Rt-1974-342

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1974-03-23
Publisert:	Rt-1974-342
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 63/1974
Parter:	A (høyesterettsadvokat Bengt Beverfelt) mot fru A (høyesterettsadvokat Eivind Eftestøl).
Forfatter:	Roll-Matthiesen, Eckhoff, justitiarius Ryssdal, Mindretall: Gundersen, Tønseth
Lovhenvisninger:	Ekteskapsloven (1918) §56, §48

Dommer Gundersen: Ved Nordhordland herredsretts dom av 26. oktober 1971 ble ektefellene fru A og A skilt i henhold til ekteskapslovens §48. Hustruen fikk foreldremyndigheten over partenes fellesbarn, som da var 19 og 17 år gamle, og ble tilkjent boretten til en aksjeleilighet på 4 værelser og kjøkken m.v. som partene hadde bodd i. Domsslutningens punkter 4-6 lyder slik:

«4. A betaler kr. 950,-pr. måned i 6 måneder i underholdsbidrag til fru A. Bidraget betales forskuddsvis hver måned, første gang 1.11.1971.

5. A frifinnes for hustruens krav om erstatning og oppreisning.

6. Saksomkostninger idømmes ikke.»

Dommen ble av fru A anket til Gulating lagmannsrett for så vidt angår de punkter i domsslutningen som nettopp er gjengitt.

Mens ankesaken var under forberedelse, reiste fru A krav om at lagmannsretten skulle treffe bestemmelse om at A skulle fortsette å betale bidrag til sin fraskilte hustru inntil det ble avsagt dom. Dette ble imøtekommet ved lagmannsrettens kjennelse av 19. mai 1972, som hadde denne slutning:

«Inntil lagmannsrettens dom er avsagt, betaler A i underholdsbidrag til fru A 950 - nihundreogfemti - kroner pr. måned fra og med mai 1972. Bidraget for mai 1972 betales den 31. mai 1972 og senere bidrag den 15. i hver måned.»

Side:343

Anken til lagmannsretten ble så avgjort ved dom av 25. januar 1973. Domsslutningen lyder slik:

«1. A betaler til fru A underholdsbidrag med kr. 950,-pr. måned fra 1.11.1971 til 30.4.1972 og fra 1.5.1972 til 25.1.1973 kr. 450,- pr. måned og fra 26.1.1973 kr 600,-pr. måned. Bidragene erlegges forskuddsvis den 1.ste i hver måned.

2. Forøvrig stadfestes herredsrettens dom så langt den er påanket.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Om saksforholdet og de nærmere omstendigheter slik de har foreligget på de forskjellige trinn under sakens gang viser jeg til premissene for de dommer og kjennelser som jeg har nevnt.

A har anket til Høyesterett og nedlagt slik påstand:

«Prinsipalt:

A frifinnes for å betale underholdsbidrag til fru A fra 1/5 1972.

Subsidiært:

Det underholdsbidrag A skal betale til fru A fastsettes ved Høyesteretts skjønn.

I begge tilfelle:

Fru A dømmes til å betale sakens omkostninger for det offentlige.»

Fru A har tatt til gjenmæle og nedlagt denne påstand:

«1. Lagmannsrettens dom stadfestes forsåvidt den er påanket.

2. Det offentlige tilkjennes saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett.»

Saken gjelder altså nå bare spørsmålet om bidragsplikt, og den ligger også for øvrig noe annerledes an for Høyesterett enn den tidligere har gjort.

A's nye hustru har tatt arbeid utenfor hjemmet og forsørger seg selv. Han arbeider for tiden ca. 5 måneder av året i selvstendig næringsvirksomhet: med servicearbeid på oljebrennere m.v. Denne virksomhet regner han med vil gi ham en fortjeneste på ca. kr. 20.000 om året. Resten av året arbeider han som buss-sjåfør. på dette regner han med å tjene ca. kr. 20.000. Lønnsarbeidet og næringsvirksomheten vil altså, etter det han oppgir, gi ham en samlet inntekt på ca. kr. 40.000 om året. Ankemotparten mener at dette anslag er satt noe for lavt, og etter hennes mening kan det forhøyes til henimot kr. 45.000. Begge parter tar i sine anslag sikte på inneværende år, noe sikkert om fremtiden kan ingen av dem si.

Hvis man bygger på underholdsbidraget slik det ble fastsatt ved lagmannsrettens dom, skylder A sin tidligere hustru bidrag med et beløp på til sammen ca. kr. 10.000. Han har opplyst at han har vært syk og uten vanlig arbeidsinntekt fra 1. mai 1972 til 1. februar 1973. Han eier fremdeles sin hytte i Åsane, som ved privat verditakst i 1971 ble verdsatt til kr. 30.000. Han har i selvangivelsen for 1973 oppgitt at han har bankgjeld på kr. 20.000 og at han skylder kr. 2.300 på den bil han har. Avdrag betaler han med kr. 600 pr. måned.

