Rt-1987-1330
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-11-12 |
| Publisert: | Rt-1987-1330 (369-87) |
| Stikkord: | Avtalerett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 124/1987, Nr 260/1985. |
| Parter: | 1. Leif C. Middelthon 2. Steinar M. Hauge 3. Odd Nordhus 4. Eva Rekve (advokat Johan Chr. Bull) mot 1. Michael Nygaard 2. Torleiv Kvandal 3. Ella A. Nygaard 4. Tor Harung 5. Jostein Kaada (advokat Thomas Smedsvig - til prøve). |
| Forfatter: | Langvand, Endresen, Halvorsen, Schei, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, Avtaleloven (1918) §33, §36, §39 |
Dommer Langvand: ved stevning av 14. juni 1983 reiste Leif C. Middelthon, Odd Nordhus, Steinar M. Hauge, Eva Rekve og Arnt F. Michaelsen søksmål ved Stavanger byrett mot Michael Nygaard, Tor Harung, Torleiv Kvandal, Jostein Kaada og Ella A. Nygaard. Saken gjelder prinsipalt spørsmålet om de saksøkte for sine tomter på Hinna i Stavanger har avtalt kjøp av andeler i saksøkernes privat anlagte kloakk i Gustava Kiellands gate. Subsidiært er det spørsmål om de saksøkte i tilfelle kan kreve at avtalen helt eller delvis settes til side etter avtalerettslige regler, særlig avtalelovens §36. Ved stevning av 5. september 1983 saksøkte de samme saksøkere advokat Kirsten Clausen som skulle ha opptrådt for de saksøkte ved inngåelsen av avtalen. Byretten forenet sakene til felles forhandling og pådømmelse og avsa 21. august 1984 dom med slik domsslutning:
"1. Kirsten Clausen frifinnes.
2. Leif C. Middelthon, Odd Nordhus, Steinar M. Hauge, Eva Rekve og Arnt F. Michaelsen dømmes in solidum til innen 2 - to - uker fra domens forkynnelse å betale saksomkostninger til Kirsten Clausen v/h.r.advokat Atle Helljesen med kr. 10.100,- kronertitusenetthundre-.
3. Michael Nygaard, Tor Harung, Torleiv Kvandal, Jostein Kaada og Ella A. Nygaard, dømmes in solidum til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale Leif C. Middelthon, Odd Nordhus, Steinar M. Hauge, Eva Rekve og Arnt F. Michaelsen kr. 165.860,- -kroneretthundreogsekstifemtusenåttehundreogseksti- med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra 14. august 1984 til betaling skjer, samt omkostninger til Leif C. Middelthon med kr. 1.500,- -kronerettusenfemhundre- med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra 15. mars 1982 til betaling skjer.
4. Michael Nygaard, Tor Harung, Torleiv Kvandal, Jostein Kaada og Ellen A. Nygaard dømmes in solidum til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Leif C. Middelthon m.fl. v/h.r.advokat Johan Chr. Bull med kr. 18.685,- -kronerattentusensekshundreogåttifem- og de dømmes til innen samme frist å erstatte de omkostninger Leif C. Middelthon, Odd Nordhus, Steinar M. Hauge, Eva Rekve og Arnt F. Michaelsen er påført som følge av søksmålet mot Kirsten Clausen med kr. 15.285,- -kronerfemtentusentohundreogåttifem-."
Dommen ble av de tapende parter påanket til Gulating lagmannsrett. Det ble ikke anket overfor advokat Clausen. Lagmannsretten avsa 23. september 1985 dom med slik domsslutning:
"1. Michael Nygaard, Tor Harung, Torleiv Kvandal, Jostein Kaada og Ella A. Nygaard frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for byrett eller lagmannsrett.
Saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser fremgår av byrettens og lagmannsrettens dommer. I byrettens dom er gjengitt den vesentlige del av partenes skriftveksling.
Leif C. Middelthon, Steinar M. Hauge, Odd Nordhus og Eva Rekve, men ikke Arnt F. Michaelsen, har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse i tilknytning til avtaleloven §36.
Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Stavanger byrett der partene Leif C. Middelthon, Michael Nygaard, Jostein Kaada og fem vitner har forklart seg. Fire av vitnene er nye for Høyesterett. Det er fremlagt flere nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til å spesifisere.
