Rt-1979-1277
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1979-06-28 |
| Publisert: | Rt-1979-1277 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 213K/1979 |
| Parter: | Nils Bjørn Bjørkelid (advokat Frank Amundsen) mot Starco A/S (advokat Arne R. Stray). |
| Forfatter: | Tønseth, Michelsen, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174 |
Dommerne Tøtiseth, Michelsen og Røstad.
Nils Bjørn Bjørkelid anla sak mot Starco A/S med påstand om erstatning og oppreisning i anledning av at han ble avskjediget fra sin stilling i firmaet. Byretten frifant firmaet. Agder lagmannsrett kom i dom av 23. april 1979 til at det var grunnlag for oppsigelse, men ikke for avskjed. Retten tilkjente lønn i oppsigelsestiden. Dette beløp var adskillig lavere enn den erstatning han hadde krevet. Når det gjaldt saksomkostningene fant lagmannsretten at tvistemålslovens §174 kom til anvendelse. Da retten mente at Bjørkelid bare hadde vunnet frem med en mindre del av kravet, ble han pålagt å betale firmaet kr. 8.800 i saksomkostninger.
Kjæremålsutvalget bemerket:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse må gis medhold.
Den kjærende part ble med øyeblikkelig virkning fjernet fra sin stilling som lagersjef i firmaet Jan Marcussen A/S - nå Starco A/S. Han anla sak mot arbeidsgiveren og krevde erstatning. I dette krav har han ikke fått medhold i lagmannsretten.
Arbeidsgiveren har påstått seg frifunnet. I lagmannsretten ble dog firmaet dømt til å betale Nils Bjørn Bjørkelid lønn i en måned som var oppsigelsestiden.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig med lagmannsretten i at det etter dette må sies at saken er delvis vunnet og delvis tapt, og at omkostningsspørsmålet således må avgjøres etter bestemmelsen i tvistemålslovens §174. Kjæremålsutvalget har imidlertid funnet at lagmannsretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven når den har anvendt unntaksregelen i §174 annet ledd.
Lagmannsretten har lagt vekt på at arbeidstakeren bare har vunnet frem med en mindre del av sitt krav. Retten må her bygge på at Bjørkelid bare er tilkjent lønn for en måned med et beløp som ligger betraktelig under hva han påstod seg tilkjent som erstatning.
Etter partenes prosedyre, slik den er gjengitt i lagmannsrettens dom og etter rettens avgjørelsesgrunn fremtrer spørsmålet om avskjedigelsen var berettiget, som sakens vesentligste faktiske og juridiske tvistepunkt. I dette spørsmål har arbeidstakeren - i motsetning til hva tilfellet var i byretten - fått medhold i lagmannsretten. Han ble ikke tilkjent erstatning fordi arbeidsgiverens vedtak ble ansett som en oppsigelse som var saklig begrunnet. Det er dog av stor betydning for en arbeidstaker å få fastslått at han ikke vesentlig har misligholdt sine forpliktelser slik at han med øyeblikkelig virkning kan fjernes fra sin stilling, selv om det skulle være saklig grunn for å bringe arbeidsforholdet til opphør gjennom en oppsigelse.
Ut fra det grunnlag som fremgår av lagmannsrettens dom, må det bero på en uriktig lovanvendelse når lagmannsretten blant andre momenter har bygget på at den kjærende part bare har vunnet saken i et tvistepunkt av liten betydning. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse
Side:1279
er således i strid med loven og må oppheves og etter den kjærende parts påstand hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling der.
Etter resultatet må Starco A/S pålegges å erstatte Nils Bjørn Bjørkelid omkostningene i forbindelse med kjæremålet. Beløpet finnes passende å kunne ansettes til 1000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.»