Side:344

Fru A bor fremdeles i den aksjeleilighet som hun fikk boretten til, men som etter mannens oppfatning hører med til hans særeie. Hun betaler husleie med ca. kr. 400 pr. måned inklusive oppvarming. Hun har et attføringsbidrag på kr. 940 pr. måned, får bostøtte med kr. 150 pr. måned og har sosialhjelp med kr. 120 pr. måned. Dette utgjør til sammen ca. kr. 14.500 pr. år. Av denne inntekt betaler hun ikke skatt fordi hun som arbeidsufør kan trekke fra et særfradrag ved ligningen. Hun har søkt om varig uføretrygd, men denne søknad er ikke avgjort.

Hennes sønn, som fyller 22 år i neste måned, bor hjemme hos sin mor. Han er i lønnet arbeid, men det er ikke opplyst hva han tjener og hvor meget han betaler hjemme.

Den ankende part erkjenner at fru A er syk og arbeidsudyktig og at dette må antas å vedvare i tiden fremover så langt man nå kan dømme om fremtiden. Han har derfor for Høyesterett frafalt sin tidligere anførsel om at hun kan skaffe seg den nødvendige inntekt ved et passende arbeid. Men han bestrider at det er en følge av ekteskapet at hun er kommet i den situasjon at hun nå ikke kan sørge for seg selv, jfr. ekteskapslovens §56 annet ledd. Hennes nervøse sykdom har røtter langt tilbake i tiden, og det at ekteskapet ble oppløst, har bare vært ett moment blant flere som har ledet til den situasjon som hun nå er i. Og når nå folketrygden og annen sosial støtte som fru A kan få, tar seg av hennes økonomiske problemer, slik som tilfellet er, kan hun ikke kreve noe underholdsbidrag fra sin tidligere mann. Han har ikke større inntekt enn det en vanlig lønnsarbeider har. Ved betaling av avgift til folketrygden er han dessuten med på å dekke disse utgifter - han betaler avgift både som lønnsmottaker og som selvstendig næringsdrivende.

Det syn som jeg her i korthet har gjengitt, har under prosedyren for Høyesterett vært fremholdt som den ankende parts prinsipale standpunkt. Jeg kan ikke slutte meg til det.

Det må etter mitt skjønn være klart at de regler som ekteskapslovens §56 annet og tredje ledd fastlegger, også må gjelde hvor den ektefelle som krever bidrag, mottar ytelser fra folketrygden eller får annen sosial støtte. Det blir fremdeles et spørsmål om å veie den ene ektefelles evne til å betale mot den annens trang og behov. At man under avveiningen i vårt tilfelle må ta i betraktning den trygdeytelse som fru A har krav på og det særfradrag i skatteligningen som en inntekt av denne art fører med seg, finner jeg klart. Men ytelser som hun ikke har krav på, og som hun i tilfelle får etter en konkret behovsprøving, kan man ikke uten videre regne med som noen fast eller påregnelig inntekt på hennes hånd - om hun vil få eller ikke få slike ytelser, vil nettopp kunne avhenge av underholdsbidragets størrelse. I vår sak kan man etter det opplyste regne med at fru A vil få attføringsbidrag eller uføretrygd med kr. 11.280 pr. år. Sosialstønad kan man i denne sammenheng ikke regne med. Bostøtte vil hun imidlertid kunne få etter faste kriterier med hensyn til inntekt og boutgifter som er vedtatt av Stortinget. Etter det stortingsvedtak

Side:345

som er fremlagt i saken, vil hun med en husleie på kr. 4.800 kunne få en ikke ubetydelig bostøtte inntil husstandens nettoinntekt pr. år når opp i kr. 15.000 til 18.000. En inntekt på hennes hånd på litt over kr. 16.000 vil være skattefri.

Når det gjelder spørsmålet om fru A's evne til selv å sørge for sitt utkomme er blitt forringet «som følge av ekteskapet», peker jeg først på at hun var yrkeskvinne og 23 år da hun giftet seg og 43 år og i det vesentlige ferdig med omsorgen for barna da hun ble skilt. Hadde hun ved skilsmissen vært frisk og arbeidsfør, ville det etter mitt skjønn vanskelig ha kunnet bli tale om mer enn et bidrag fra mannen i en tidsbegrenset overgangsperiode. Nå var hun imidlertid syk og uegnet til å ta arbeid utenfor hjemmet, og det er fremlagt legeattester til belysning både av den aktuelle tilstand og av sykehistorien, jeg nevner særlig en uttalelse av 16. februar 1974 (ny for Høyesterett) fra assisterende overlege ved Nervesanatorium X på - - -. Jeg finner imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på om hennes arbeidsuførhet direkte eller indirekte kan føres tilbake til forhold i ekteskapet eller ved dets sammenbrudd. Et helhetsinntrykk av alle omstendigheter i saken leder meg nemlig til den konklusjon at det her foreligger særlige grunner for å tilkjenne fru A et underholdsbidrag fra hennes tidligere mann, jfr. ekteskapslovens §56 annet ledd, annet punktum.

