Hopp til innhold

Rt-1988-462

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-04-08
Publisert: Rt-1988-462 (139-88)
Stikkord: Sivilprosess, Saksomkostninger
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 128 K/1988, jnr 65/1988
Parter: Arne Kvistad (advokat Per Sørum) mot Inderøy kommune (advokat Odd Wist)
Forfatter: Schweigaard Selmer, Aasland, Langvand
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §176, §181, §180, §404


Ved stevning 23. juli 1987 til Inderøy herredsrett krevet Arne Kvistad at Inderøy kommune skulle tilpliktes - mot betaling av kjøpesummen - å utstede skjøte på en tomt han hadde kjøpt av kommunen. Han krevet også erstatning for økonomisk tap forårsaket ved den forsinkede skjøteutstedelse, samt saksomkostninger.

Inderøy kommune tok ikke til motmæle i saken, men utstedte 14. august 1987 skjøte til Arne Kvistad, som den 17. august krevet saken hevet mot tilkjennelse av sakskostnader på kr. 7.820, inkludert kr 1.820 for utlegg.

Inderøy kommune var enig i at saken ble hevet, men påstod at hver av partene skulle bære sine omkostninger. I prosesskrift 3. september 1987 meddelte Arne Kvistad at retten kunne avgjøre saksomkostningsspørsmålet uten hovedforhandling. Arne Kvistad oppga nå sine omkostninger til kr 8.500 + rettsgebyr. Inderøy kommune protesterte mot tilkjennelse av saksomkostninger fordi søksmål var reist unødvendig tidlig; subsidiært fordi beløpet var for høyt.

Inderøy herredsrett avsa den 21 september 1987 kjennelse med slik slutning:

"1. Saken heves.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av stevningen (skal være kjennelsen) betaler Inderøy kommune til Arne Kvistad erstatning for saksomkostninger med kr 4.300."

Herredsretten synes å ha begrunnet reduksjonen i saksomkostningene med at en del av dem var unødvendige.

Etter kjæremål fra Arne Kvistad avsa Frostating lagmannsrett den 10. februar 1988 kjennelse med slik slutning:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Arne Kvistad betaler til Inderøy kommune kr. 900,- - nihundre - kroner i saksomkostninger for lagmannsrett. Beløpet forfaller til betaling innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av nærværende kjennelse."

Lagmannsretten fant at herredsrettens omkostningsavgjørelse ikke var vilkårlig, og kunne ikke overprøve herredsrettens skjønn.

Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.

Arne Kvistad har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Fra kjæremålserklæringen hitsettes:

"For Høyesterett gjøres gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er lovstridig, når lagmannsretten har kommet til at herredsrettens omkostningsavgjørelse ikke er vilkårlig/åpenbart uriktig. Det vises her til Høyesteretts uttalelse i det grunnleggende prejudikat inntatt i Rt-1971-813 - sammenholdt med de konkretiserte/spesifiserte anførsler i kjæremålet til lagmannsretten. Subsidiært gjøres det gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er mangelfullt begrunnet av de nevnte grunner.

Atter subsidiært gjøres det gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er vilkårlig, når den har kommet til at Inderøy kommunes nødvendige utgifter til juridisk bistand i kjæremålssaken kan honoreres såpass høyt som med et beløp på kr. 900 - sammenholdt med den omkostningsreduksjon i saken for herredsretten - som lagmannsretten ikke finner vilkårlig/åpenbart uriktig."

Den kjærende part hevder at så fremt herredsrettens avgjørelse ikke anses vilkårlig/åpenbart uriktig i dette tilfelle, vil det i praksis innebære at en er tilnærmet rettsløs når det gjelder å få overprøvet omkostningsavgjørelser.

Arne Kvistad har nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

Inderøy herredsretts omkostningsavgjørelse oppheves og Arne Kvistad tilkjennes fulle saksomkostninger med kr. 9120 samt saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Subsidiært:

Frostating lagmannsretts kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling med nye dommere.

Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."

Inderøy kommune har tatt til motmæle i kjæremålet, og gjort gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse ikke er i strid med loven, og at det ikke er fremkommet noen nye opplysninger eller anførsler i kjæremålet som har betydning for saken.

Inderøy kommune har nedlagt slik påstand:

1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 10. februar 1988 stadfestes.

2. Inderøy kommune tilkjennes saksomkostninger.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål over saksomkostningsavgjørelse truffet i herredsretten. Utvalgets kompetanse er da begrenset som nevnt i tvistemålslovens §404.

Dette innebærer at utvalget bare kan prøve om det er feil i saksbehandlingen for lagmannsretten eller om dens avgjørelse bygger på uriktig lovtolkning.

Lagmannsrettens avgjørelse knytter seg til bestemmelsene i tvistemålslovens §176 og §181 annet ledd. Utvalget finner at lagmannsretten har bygd på en riktig lovforståelse når den har lagt til grunn at den kan prøve om herredsrettens saksomkostningsavgjørelse er vilkårlig, derimot ikke herredsrettens skjønnsmessige fastsettelse av omkostningsbeløpet. Lagmannsretten har funnet at avgjørelsen ikke er vilkårlig. Dette beror ikke på noen lovtolkning som utvalget kan prøve i medhold av tvistemålslovens §404 nr. 3

Utvalget kan ikke si at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er utilstrekkelige eller at det ellers foreligger feil i saksbehandlingen.

Kjæremålet vil etter dette bli å forkaste. Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger, og utvalget finner at påstanden bør tas til følge jf hovedregelen i tvistemålslovens §180 første ledd. Omkostningene settes til 1.000 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Arne Kvistad til Inderøy kommune 1.000 - ettusen - kroner inne 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.