Rt-1981-633
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1981-05-15 |
| Publisert: | Rt-1981-633 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 75/1981 |
| Parter: | Statsadvokat Stein Husby, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Hellesylt, Holmøy, Elstad, Sinding-Larsen, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Veitrafikkloven (1965) |
Dommer Hellesylt: Sandnes herredsrett avsa den 2. mars 1981 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1958, frifinnes.»
Dommen er avsagt under dissens fra rettens formann.
Politimesteren i Rogaland har anket dommen, som hevdes å bygge på uriktig lovanvendelse. Flertallet har - anføres det - feilaktig lagt til grunn at den flytting av bilen som er beskrevet i domsgrunnene, ikke er å anse som kjøring i vegtrafikklovens forstand.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Det fremgår av herredsrettens domsgrunner at bilen - som var parkert blant andre biler i en svakt hellende gate og med fronten vendt oppover - først rygget noen få meter bakover, i to etapper. Deretter ble bilen skjøvet på skrå over gaten, og til slutt skjøvet ca. 10 meter inn på den parkeringsplass hvor bilen ble plassert. Ryggingen begynte enten ved at bilen ble dyttet i gang, eller som følge av bilens egen tyngde og fallet på vegbanen, og den fortsatte som følge av vegens helning. Motoren var aldri satt i gang. Tiltalte manøvrerte bilen fra førersetet bortsett fra mens bilen ble skjøvet bortover gaten. Da deltok han i dyttingen og styrte bilen med en hånd på rattet.
Jeg finner at bilen - etter den beskrivelse som er gitt - var kommet slik i bevegelse, og måtte styres av bilens egne apparater, på en slik måte at det foreligger kjøring i lovens forstand. Særlig gjelder dette ryggingen, hvorunder bilen var i fart av egen tyngde og måtte manøvreres tett opp til andre parkerte biler og i en gate hvor det var trafikk. Også flyttingen av bilen over den trafikkerte, hellende gate må etter min mening anses som kjøring. Derimot synes det tvilsomt
Side:634
hvorvidt flyttingen inne på parkeringsplassen, hvor det antakelig ikke var mulighet for at bilen kunne komme i bevegelse ved egen tyngde, og hvor det ikke er opplyst noe om andre ut- eller innkjørende biler, kan anses som kjøring.
De momenter flertallet legger vekt på, at bilen bare ble rygget noen få meter, at farten var liten og at bilen ble snudd inn mot fortauet slik at den stoppet av seg selv da den møtte fortauskanten, kan jeg ikke se fratar ryggingen dens karakter av kjøring. Heller ikke finner jeg det avgjørende at bilen under skyvingen over den trafikkerte gate kunne stoppes på øyeblikket.
Jeg er etter dette kommet til at herredsrettens flertall har bygd sin frifinnelse på uriktig lovanvendelse, og at herredsrettens dom må oppheves.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Elstad, Sinding-Larsen og Bølviken: Likeså.
Av herreasrettens dom (sorenskriver Thor Næsheim med domsmenn):
Politimesteren i Rogaland har den 23.12.1980 satt ham under tiltale ved nærværende rett for forseelse mot
vegtrafikklovens §31 annet ledd jfr første ledd jfr. §22 første ledd - - -
ved at han i Sandnes lørdag den 29. november 1980 ca. kl. 23.00 kjørte personbil DB-17635 i Flintergaten mens han var påvirket av alkohol. - - -
Retten skal bemerke: - - -
Angående det faktiske forhold har en enstemmig rett funnet følgende bevist:
Om ettermiddagen og kvelden lørdag den 29. november 1980 oppholdt tiltalte seg på Hotel Sverre i Sandnes. Sin personbil - DB-17635 - hadde han parkert på nordsiden av Flintergaten ved parken til Sandnes kirke. Flintergaten har her en helning nedover, ikke så sterk, fra vest mot øst. Bilen ble parkert med fronten oppoverbakke, altså med fronten mot vest. Tiltalte, som hadde hørt at biler i Sandnes ofte var utsatt for hærverk, mente at bilen ville stå tryggere på parkeringsplassen som ligger på andre side av Flintergaten, litt på skrå, omtrent syd-sydvest fra der bilen stod parkert. Utpå kvelden besluttet tiltalte seg for å flytte bilen til parkeringsplassen. I den hensikt forlot han og hans venninne Hotel Sverre og gikk bort til bilen. Klokken var da ca. 23.00. Både tiltalte og venninnen var beruset, tiltalte endog kraftig beruset. Han var også klar over at han var påvirket av alkohol. Analysen av blodprøven tatt av tiltalte halvannen time senere, viser en alkoholkonsentrasjon i blodet på 2,33'. Tiltalte og venninnen satte seg inn i bilen. Etter kort tid gikk de ut og skrapte frontruten ren for is. De satte seg begge inn igjen i bilen. Påtalemyndigheten har hevdet at bilens motor ble startet. Retten har imidlertid ikke funnet det bevist at så har skjedd. Retten finner å måtte legge til grunn at motoren ikke på noe tidspunkt var i gang, og at den heller ikke ble forsøkt startet. Bilen ble rygget noen meter bakover, noe over en billengde nedover Flintergaten.