Jeg finner imidlertid at bidraget bør settes lavere enn det som lagmannsretten kom til. En samlet vurdering av de konkrete forhold slik de nå foreligger opplyst, og en avveining av den ene parts økonomiske stilling mot den annens, bør etter mitt skjønn føre til at bidraget ikke settes høyere enn kr 400 pr. måned.

Saksomkostninger vil jeg etter omstendighetene ikke tilkjenne noen av partene.

Jeg vet at jeg er i mindretall og former ikke konklusjon.

Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig i at vilkårene etter ekteskapslovens §56 annet ledd for å tilkjenne fru A underholdsbidrag foreligger, og slutter meg for så vidt til den begrunnelse førstvoterende har gitt.

Etter de opplysninger som for Høyesterett er gitt om A's inntektsforhold, og etter at det er klarlagt at han ikke vil få noen forsørgelsesplikt overfor sin nye hustru, er hans økonomiske evne til å betale bidrag nå bedre enn på den tid da lagmannsrettens dom ble avsagt. Selv om det ved den skjønnsmessige fastsettelse av bidragets størrelse må legges vesentlig vekt på den trygdeytelse som fru A har krav på, og de særfradrag ved skatteligningen som slik inntekt fører med seg, kan jeg ikke finne at det er grunn til å endre det bidrag som lagmannsretten har fastsatt.

Jeg er enig med førstvoterende i at saksomkostninger ikke tilkjennes, og stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.

Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.

Side:346

Dommer Tønseth: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Gundersen.

Dommer Eckhoff: Som dommer Roll-Matthiesen.

Justitiarius Ryssdal: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med annenvoterendes konklusjon.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Øyvind Smukkestad):

Saksøker reiste ekteskapssak ved stevning mottatt av retten 2.6.1971. Saksøker er født xx.xx.1928 og saksøkte 25.5.1929. De ble viet i Bergen 8.12.1951. Det er to barn i ekteskapet: B, født xx.xx.1952, og C, født xx.xx.1954. - - -

Rettens bemerkninger:

1. Underholdsbidrag. Retten har kommet til at hustruen bør tilkjennes underholdsbidrag i en kortere overgangstid. På grunn av mannens utroskap og ekteskapssaken har hun blitt oppskaket og nervøs og hun må få en tid til å falle til ro på og til å ordne sin fremtidige tilværelse. Hun må imidlertid ta sikte på å forsørge seg selv.

Inntil februar i år har hun vært ansatt som ekspeditrise, og hun vil ikke ha vanskelighet med å skaffe seg et passende arbeid. Barna er nå så store at de kan passe seg selv, og de er ikke til hinder for at hun tar arbeid. Attesten fra lege Ragnar Engebretsen lyder kun:

«Fru A lider av en nervøs depresjonstilstand og er for tiden arbeidsufør.»

Attesten er svært kortfattet og tillegges ikke særlig vekt.

Tatt i betraktning partenes økonomiske forhold, finnes bidraget passende å kunne settes til kr. 950,- pr. måned. Det pålegges for 6 måneder. Mannen er for tiden ikke i arbeid på grunn av diverse uklarheter i forholdet til sin arbeidsgiver, hvilket vil bli avklaret i nærmeste fremtid. Han har ingen utdannelse ut over folkeskolen, men har lang praksis som selger og retten har tatt i betraktning hans inntektsevne. Han hadde i fjor en skattbar inntekt på kr. 56.000,-. Partene har fullstendig særeie. Hustruen disponerer en rommelig aksjeleilighet med innbo og løsøre - husleie omkring kr. 350,- pr. måned. Hun har begge barna boende hos seg og de må nå bidra til det felles underhold.

Sønnen er i arbeid og datteren søker stilling. Saksøkte er fullt innforstått med å hjelpe barna økonomisk dersom det skulle bli behov for det. Mannens særeiemidler består i det vesentlige i en hytte på Y i som er sterkt belånt.

