Rt-1982-1704
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1982-06-17 |
| Publisert: | Rt-1982-1704 (419-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 230K/1982 |
| Parter: | Henning Aall (advokat Morten Kjensli) mot Ole Schrøder Holding Ca. A/S (advokat Ivar M. Mathiassen). |
| Forfatter: | Tønseth, Skåre, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939), Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §179 |
Dommerne Tønseth, Skåre og Aasland.
Ved Oslo byretts dom av 3. desember 1981 ble oppsigelsen av Henning Aall fra stilling i Ole Schrøder Holding Co. A/S kjent gyldig. Henning Aall anket til Eidsivating lagmannsrett. Under ankebehandlingen fremsatte arbeidsgiveren krav om at den ankende part skulle fratre sin stilling under behandlingen av anken, at han ikke skulle oppebære lønn eller disponere firmabil og at han skulle tilpliktes å fraflytte den bolig han disponerte, jfr. arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd. Eidsivating lagmannsrett avsa 22. mars 1982 kjennelse i samsvar med denne påstand.
Henning Aall påkjærte kjennelsen og kjæremålsutvalget bemerket:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at vilkårene for å avsi kjennelse etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 om at den kjærende part skal fratre stillingen under behandling av oppsigelsessaken er til stede. Utvalget er enig i den begrunnelse lagmannsretten har gitt for at den kjærende part skal fratre. Fratredelsesfristen settes til 1.juli 1982.
Når det gjelder konsekvensen av en kjennelse for fratreden og utforming av utvalgets konklusjon vil dommerne Skåre og Aasland bemerke:
Lagmannsretten har i sin slutning angitt de konsekvenser kjennelsen skal ha: Den kjærende part skal etter pkt. 1 ikke lenger ha stillingens funksjoner og etter pkt. 2 opphører hans rett til lønn, bruk av firmabil og bruk av bolig tilknyttet stillingen. For så vidt gjelder boligen bygger kjennelsen formentlig på en forutsetning om at det ikke foreligger noen leieavtale som bringer forholdet inn under husleieloven og de regler som er gitt der til beskyttelse av leietakere. Om dette foreligger det imidlertid ingen opplysninger. Disse medlemmer finner det på denne bakgrunn riktig å begrense kjennelsen til å gjelde den kjærende parts plikt til å fratre. Det er også dette avgjørelsestema som oppstilles i arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd. Ved den kjærende parts fratreden opphører uten videre retten til lønn og til andre økonomiske fordeler knyttet til stillingen. Spørsmålet om fortsatt rett til boligen vil avhenge av om husleieloven kommer til anvendelse.
Utvalgets medlem, dommer Tønseth, mener at siden partene ikke har bragt inn spørsmålet om anvendelse av husleieloven er det ikke riktig å foreta den reservasjon som flertallet går inn for.
Utvalget mener enstemmig at spørsmålet om sakskostnader bør utstå, jfr. tvistemålsloven §179.»