Rt-1988-1207
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-11-08 |
| Publisert: | Rt-1988-1207 (397-88) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Saksbehandling, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 146/1988, snr 158/1988 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Erling O. Lyngtveit mot A (forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Langvand, Holmøy, Halvorsen, Backer, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §207, Domstolloven (1915) §124, §62, §126, Straffeprosessloven (1981) §362 |
Dommer Langvand: Frostating lagmannsrett avsa 16. juni 1988 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1947, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd annet straffalternativ (2 forhold), straffeloven §195 første ledd første straffalternativ (4 forhold) og straffeloven §207 (3 forhold), alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 4 - fire - år med fradrag av 144 - etthundreogførtifire - dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for ett tilfelle av forbrytelse mot straffeloven §195 første ledds annet straffalternativ, jfr. tiltalebeslutningens post I b.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra denne doms forkynnelse å betale kr. 25.000,- - tjuefemtusen - kroner i oppreisning til B ved hennes verger."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
Domfelte har anket over lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen.
Anken over lovanvendelsen gjelder domfellelsen for to forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd annet straffalternativ - samleie med barn under 14 år, jfr. tiltalens post I a og c. Det er gjort gjeldende at den definisjon av det strafferettslige samleiebegrep som er gitt i lagmannens rettsbelæring innebærer en utvidelse i forhold til det som i meget lang tid har vært lagt til grunn i teori og rettspraksis. Lagmannens rettsbelæring hevdes derfor på dette punkt å være uriktig. Under enhver omstendighet hefter det her en slik uklarhet ved rettsbelæringen at det foreligger en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av lagmannsrettens dom for så vidt tiltalte er domfelt for disse forhold.
For øvrig er det en saksbehandlingsfeil at retten tillot pressen å være til stede i det lukkede rettsmøte den første rettsdag til tross for at forsvareren hadde anmodet om at pressen måtte utelukkes. Pressens tilstedeværelse og den etterfølgende reportasje i Dagbladet annen rettsdag, hevdes av domfelte å ha hatt innflytelse på bevisføringen i saken. Lagmannsrettens dom må derfor oppheves i sin helhet.
Når det gjelder straffutmålingen, må en opphevelse av domfellelsen for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd annet straffalternativ medføre en betydelig reduksjon i straffen. Straffen hevdes imidlertid under enhver omstendighet å være for strengt utmålt.
Jeg behandler først den del av anken over saksbehandlingen som gjelder pressens tilstedeværelse. Denne del av anken kan etter min mening ikke føre frem.
Domstolloven §124 fastsetter at rettsmøter er offentlige med mindre noe annet er bestemt ved lov eller besluttet av retten i henhold til lov. Det fremgår av lagmannsrettens rettsbok at statsadvokaten den første rettsdag fremsatte begjæring i henhold til domstolloven §126 om at forhandlingene av hensyn til privatlivets fred måtte bli ført for lukkede dører. Bistandsadvokaten for de fornærmede sluttet seg til begjæringen. Forsvareren hadde ikke noe å bemerke, men ba om at også pressen måtte utelukkes, iallfall under tiltaltes forklaring. Retten avsa kjennelse for at dørene skulle lukkes, men uttalte i premissene at den ikke fant grunn til å utelukke pressen. Retten minnet imidlertid om og innskjerpet "det særlige behov for varsomhet ved referat fra saker som den nærværende og at detaljer må unngås". En avis etterkom imidlertid i sin reportasje neste dag ikke rettens henstilling. Retten besluttet da å utelukke pressen fra å være til stede under den videre behandling av saken. På bakgrunn av det som foreligger, kan jeg ikke se at retten har begått noen feil ved behandlingen av begjæringen om å utelukke pressen fra rettsmøtene i saken. Jeg tilføyer at domfelte i det alt vesentlige har erkjent de faktiske forhold. Pressens tilstedeværelse i retten første dag og den derpå følgende avisomtale kan da vanskelig ha hatt innflytelse på bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Dette er også innrømmet av forsvareren for Høyesterett. Ved bedømmelsen av bevisene under straffutmålingen har Høyesterett full kompetanse.
Anken over lovanvendelsen bygger på følgende protokollat i rettsboken fra lagmannens rettsbelæring:
"Hvis penis er ført helt eller delvis inn i kvinnens kjønnsorgan, således innenfor kjønnsleppene, er dette å betrakte som samleie i juridisk forstand."
Den definisjon av samleie som her er gitt, er en annen enn den tradisjonelle. Med samleie i strafferettslig forstand er ifølge festnet teori og rettspraksis forstått at det mannlige kjønnslem helt eller delvis føres inn i den indre del av kvinnens kjønnsorgan - vagina - og ikke bare inn i skjedeåpningen - vulva, jfr. således daværende lagmann Thinn i Rt-1905-33, Urbye side 240 og Kjerschow side 506. Så festnet som denne forståelse av samleiebegrepet er, kan domstolene ikke bygge på en annen definisjon.
Jeg tilføyer at lagmannens rettsbelæring i denne sak ikke bare er en upresis gjengivelse av den alminnelige definisjon av samleiebegrepet, men en reell utvidelse i forhold til dette.
Etter dette kan domfelte ikke dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, annet straffalternativ. De forhold som går inn under tiltalens post I a og c, rammes imidlertid av §195 første ledd, første straffalternativ, som her dekkes av lagmannens rettsbelæring. Disse forhold vil da bli en del av de samme straffbare forhold som omfattes av henholdsvis post II a og c i tiltalen. Høyesterett kan avsi dom på grunn av endret subsumsjon, jfr. straffeprosessloven §362 annet ledd.
Jeg er til tross for den endrede subsumsjon kommet til at det ikke bør gjøres noen endring i lagmannsrettens straffutmåling. Domfelte er funnet skyldig i langvarige seksuelle overgrep mot små barn. Overgrepene har pågått over et tidsrom på ca 9 år. Tre av pikene er domfeltes døtre, en er en venninne av disse. Seksualforbrytelsene har vært muliggjort ved at domfelte har utnyttet sin autoritet som familiefar. Som lagmannsretten legger jeg til grunn at de fornærmede er påført psykiske skader ved overgrepene. I en sak av denne art finner jeg ikke å kunne tillegge det synnerlig vekt at forgåelsene for tre av pikenes vedkommende ligger noen år tilbake i tiden. Domfeltes misbruk av den yngste datteren pågikk helt frem til pågripelsen.
Det er opplyst at domfelte den 30. september 1988 ble overført til soning. Han er da godskrevet utholdt varetekt.
Jeg stemmer for denne dom:
Lagmannsrettens dom - domsslutningens pkt. 1 - endres til å lyde:
A, født xx.xx.1947, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd første straffalternativ og straffeloven §207, sammenholdt med straffeloven §62, til fengsel i 4 - fire - år.