Rt-1978-1303
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1978-11-10 |
| Publisert: | Rt-1978-1303 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 165B/1978 |
| Parter: | Statsadvokat Ragnar Roaldset, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Elstad, Tønseth, Lorentzen, Skåre, Andreas Endresen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, §31 |
Dommer Elstad: Bergen byrett avsa 24. august 1978 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1916, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §3, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager, som gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid uten tilsyn, samt en ubetinget bot stor kr. 2000,- - totusenkroner - til statskassen, subsidiært 5 - fem - dagers fengselsstraff. Han idømmes saksomkostninger med kr. 500,- - femhundrekroner.»
Side:1304
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Bergen har anket over straffutmålingen, idet han mener det burde vært reagert med ubetinget fengselsstraff.
Jeg er kommet til at anken ikke kan tas til følge.
Byretten har lagt til grunn at domfelte med sin bil kom kjørende i en moderat fart som ble ytterligere avdempet da han nærmet seg forgjengerfeltet. Det som bebreides ham, er en svikt i aktpågivenheten. Oppmerksomheten var konsentrert om en fotgjenger på høyre fortau nær fotgjengerfeltet, og muligheten for at denne kunne gå ut i kjørebanen, med den følge at oppmerksomheten i utilstrekkelig grad var rettet mot selve overgangen og fotgjengere som fra venstre fortau kunne komme i den.
Det er vesentlig at fotgjengere skal kunne bevege seg trygt i et fotgjengerfelt. Den vurderingsfeil domfelte har gjort seg skyldig i ved ikke å fordele oppmerksomheten slik at han hadde overblikk over fotgjengerfeltet, er i seg selv en alvorlig forgåelse. Slik saken foreligger opplyst, kan jeg imidlertid ikke se at det er grunnlag for å fravike det skjønn over graden av uaktsomhet og straffverdighet som byretten enstemmig er kommet til etter en umiddelbar bevisføring.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Lorentzen, Skåre og Andreas Endresen: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Njaal Sæveraas med domsmenn): - - -
A er født den 4.7.1916, - - -, er av yrke lagerarbeider med en årsinntekt på ca. kr. 75 000, oppgir sin formue til kr. 30 000, er gift med forsørgelsesbyrde til hustru. Han er tidligere verken straffet eller bøtelagt. - - -
I fotgjengerovergang like før Inndalsveien krysser Fridalsveien støtte bilen sammen med den 73 år gamle B, som var i ferd med å krysse fotgjengerfeltet til fots fra venstre til høyre sett i tiltaltes kjøreretning. Fru B ble truffet i sin høyre side av bilens front ved venstre lykt. Hun kom ved påkjørselen opp på bilens panser, og ble mens hun befant seg på panseret ført med bilen 12-14 meter inntil hun falt i gaten ved bilens venstre side da denne stanset like ved høyre fortauskant. Fru B døde den 22.11.1977 som følge av de skader hun ble påført ved sammenstøtet.
Ved ulykkesstedet skråner Inndalsveien jevnt nedover i en moderat helling. Veien er forkjørsvei og er ved fotgjengerovergangen og i dennes nærhet ca. 10 m bred. Fotgjengerovergangen er markert ved opplyste skilt nr. 314, ett skilt på hvert fortau, og et hengende midt over overgangen. Den er markert på vanlig måte med hvite striper. Belysningen på stedet er god: I en avstand av ca. 13 m fra fotgjengerovergangens ytterste grenser regnet 1 veiens lengderetning er opphengt to gatelamper over midten av kjørebanen. Disse belyser kjørebanen godt, mens selve fotgjengerovergangen visstnok
Side:1305
helt eller delvis ligger mellom lyskjeglene, slik at belysningen av fotgjengerfeltet er relativt dårligere enn av gatelegemet på begge sider av dette. Det er imidlertid ikke tale om mangelfull belysning av dette. Veidekket i og ved fotgjengerfeltet er mørk asfalt.
