfelte der var gått konkurs.
Jeg kan ikke se at en akkordåpning bringer forholdet i samme stilling som ved konkurs.
Ved en akkord «vedblir skyldneren å forestå sine anliggender», og akkorden er ikke bindende for fordringer som tilkommer lovbestemt fortrinnsrett i konkurs, hvilket er tilfellet for merverdiavgiften. Jfr. akkordforhandlingslovens §7 og §30. Jeg kan derfor ikke i dette forhold se noen grunn til å oppheve dommen.
Når det gjelder straffutmålingen, er jeg enig med påtalemyndigheten i at allmennpreventive grunner også i dette tilfelle tilsier anvendelse av ubetinget fengselsstraff overensstemmende med Høyesteretts praksis.
Derimot finner jeg at selve straffens lengde bør settes ned for å komme på linje med denne praksis.
Side:344
Det er i saken en del formildende omstendigheter. Det er så vidt jeg kan se gitt korrekte oppgaver til myndighetene, og det er senere gjort opp for de skyldige beløp. Det dreier seg riktignok om et betydelig beløp som er unnlatt innbetalt, men domfelte har vært utsatt for tap ved andres konkurs o.l.
Jeg er blitt stående ved en straff av fengsel i 36 dager, og finner i og med at denne straff gjøres ubetinget at den idømte bot kan falle bort.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 36 - trettiseks - dager.
2. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.
3. Boten faller bort.
Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Bølviken og Bendiksby: Likeså.
Av byrettens dom (sorenskriver Kaare Hageler med domsmenn):
Tiltalte A, født xx.xx.1931, er blikkenslager med håndverksrett- - -. Hans utdannelse er folkeskole og 4-årig teknisk aftenskole. Han er gift og forsørger hustru og 2 barn. Han driver selvstendig blikkenslagerforretning, og oppgir at han uttar til personlig forbruk kr. 2.400 pr. måned. Han er uformuende.
Tiltalte er botlagt 3 ganger for trafikkforseelser, ellers ustraffet.
Ved tiltalebeslutning utferdiget 16. juni 1976 av statsadvokaten i Vestfold, Telemark og Aust-Agder er tiltalte satt under tiltale til fellelse etter
«(I. Lov nr. 66 av 9. juni 1969 om merverdiavgift §72 annet ledd, 1. punktum for forsettlig å ha unnlatt å betale til statskassen avgift som pliktes av mottatt vederlag, eller medvirket hertil, derved at han i 1974 og 1975 som selvstendig næringsdrivende og innehaver av firma Aases Blikk i Grimstad, har unnlatt å betale til statskassen merverdiavgift med kr. 103.513, som han pliktet av mottatt vederlag ved avgiftspliktig omsetning, eller medvirket hertil.
II. Samme lovs §72 første ledd, for å ha overtrådt denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, eller medvirket hertil, jfr. §34 og §33, hvoretter avgiften forfaller til betaling ved utløpet av oppgavefristen, som er en måhed og 20 dager etter utløpet av hver termin, derved at han som selvstendig næringsdrivende og innehaver av firma Aases Blikk i Grimstad fra og med 2. termin 1974 til og med 2. termin 1975 unnlot å innbetale ved forfall til statskassen beregnet, men ikke mottatt merverdiavgift med tilsammen kr. 11.963, eller medvirket hertil.
III. Lov nr. 67 av 19/61969 om avgift på investeringer m.v. §7 første ledd, jfr fjerde ledd, jfr. lov nr. 66 av 19.6.1969 om merverdiavgift §34 første ledd, for forsettlig å ha unnlatt å betale til statskassen forfalt investeringsavgift av avgiftspliktige driftsmidler, eller medvirket hertil, derved at han som selvstendig næringsdrivende og innehaver av firma Aases Blikk i Grimstad fra og med 2. termin 1974 til og med 2. termin 1975 unnlot å innbetale til statskassen forfalt investeringsavgift med tilsammen kr. 13.279, eller medvirket hertil.» - - -
Retten finner følgende saksforhold bevist:
Side:345
Tiltalte har siden 1962 drevet selvstendig næringsvirksomhet som blikkenslager, fra 1966 under firma Aase's Blikkenslagerverksted. Han har 6-7 ansatte i forretningen. I 1972-1973 led tiltalte store tap ved kunde-konkurser og ved en selger han var uheldig med. Forretningen maktet ikke å bære disse tap, og av denne grunn betalte ikke tiltalte i henhold til innsendte omsetningsoppgaver fra og med 2. termin 1974 til og med 2. termin 1975. Oppebårne avgiftsbeløp har han i stedet anvendt til dekning av lønninger og andre driftsutgifter for å holde bedriften gående. I 1975 søkte tiltalte offentlig akkordforhandling, som endte med en stadfestet akkord på 25 %, som skulle betales i løpet av 18 måneder. Akkorden er nå oppfylt. Han har videre betalt de skyldige restanser av merverdi- og investeringsavgift med avdrag på kr. 15.000 pr. måned, slik at det nå gjenstår bare kr. 3.179 i påløpne renter. Rentene beregnes ikke av skattefogden før alle restanser er betalt. Han står nå til rest med kr. 25.000 i arbeidsgiveravgift, men er ajour med løpende merverdi- og investeringsavgifter.
Ved tiltaltes egen erkjennelse, sammenholdt med de øvrige opplysninger som foreligger i saken, finner retten bevist at tiltalte har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalebeslutningen. Tiltalte har derved gjort seg skyldig i overtredelse av de lovbestemmelser som er anført i tiltalebeslutningen.
Ved straffutmålingen legger retten i skjerpende retning vekt på generalpreventive hensyn og på at tiltaltes unnlatte avgiftsinnbetalinger gjelder tilsammen et meget betydelig beløp.
I formildende retning tas i betraktning at tiltalte nå på det nærmeste har betalt inn til skattefogden de beløp tiltalebeslutningen gjelder og at gjenstående beløp på kr. 3.179 vil bli betalt i løpet av kort tid, samtidig som tiltalte har holdt betaling av sine løpende avgiftsforpliktelser etter merverdiavgiftsloven og investeringsavgiftsloven a jour. Det legges videre vekt på at tiltaltes unnlatelser av avgiftsbetaling i rett tid ikke skyldes ond vilje, men uforskyldte, økonomiske vanskeligheter, slik at han av den grunn har ment seg nødt til å benytte innkomne avgiftsbeløp til dekning av driftsutgifter for å klare å holde sin forretning gående av hensyn til seg selv og sine ansatte. Han har videre gjennom offentlig akkordforhandling fått sanert og deretter betalt sin forretningsgjeld. Det vites ikke å ha vært noe å utsette på hans regnskapsførsel og pliktige omsetningsoppgaver er til enhver tid blitt avgitt rettidig.
På grunn av de sterke generalpreventive hensyn som gjør seg gjeldende i saker av denne art må det ifølge rettspraksis foreligge særlige grunner for å gi betinget fengselsstraff. Retten antar at de straff-formildende omstendigheter som foran er anført tilsammen setter saken i en slik særegen stilling at det er forsvarlig å gi betinget dom. I tillegg til betinget fengselsstraff finner retten imidlertid at tiltalte bør ilegges en ubetinget bot. - -
Side:346