Rt-1983-63
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1983-01-21 |
| Publisert: | Rt-1983-63 (11-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 21. januar 1983 i l.nr. 3/1983 |
| Parter: | Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Røstad, Endresen, Sandene, Sinding-Larsen, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeprosessloven (1887) §310, §374, Straffeloven (1902) §52, §31 |
Dommer Røstad: Hallingdal herredsrett avsa 23. april 1980 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1931, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22, første ledd, til fengsel i 45 - førtifem - dager.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom. Denne ble avsagt etter hovedforhandling hvor tiltalte ikke møtte, men hvor saken ble fremmet i medhold av straffeprosessloven §310 jfr. §374. Hovedforhandling, som var blitt utsatt flere ganger - særlig på grunn av tiltaltes helsetilstand -, ble først fremmet ca 23 måneder etter forøvelsen av den straffbare handling. Retten fant tiltalte skyldig etter den prinsipale post i tiltalebeslutningen, som subsidiært hadde gjeldt tiltale for forseelse mot vegtrafikkloven §22 annet ledd.
Herredsretten sendte umiddelbart etter domsavsigelsen dommen til påtalemyndigheten med anmodning om at den måtte bli forkynt for domfelte. Forkynnelse ble søkt gjennomført på en rekke steder hvor domfelte ble antatt å ha tilhold, uten at man oppnådde å få forbindelse med ham. Forkynnelse ble etter dette først gjennomført 26. februar 1982.
Domfelte sendte innen ankefristens utløp brev til politimesteren hvor han søkte om å få omgjort den ubetingede straff til betinget fengsel. Det oppsto tvil om den nærmere forståelse av domfeltes anmodning - om den skulle gjelde søknad om benådning eller anke over straffutmålingen. Det trakk ut med den nærmere klarlegging av dette, fordi man ikke kom i forbindelse med domfelte. Saken ble først 17. november 1982 oversendt Høyesteretts kjæremålsutvalg som ankesak.
Jeg er enig med herredsretten i at det her foreligger et graverende tilfelle av promillekjøring. Domfelte har 31. mai 1978 i en sterkt alkoholpåvirket tilstand kjørt utfor veien og kollidert mot en sten. Ved legeundersøkelse noen timer senere ble domfelte ansett påvirket i middels grad. Blodprøven viste en så høy alkoholkonsentrasjon som 3,86 i middelverdi.
Slik saken foreligger for Høyesterett, finner jeg at anken bør tas til følge.
I denne sak foreligger et vesentlig lengre tidsforløp enn det som i flere saker har vært ansett som utslagsgivende til begrunnelse av betinget fengselsstraff. Jeg kan således blant annet vise til Rt-1978-294, 299 og 300 og Rt-1981-50.
I tiden etter kjøringen har det - etter det som er opplyst - ikke vært noe å utsette på domfeltes atferd. Han har gjennomgått sykehusbehandling og legebehandling for de skader som han ble påført ved den straffbare kjøring. Skadene medførte langvarige sykmeldinger og arbeidsudyktighet. For ca ett år siden fikk han arbeid ved vernet bedrift - et arbeid han fortsatt har og som han gjerne vil fortsette i.
Ut fra de momenter jeg her har nevnt, finner jeg at fengselsstraffen bør gjøres betinget. Hensett til domfeltes helsetilstand og økonomiske forhold finner jeg at det ikke bør ilegges noen ubetinget bot.
Jeg stemmer for denne Dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Bugge, Sinding-Larsen og justitiarius Ryssdal: Likeså.