På det tidspunkt ulykken inntraff var det mørkt, det regnet sannsynligvis, og gatelegemet var vått. I tiltaltes kjøreretning var det liten trafikk, mens det i motsatt retning gikk en jevn strøm av biler. Umiddelbart før ulykken inntraff hadde en motkjørende bil stoppet foran fotgjengerfeltet for å slippe fru B over. Denne bil har antagelig kjørt med nærlys. Etterat fru B i fotgjengerfeltet hadde kommet forbi bilen, fortsatte denne kjøringen nordover. Et stykke bak nevnte bil kom en annen bil, som også kjørte med nærlys. Føreren av denne og hans passasjer observerte fru B i fotgjengerfeltet da hun under sin gang i dette befant seg omtrent midtveis og var på vei over mot det andre fortau. Hun gikk rolig over feltet. Fru B var kledd i mørkt og var ikke godt synlig. Det kan ikke legges til grunn at hun bar refleksbrikke eller andre gjenstander som kunne gjøre henne lettere synlig.
Tiltalte var på vei til sitt arbeidssted. Han hadde kjørt samme strekning i årevis, men bare det siste drøye året med bil, i det han fikk førerkort først i august 1976. Ved kjøring fra sin bopeli - - -kjører han inn i Inndalsveien ved Bjørnsonskrysset, anslagsvis en kilometers vei fra ulykkesstedet. Ulykkesdagen kjørte han som vanlig gjennom Inndalsveien i moderat fart, og etter å ha rundet en høydekam et stykke før ulykkesstedet, slo han av på farten ved å slippe gasspedalen, og lot bilen gå i 3 gear i hellingen ned mot fotgjengerfeltet. Da han nærmet seg fotgjengerfeltet ble han oppmerksom på en person på høyre fortau like ved feltet, og han er klar til å bremse opp om personen skulle bevege seg ut i feltet. Det er mulig at han i denne fase av kjøringen også bremset ytterligere ned ved å trykke på bremsepedalen. Da fronten av bilen er kommet omtrent til midten av fotgjengerfeltet, blir han oppmerksom på fru B som han i samme øyeblikk støter sammen med slik som foran beskrevet. - Årsaken til at han ikke har sett fru B tidligere, må være at han ved å konsentrere sin oppmerksomhet om personen ved fotgjengerfeltet på høyre fortau, ikke i tilstrekkelig grad hadde oppmerksomheten henvendt på fotgjengerfeltet, særlig med henblikk på gående trafikk fra venstre. Som følge herav har han heller ikke vært spesielt oppmerksom på bilen som stanset for å slippe fru B forbi, og dennes stans har således ikke vært noe varsko for ham at der kunne være en fotgjenger i feltet. Slik værog føreforholdene var, med mørke, regn og våt asfalt som reflekterte lyset både fra motgående kjøretøyer og fra veibelysningen, må der stilles strenge krav til bilførerens aktsomhet. Når personen til høyre for tiltalte fanger så meget hans oppmerksomhet, reduserer dette hans overblikk over fotgjengerfeltet, særlig med hensyn til gående trafikk fra venstre. Retten er ikke i tvil om at tiltalte, om han i større utstrekning hadde hatt sin oppmerksomhet henvendt på fotgjengerfeltet, ville ha sett fru B i tide og stanset slik at hun trygt kunne ha passert. Årsaken til påkjørselen er således for tiltaltes vedkommende å søke i hans mangel på aktpågivenhet, hvilket må lede til domfellelse for overtredelse av Vegtrafikklovens §3.
Noen bevisst sjanse i trafikksituasjonen har tiltalte ikke tatt, og vær- og føreforhold samt forulykkedes mørke påkledning gjorde henne nok vanskelig synbar. Det må antas at en særlig oppmerksomhet var nødvendig for å få øye på forulykkede. Under disse omstendigheter kan tiltaltes uaktsomhet ikke
Side:1306
karakteriseres som særlig graverende, men den var dog så kvalifisert at det ikke kan forsvares bare å reagere med bøtestraff. Retten fastsetter straffen til 21 dagers betinget fengsel, samt en bot stor kr. 2000 til statskassen, subsidiært fem dagers fengselsstraff. Tiltalte idømmes saksomkostninger med kr. 500.
Dommen er enstemmig. - - -