De ankende parter for Høyesterett har i det vesentlige gjort gjeldende:
Ut fra opplysningene i saken må det legges til grunn at det 5. februar 1982 ble inngått avtale mellom Michael Nygaard på vegne av ankemotpartene og advokat Kirsten Clausen som representant for Randolv K. Hinnas arvinger om overdragelse til ankemotpartene av fire tomter av gnr 17 på Hinna i Stavanger - senere kalt Hinnafeltet. Ankemotpartene hadde da med sikte på bebyggelse av tomtene er klart behov for tilknytning til kloakk, og det er nærliggende å anta at advokat Clausen, som hadde formidlet tomtesalget, påtok seg å ordne med avtale om tilknytning til de ankende parters privateide kloakk i Gustava Kiellands gate. Det er her av betydning at advokat Clausens firma allerede tidligere hadde vært i kontakt med advokat Leif C. Middelthon, som representerte sameierne i kloakken i Gustava Kiellands gate, om mulighetene for å knytte Hinnafeltet til denne kloakk. De ankende parter hevder at advokat Clausens brev av 8. februar til advokat Middelthon må oppfattes som et tilbud på vegne av ankemotpartene om kjøp av tilknytning til kloakken i Gustava Kiellands gate. Dette tilbud ble på vegne av de ankende parter akseptert av advokat Middelthon ved brev av 10. mars 1982. Derved forelå den bindende avtale som de ankende parter nå påberoper seg. De ankende parter viser til støtte for sitt syn til advokat Middelthons brev av 11. mai og 18. juni 1982 til advokat Clausen, og til at advokat Clausen først i brev av 19. august 1982 klargjorde ankemotpartens standpunkt. Denne utilfredsstillende oppfølging av saken fra advokat Clausens side er et sterkt holdepunkt for at advokaten selv anså bindende avtale for å være inngått.
De ankende parter er ikke enig i at avtaleloven §36 kan komme til anvendelse på den foreliggende avtale.
Det gjelder her en avtale mellom likeverdige parter, som må forutsettes å kunne vurdere alle sider ved avtaleforholdet. De ankende parter, representert ved advokat Middelthon, kan verken bebreides for sitt forhold på avtaletidspunktet eller for sin senere opptreden. Det dreier seg om aksept av et fremsatt tilbud, og det forelå ikke noe som kunne skape mistanke om at bindende avtale ikke var inngått. Advokat Clausens manglende reaksjon på advokat Middelthons presisering av de ankende parters syn, måtte tvert imot bestyrke dem i den oppfatning at de kunne innrette seg etter en bindende avtale. De ankende parter har for øvrig gitt til kjenne at de har vært innstilt på å finne en rimelig løsning. Tilbudene er imidlertid ikke blitt akseptert av ankemotpartene.
Ankemotpartene kan ikke høres med at de var i en tvangssituasjon som bare kunne løses ved at de godtok tilknytning til kloakken i Camilla Collets gate istedenfor til de ankende parters kloakkledning. Det er ikke riktig at denne løsning var nødvendig for å skaffe tomtene i Hinnafeltet tilfredsstillende adkomst. Tomtene hadde helt fra utskillelsen hatt vegrett til Gustava Kiellands gate og kunne benytte seg av den. Denne vegrett er jevngod med med ankemotpartene skaffet seg til Camilla Collets gate. Det gjelder både med hensyn til muligheten for plassering av hus på tomtene og for så vidt angår de to gaters standard.
Det må legges til grunn at ankemotpartene var klar over de problemer som ville oppstå om de valgte tilknytning til kloakken i Camilla Collets gate. Når de allikevel valgte denne løsning, som de forutsatte ville bli rimeligere, må de selv bære risikoen dersom forutsetningen skulle vise seg å briste. Det samme må gjelde den følge at ankemotpartene nå har avtaler om tilknytning til to forskjellige kloakkledninger.
Selv om betingelsene etter avtaleloven §36 i og for seg skulle være til stede, må det innebære grunnlovstridig tilbakevirkning å anvende bestemmelsen. Den lovendring som påberopes, trådte først i kraft etter at avtalen om tilknytning til de ankende parters kloakk var misligholdt.
De ankende parters påstand for Høyesterett er endret i forhold til den som ble nedlagt for lagmannsretten fordi det etter lagmannsrettens dom er solgt sameieandeler for et beløp som går til fradrag i det som kreves av ankemotpartene.
