LG-2000-1223
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-12-08 |
| Publisert: | LG-2000-01223 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett nr. 99-03046 M/02 - Gulating lagmannsrett LG-2000-01223. |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Knut Grini, Bergen) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Ellen Cathrine Greve, Hordaland). |
| Forfatter: | Lagmann Eftestøl. Ekstraord. lagdommer Solli. Sorenskriver Høyland. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §212, §166, §195, §207, §270, §52, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Bergen byrett avsa 28. mars 2000 dom med slik domsslutning:
«1. A f. *.*..58 dømmes for overtredelse av
straffeloven §212, annet ledd, 2. og 3.punktum
straffeloven §270, første ledd nr. 2, jf. annet ledd
straffeloven §166, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd, til en straff av fengsel i 6 -seks- måneder hvor 45 -førtifem- dager gjøres ubetinget og hvor resten av straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år. Ved soning tilkommer han fradrag med 2 -to- dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for tiltalebeslutningen av 02.12.99 post I og III a og b.
3. A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til B med kr 30.000,- -kronertrettitusen- og til C med kr 30.000,- -kronertrettitusen-.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Statsadvokatene i Hordaland har ved tiltalebeslutning av 02.12.1999 satt A, født *.*..58, under tiltale ved Bergen byrett og har fremmet den samme tiltalebeslutning for Gulating lagmannsrett «for overtredelse av:
I ............
II Straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ og annet ledd,
- for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep.
Grunnlag er følgende forhold:
I perioden antakelig fra 1993 til 1996 i Bergen, masturberte A ved flere anledninger C født april 1987 ved å stryke/gni pikens blottede kjønnsorgan med hånden og/eller føre en eller flere fingre inn i hennes skjede.
III Straffeloven §207, 1. straffalternativ,
- for å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag er følgende forhold:
a. ............
b. Til tid og på sted som under post II, forholdt A seg slik som der nærmere beskrevet overfor sin datter C.
Det tas forbehold om å nedlegge påstand om pådømmelse av de fornærmedes borgerlige rettskrav, herunder oppreisningserstatning.
Straffeloven §62, første ledd får anvendelse.
Tiltalebeslutningens post II og III b er tatt ut etter riksadvokatens ordre av 15.11.99.»
Ved ankeerklæring av 14. april 2000 har A anket Bergen byretts dom til Gulating lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedrørende domfellelsen for overtredelse av strl §212 andre ledd andre og tredje punktum.
Påtalemyndigheten har inngitt motanke. Motanken gjelder straffutmålingen.
Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 29. juni 2000 er anken og motanken henvist til ankeforhandling.
Hovedforhandling ble holdt i Bergen tinghus i tidsrommet 4. til 7.12.2000. Foruten tiltaltes forklaring, hørte retten 11 vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
A, født *.*..1958, bor i - - -veien 236, X, er skilt, forsørger 3 barn. Han har ingen formue, ingen inntekt utover sosialtrygd og ingen formell utdannelse utover grunnskolen.
A erklærte seg ikke skyldig etter tiltalen.
Lagretten ha fått seg forelagt følgende spørsmål.
I HOVEDSPØRSMÅL:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?
I perioden 1993 til 1996 i Bergen, befølte A ved en eller flere anledninger C, født april 1987, på brystene og/eller på hennes ytre kjønnsorgan.
2 TILLEGGSSPØRSMÅL:
(Det skal ikke svares på spørsmålet med mindre lagretten har svart ja på spørsmål 1. For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Er handlingen som beskrevet i spørsmål 1 foretatt under særdeles skjerpende omstendigheter særlig fordi det legges vekt på hvor lang tid forholdet har pågått og om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold.
Lagretten svarte nei på hovedspørsmålet. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen.
A blir derfor å frikjenne for punkt II og punkt III b i tiltalen.
Lagmannsretten skal fastsette straff for de forhold Urdal er dømt for ved de deler av byrettens dom som er rettskraftig, nemlig overtredelse av strl §270 første ledd nr 2 jfr annet ledd og strl §166 første ledd. Retten flertall, alle unntatt Bergvall, finner at straffen passende kan settes til fengsel i 25 dager, som i medhold av strl §52 gjøres betinget med en prøvetid på to år uten særskilte vilkår. Lagmannsretten finner at forholdet må bedømmes noe mindre strengt enn de tilfellene hvor noen ved bedrageri oppnår trygdeutbetalinger samtidig som de har annen inntekt. Mindretallet, Bergvall, finner at lovens minste straff, 15 dager, bør anvendes, i det hun finner forholdet straffverdig bare i mildeste grad.