Side:635
Hvorvidt ryggingen startet ved at bilen begynte å trille nedover etter at bremsene var utløst, eller ryggingen startet ved at tiltaltes venninne ga bilen et dytt, er det uenighet om innen retten. Flertallet - de to domsmenn - finner det ikke nødvendig å ta stilling til dette spørsmål som de finner noe uklart. De mener at det for den rettslige bedømmelse må komme ut på ett enten ryggingen startet på den ene eller annen måte. Det avgjørende må være hva som skjedde etter at ryggingen startet. Mindretallet - rettens formann - er for så vidt enig med flertallet. Rettens formann vil dog få tilføye at han for sin del har funnet det godtgjort at både tiltalte og venninnen satt i bilen under ryggingen, og at ryggingen startet ved at bilen av sin egen tyngde begynte å trille bakover etter at tiltalte hadde løsnet håndbremsen og enten tråkket inn clutchen eller satt gearet i fri.
Når det gjelder det som videre skjedde, er det enstemmighet innen retten. Under hele ryggingen satt tiltalte i bilen og kontrollerte den ved hjelp av ratt og bremser. Både rett foran og rett bak tiltaltes bil var det parkert biler. Bilen bak stod ca. en meter fra tiltaltes bil. Den hadde motoren i gang. Tiltalte måtte stoppe ryggingen for å unngå å rygge inn i den. Bilen bak kjørte da ut og bort. For å komme ut og forbi bilen foran måtte tiltalte fortsatt rygge noe. Det gjorde han til han nærmet seg bil nr. to bakfra. Samtidig som han rygget, vred tiltalte bilen noe inn mot fortauet. Bilen ble dermed stående med fronten noe på skrå ut i Flintergaten. Da det på dette tidspunkt i Flintergaten var en ikke liten trafikk av både kjørende og gående, ble det som følge av plasseringen av tiltaltes bil en tendens til korkdannelse i trafikken. Folk kom til for å være behjelpelig med å skyve tiltaltes bil bort. Tiltalte gikk selv ut av bilen og deltok i skyvingen samtidig som han styrte bilen med en hånd på rattet. Bilen ble på denne måte skjøvet på skrå over Flintergaten og inn på parkeringsplassen. Ved innkjøringen til parkeringsplassen satte tiltalte seg inn i bilen. Mens han selv styrte bilen, ble han skjøvet på plass på parkeringsplassen. På selve parkeringsplassen ble bilen skjøvet en 10 meter.
Rettens flertall - domsmennene - finner at tiltalte ikke kan anses for å ha kjørt bilen. Flertallet er klar over at det ikke er nødvendig at motoren er i gang for at forholdet skal anses som kjøring i vegtrafikklovens forstand. Selv om bilen bare triller av sin egen tyngde eller blir skjøvet, foreligger det kjøring dersom bilens bevegelser innebærer fare for personer eller gods, jfr. bl.a. Rt-1953-1005, Rt-1958-392, Rt-1966-173 og 1070 samt Rt-1972-983. I det foreliggende tilfellet kan flertallet ikke se at bilens manøvrering på noe tidspunkt frembød fare for skade på personer eller gods. Bilen ble bare rygget noen få meter. Både på grunn av gatens helningsgrad, og på grunn av at tiltalte etter bare drøye en meters rygging måtte stoppe for å unngå å rygge inn i den bakenforstående bil, må farten nødvendigvis ha vært liten. Bilen ble dessuten vridd inn mot fortauet slik at den stoppet av seg selv da den nådde fortauskanten. Videre kan flertallet heller ikke se at skyvingen av bilen over gaten og inn på parkeringsplassen representerte noen faremomenter. Bilen ble skjøvet på skrå og oppover bakke og deretter inn på den flate parkeringsplass. Den ville dermed kunne stoppes på øyeblikket. Flertallet stemmer etter dette for at tiltalte frifinnes.
Mindretallet - rettens formann - er kommet til at det i dette tilfellet foreligger kjøring i vegtrafikklovens forstand. Bilen var i bevegelse, og i denne tilstand representerte den etter mindretallets mening en risiko for å skade personer eller gods. Med den trafikk man på det aktuelle tidspunkt hadde i
Side:636
Flintergaten av både gående og kjørende, gjelder dette også skyvingen av bilen over gaten og inn på parkeringsplassen, men først og fremst ryggingen av bilen i Flintergaten. At ryggingen fant sted over en kort strekning, kan i seg selv ikke tillegges avgjørende vekt, jfr. Rt-1953-1005, Rt-1966-173 og Rt-1972-983. Heller ikke kan mindretallet tillegge det noen særlig vekt at farten har vært liten. En så tung gjenstand som en bil kan forårsake skade selv med liten fart. Det avgjørende må være at bilen var satt i bevegelse og måtte opereres ved hjelp av dens apparater. Bilens spesielle faremuligheter var da utløst. Hensett til den trafikk man hadde i Flintergaten, og hensett til at bilen stod trangt parkert mellom to biler, var det en ikke ubetydelig risiko for at disse faremuligheter ville resultere i skadeforvoldelse. Da foreligger det etter mindretallets mening kjøring av bilen i vegtrafikklovens forstand. - - -