De ankende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Stavanger byretts dom av 21. august 1984 stadfestes forsåvidt den er påanket, dog slik at beløpet i domsslutningens pkt. 3, kr. 165.860,-, endres til kr 135.154,-, som forrentes med 12 % fra 9. juni 1985 til 1. februar 1986 og deretter med 15 % til betaling skjer.
2. Michael Nygaard, Tor Harung, Torleiv Kvandal, Jostein Kaada og Ella A. Nygaard dømmes til å betale Leif C. Middelthon, Odd Nordhus, Steinar M. Hauge og Eva Rekve sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Ankemotpartene har i det vesentlige gjort gjeldende:
Det foreligger ikke noen avtale om tilknytning av ankemotpartenes eiendommer til kloakken i Gustava Kiellands gate. Det er uriktig når de ankende parter som indisium på en slik avtale anfører at Michael Nygaard allerede under møtet 5. februar 1982 på advokat Clausens kontor kjøpte tomtene på Hinnafeltet. Det fremgår av forklaringene til Nygaard og Clausen og av andre opplysninger i saken, at det på dette tidspunkt var for mange uavklarte forhold til at den slik kjøpsavtale kunne inngås.
Også for øvrig er det tungtveiende grunner mot at ankemotpartene har inngått en slik avtale om kloakktilknytning som de ankende parter påstår. Det er ikke berettiget å forstå advokat Clausens brev av 8. februar 1982 til advokat Middelthon som et tilbud på vegne av ankemotpartene. Verken ordlyden i brevet eller omstendighetene for øvrig slik de var kjent for advokat Middelthon, tilsa en slik forståelse. Særlig er det grunn til å fremheve at det ikke var holdepunkt for at advokat Clausen representerte ankemotpartene. Av advokat Middelthons forklaring ved bevisopptaket fremgår at han først på et senere tidspunkt ble klar over hvem som hadde kjøpt tomtene på Hinnafeltet. Middelthon måtte videre den 8. februar 1982 være kjent med at det fremdeles var så mange uavklarte spørsmål vedrørende utbyggingen på Hinnafeltet, at advokat Clausen ikke kunne ha ment å fremsette et slikt tilbud. På denne bakgrunn kan advokat Middelthons svarbrev av 10. mars 1982 ikke tillegges virkning som aksept av et tilbud om kloakktilknytning. Brevet kan for øvrig verken i form eller innhold med rimelighet oppfattes som en slik aksept.
Ankemotpartene anfører at det ikke er grunnlag for å hevde at de selv eller advokat Clausen på deres vegne senere opptrådte slik at det binder dem til en avtale om tilknytning til kloakken i Gustava Kiellands gate.
Subsidiært gjøres det, som for lagmannsretten, gjeldende at avtalen om tilknytning til kloakken i Gustava Kiellands gate må settes til side etter avtaleloven §36. Det vil - anfører ankemotpartene - være urimelig dersom de må betale et betydelig beløp for en kloakktilknytning som ikke har noen nytte for dem. Alle de hensyn som kan tillegges vekt ved vurderingen etter §36, taler for å sette avtalen til side. Det vil heller ikke være grunnlovstridig tilbakevirkning å gi lovbestemmelsen anvendelse på en avtale som var uoppfylt da endringen i §36 trådte i kraft. For øvrig fremgår det av forarbeidene til endringsloven at det i realiteten ikke var tale om å innføre ny rett, men om kodifisering og harmonisering av regler som allerede før var gjeldende.
Skulle §36 ikke komme til anvendelse, viser ankemotpartene til læren om bristende forutsetninger og til avtaleloven §33 og §39 som grunnlag for at avtalen ikke kan være bindende.
Atter subsidiært har ankemotpartene gjort gjeldende at det beløp de ankende parter krever, er satt for høyt.
Ankemotpartene har nedlagt denne påstand:
"1. Gulating lagmannsretts dom av 23. september 1985 pkt. 1, stadfestes.
2. Leif C. Middelthon, Steinar M. Hauge, Odd Nordhus og Eva Rekve dømmes til å betale Michael Nygaard, Torleif Kvandal, Ella A. Nygaard, Tor Harung og Jostein Kaada sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten, men på et annet grunnlag.
I motsetning til lagmannsretten finner jeg at det ikke er inngått en slik avtale som de ankende parter påberoper seg.