Saksøkte har sørget meget bra økonomisk for hustruen og barna i tiden fra han anmodet hustruen om å få oppløst ekteskapet. - - - - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommer Arnt Haarberg og ekstraordinære lagdommere, byfogd T. Gjessing og Otto Maalstad). - - -

Videre er der skjedd den endring at A den 30. desember 1972 har inngått ekteskap med D født xx.xx.1936 bopel - - -

Den ankende part har for lagmannsretten gjort gjeldende at herredsretten har fastsatt for lavt bidrag hensett til mannens økonomiske evne og hustruens behov. Forsåvidt mannens bidragsevne angår har den

Side:347

ankende part vist til ligningsattest som for inntektsåret 1969 for mannens veddkommende viser en inntekt på kr. 49.000 og for 1970 inntekt kr. 56.000. Videre er der vist til lønnsoppgave for mannen fra Åsane Billag som viser at han der i tiden 27. april-27. oktober 1972 har tjent brutto kr. 19.807,- og er trukket i bidragstrekk med kr. 693,- og skattetrekk kr. 6364.-. Videre har den ankende part, heretter kalt hustruen, vist til at ankemotparten - heretter kalt mannen - ifølge egen opplysning har fått ansettelse i Oslo som sjåfør ved de såkalte «- - -busser» hvor hans ukelønn for ordinær arbeidstid vil være kr. 650,- mot at hans ukelønn for ordinær arbeidstid i - - -Billag var kr. 562.-. - - -

Når det gjelder hans egen fremtidige bidragsevne peker han på de samme opplysninger som hustruen med tilføyelse av at han som busssjåfør i Oslo i alle fall i den nærmeste tid fremover ikke kan regne med betaling for annet enn ordinær tid fordi han er ukjent i Oslo og derfor ikke vil makte å ta overtid eller bedre betalte kjøreturer. I tillegg hertil kommer at han den 30.12.1972 inngikk ekteskap med D som han oppgir er uten alminnelig inntekt. Hans nye hustru er husmor, har 3 barn å forsørge og har bare kr. 600.- som samlet månedlig bidrag for barna fra sin tidligere mann hvortil kommer kr. 333.- pr. måned i barnetrygd. - - -

Lagmannsretten bemerker: Underholdsbidraget. Lagmannsretten finner enstemmig at hustruens utsikt til selv å sørge for et passende underhold er blitt forringet som følge av ekteskapet. Selv om det nok må antas at den eksem og alergi som hun nå lider av, ikke er oppstått som følge av ekteskapet, finner lagmannsretten å måtte legge til grunn at hustruen, hvis hun ikke hadde vært gift, ville hatt anledning til å finne frem til et annet yrke som ikke ville vært hindret av hennes alergi eller eksem. Lagmannsretten finner videre å burde legge til grunn at hustruens nervøsitet - i den grad denne går ut over grensene for eksem og alergi til dels - må tilskrives den påkjenning som samlivsbruddet betød for henne. Lagmannsretten finner videre at hustruens økonomiske situasjon og ervervsevne i dag er slik at hun har behov for et større bidrag enn det mannen har muligheter for å betale.

Lagmannsretten legger da til grunn at hustruen nå er helt arbeidsudyktig uten at der foreligger noen holdepunkter for å bedømme når hun eventuelt kan bli arbeidsdyktig igjen helt eller delvis.

Lagmannsretten finner således ikke grunnlag for å tidsbegrense bidraget til hustruen.

Ved vurderingen av mannens bidragsevne legger lagmannsretten til grunn at han vil få ansettelse som bussjåfør i Oslo og med de inntekter som partene selv har gitt opplysninger om. Selv om det legges til grunn at mannen i den første tid på grunn av at han er fremmed i Oslo, vanskelig kan tjene mer enn ordinær lønn antar lagmannsretten at dette dog bare er en overgang og antar at mannen ved regelmessig arbeid som bussjåfør i Oslo ville ha en inntekt minst tilsvarende den han hadde som bussjåfør i Z, ved - - -Billag.

Etter en samlet vurdering av mannens inntektsmuligheter og de økonomiske forpliktelser han har påtatt seg såvel overfor sine kreditorer som overfor den nye hustru, finner lagmannsretten å burde fastsette et bidrag fra 1.11.71 til 1.5.72 stort kr. 950.- pr. måned. Fra 1.5.72 til

Side:348

lagmannsrettens dom er avsagt finner lagmannsretten at bidraget bør være kr. 450.- pr. måned - overensstemmende med kjæremålsutvalgets avgjørelse - idet lagmannsretten tar hensyn til at ankemotparten på denne tid ikke var frisk og ikke hadde sin vanlige arbeidsinntekt.

Fra datoen for avsigelsen av lagmannsrettens dom fastsettes bidraget til kr. 600.- pr. måned uten tidsbegrensning. - - -