Det er fremsatt krav om at A skal betale oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5 første ledd b, jfr §3-3, til begge døtrene, B og C. Dette oppreisningskravet er behandlet av bare de juridiske dommerne. Disse finner enstemmig at kravet ikke kan tas til følge for Bs vedkommende. B har gitt forklaring for lagmannsretten, og den forklaringen går ikke ut på at der overfor henne har skjedd overgrep som er straffbare etter strl §195, bare etter strl §212, i det hun bare fortalte om utvendig berøring uten karakter av masturbasjon. De straffbare forhold overfor B skal ifølge tiltalen være begått i 1991 og der er heller ikke sikre holdepunkter for at B tar feil slik at hun egentlig mener 1992. Overtredelse av strl §212 ga ikke grunnlag for krav på oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5 før 1992, og kravet om oppreisning kan derfor ikke tas til følge.
Når det gjelder C finner lagmannsrettens flertall, dommerne Eftestøl og Solli, det ikke nødvendig å ta stilling til om den som frifinnes for straff likevel kan ilegges erstatningsansvar begrunnet med at han er straffskyldig. For selv om man legger dette til grunn, som flertallet i dommen i Rt-1999-1363 gjør, finner flertallet at det ikke er tilveiebragt noen slik grad av sannsynlighet for overgrep mot henne at det kan gi grunnlag for erstatningsansvar. De sentrale bevis i saken er to dommeravhør av C. Disse ble foretatt med henimot to måneders mellomrom og det første av dem adskillig tid etter to-ukers fristen, og C var i tiden før første avhør og mellom avhørene i kontakt med sin mor og familiens psykolog på en måte som ikke utelukker en påvirkning som kan ha virket inn på avhørene. Videre er det ved avhørene, som det foreligger fullstendige utskrifter av, i stor utstrekning benyttet ledende spørsmål, og det som er kommet frem er tildels vagt og med lite av detaljer og situasjonsbeskrivelser. Alt dette gjør at det etter flertallets mening ikke kan legges til grunn som tilstrekkelig sannsynliggjort at straffbare handlinger mot C har funnet sted.
Mindretallet, dommer Høyland, har kommet til at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A har krenket sin datter C slik det er beskrevet i strl §212 annet ledd, annet og tredje punktum, ved at han i perioden 1993 til 1996 i Bergen en rekke ganger befølte henne på brystene og på hennes ytre kjønnsorganer. I samsvar med flertallets votum i dom i Rt-1999-1363 legger mindretallet til grunn at det da kan idømmes oppreisning til C, jfr skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b, jfr §3-3. Ved bevisvurderingen har mindretallet lagt særlig vekt på dommeravhørene av C, som etter mindretallets oppfatning bekrefter at overgrep som beskrevet ovenfor har funnet sted, selv om det er tildels stillet svært ledende spørsmål, og selv om C gir mange usikre og upresise svar. Mindretallet viser til at C har tatt klare reservasjoner overfor ledende spørsmål og har vært konsistent i å fremkomme med og fastholde at hun ble befølt på kjønnsorganet og brystene av sin far. Ved vurderingen av om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter etter strl §212 annet ledd annet og tredje punktum, har mindretallet lagt vekt på at det dreier seg om en fars gjentatte overgrep i en lengre periode overfor en datter under utøvelse av samvær.
I samsvar med flertallets votum blir A å frifinne for kravene om oppreisning.
Dommen er avsagt under slike dissenser som det fremgår ovenfor.
Domsslutning:
1. A frikjennes for tiltalebeslutningen av 02.12.1999 post II og III b.
2. A frifinnes for kravet om erstatning til B og C.
3. A dømmes for overtredelse av strl §270 første ledd nr 2, jfr annet ledd, og strl §166 første ledd jfr strl §62 første ledd, til fengsel i 25 -tjuefem- dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år. Ved soning tilkommer han fradrag med 2 -to- dager for utholdt varetekt.