Jeg ser først på brevet av 8. februar 1982 fra advokat Clausen til advokat Middelthon og dernest på Middelthons svarbrev av 10. mars samme år. Jeg er ikke enig med de ankende parter i at disse brev kan forstås som henholdsvis tilbud og aksept.
Brevet av 8. februar 1982 hevdes av de ankende parter å være ledd i tiltak fra advokat Clausens side for å få ordnet kloakkforholdene for fire tomter som advokaten nettopp hadde solgt til ankemotpartene. Det anføres at det på bakgrunn av tomtesalget var naturlig for advokat Clausen å fremsette et tilbud, i håp om snarest mulig å oppnå avtale om tilknytning til kloakken i Gustava Kiellands gate. Jeg finner det tvilsomt om det på dette tidspunkt forelå avtale om overdragelse av tomtene i Hinnafeltet til ankemotpartene. Det er imidlertid ikke avgjørende for mitt syn på advokat Clausens brev om overdragelsen av tomtene allerede hadde funnet sted da brevet ble skrevet. Jeg behøver derfor ikke å ta stilling til når tomtesalget fant sted.
Etter min mening er brevet av 8. februar 1982, både hva angår form og innhold, en forespørsel - et ledd i en sondering av om og på hvilke vilkår tomtene på Hinnafeltet kunne knyttes til kloakken i Gustava Kiellands gate. Advokat Clausen uttaler i brevet at det nå kunne "være aktuelt å bygge ut de fire Hinnatomtene" og at det i den forbindelse selvsagt var "ønskelig å få lov å knytte seg til det private kloakksystemet, mot alminnelig rimelig godtgjørelse for dette". Videre inneholder brevet en beregning av refusjon for tilknytning, en anmodning om samtykke til å knytte seg til, og en uttalelse om oppgjør i samsvar emd den foretatte beregning.
Ut fra dette kan jeg ikke se at advokat Clausens brev fremstod som et tilbud overfor advokat Middelthon. Han kunne da ikke ved sitt brev av 10. mars 1982 istandbringe en avtale. I tillegg til det som nå er nevnt, peker jeg på at advokat Middelthon i sin partsforklaring har uttalt at han regnet med at advokat Clausen representerte Randolv K. Hinnas arvinger og at det så sent som i mai 1982 var ukjent for ham hvem som var tomtekjøpere.
Brevet av 10. mars 1982 tilfredsstiller etter min mening heller ikke kravene til aksept i et avtaleforhold. Det bringes på sentrale punkter inn vilkår som ikke er berørt i advokat Clausens brev, idet advokat Middelthon vedlegger en overenskomst av 4. november 1977 som forutsettes å skulle gjelde også de nye medeiere. Middelthons brev kan ikke anses som en aksept, men som et tilbud.
Heller ikke partenes etterfølgende opptreden kan medføre at ankemotpartene er bundet til en avtale om tilknytning til de ankende parters kloakkledning. De to advokatene har gitt motstridende forklaringer om hva som ble uttalt i en telefonsamtale som det refereres til i brev av 11. mai 1982 fra advoakt Middelthon til advokat Clausen. Jeg kan for min del ikke se at det var berettiget når advoakt Middelthon i nevnte brev hevdet at det var enighet om at avtalen om kloakktilknytning var inngått. Advoakt Clausen besvarte ikke brevet. Imidlertid oppsøkte Nygaard og Kaada advokat Middelthon ca. en uke etter brevet og gjorde det da helt klart at det etter deres syn ikke var inngått noen avtale. Under disse omstendigheter kan det ikke ved passivitet ha oppstått en avtale.
Etter det resultat jeg er kommet til når det gjelder spørsmålet om avtale er inngått, har jeg ikke foranledning til å gå inn på partenes øvrige prosedyre.
Anken har vært forgjeves, og de ankende parter bør betale saksomkostninger til ankemotpartene for Høyesterett etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse finner jeg ikke grunn til å endre. Saksomkostningene for Høyesterett settes til 99.300 kroner, hvorav 9.300 kroner er utlegg.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Leif C. Middelthon, Steinar M. Hauge, Odd Nordhus og Eva Rekve en for alle og alle for en til Michael Nygaard, Torleiv Kvandal, Ella A. Nygaard, Tor Harung og Jostein Kaada i fellesskap 99.300 - nittinitusentrehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.