LA-1995-436
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-20 |
| Publisert: | LA-1995-00436 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr: 92 - 01785 - Agder lagmannsrett LA-1995-00436 kjæremål A |
| Parter: | Kjærende part: 1. Agder Fiskeoppdrett AS, Flekkefjord. Kjærende part: 2. Rasvåg Fiskeoppdrett AS, Flekkefjord (Prosessfullmektig: Adv. Torgils Skajaa, Kristiansand). Motpart: Skagerakfisk SL, Kristiansand (Prosessfullmektig: Adv. Øystein Krabberød, Kristiansand). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, lagdommerne Trude Sæbø, Steinar Thomassen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §110, §175, §180, §181 |
Saken gjelder erstatning for saksomkostninger ved hevning av en stanset sak etter utløpet av toårsfristen i tvistemålsloven §110.
Søksmålet var reist av Agder Fiskeoppdrett AS og Rasvåg Fiskeoppdrett AS mot Skagerakfisk SL ved stevning til Kristiansand byrett datert 10. desember 1992 med krav om betaling av vel 2,7 millioner kroner som vederlag for leveranser av fisk. Skagerakfisk var tidligere saksøkt ved byretten av konkursboet etter Fiskeoppdretternes Salgslag AL for betaling av en pengesum som omfattet de samme leveranser.
Etter avtale mellom partene ble saken stanset den 5. mars 1993 i påvente av utfallet av andre tvister der Fiskeoppdretternes Salgslag var part. Partene hadde 13. januar 1993 inngått avtale om at Skagerakfisk skulle utbetale 2028575,84 kroner til de to oppdrettsbedrifter mot at bedriftene skulle holde Skagerakfisk skadesløs i forhold til konkursboet til Fiskeoppdretternes Salgslag i den utstrekning det i den verserende tvist med boet skulle bli fastslått at noe av det nevnte beløp skulle vært betalt til boet. I samsvar med avtalen er det stilt bankgaranti for dette ansvaret. I avtalen har de to bedrifter forbeholdt seg å ivareta sine interesser ved å tre inn i saken mellom Skagerakfisk og konkursboet eller på annen måte. Det heter i avtalen at differansen mellom det nevnte beløp og påstandsbeløpet i stevningen fremdeles er omtvistet.
Ingen av partene begjærte fortsatt stansning før utløpet av toårsfristen i tvistemålsloven §110.
Byretten avsa 11. mai 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak 92-1785 A/02 ved Kristiansand byrett heves.
2. Agder Fiskeoppdrett AS og Rasvåg Fiskeoppdrett AS tilpliktes - en for begge, begge for en - å betale saksomkostninger med 29000 - tjuenitusenkroner til Skagerakfisk SL innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Agder Fiskeoppdrett AS og Rasvåg Fiskeoppdrett AS har påkjært byrettens omkostningsavgjørelse til Agder lagmannsrett. De kjærende parters anførsler kan sammenfattes slik:
Begrensningen i lagmannsrettens prøvelsesadgang etter tvistemålsloven §181 annet ledd gjelder ikke omkostningsavgjørelser truffet i forbindelse med hevning av saken. Lagmannsretten må kunne prøve også byrettens bevisvurdering.
De kjærende parter erkjenner plikt til å dekke saksomkostninger i forbindelse med selve tvistesaken, men ikke omkostninger som gjelder den inngåtte avtale og forhandlinger i denne forbindelse. Det må anses på det rene at det vesentligste av det tilkjente omkostningsbeløp knytter seg til avtaleinngåelsen. Det er fremdeles omtvistet om det beløp søksmålet gjaldt tilkommer de kjærende parter eller konkursboet etter Fiskeoppdretternes Salgslag. Avtalen løste ikke noe annet problem enn å bedre de kjærende parters likviditet og å unngå rentetap ved at Skagerakfisk hadde deponert beløpet i Norges Bank, som ville vært den alternative fremgangsmåte. Avtalen og de forutgående forhandlinger løser således ikke det som var søksmålstvisten, og omkostningene ved denne del av saken kan derfor ikke likestilles med omkostninger ved forliksforhandlinger som dekkes på like linje med øvrige saksomkostninger.
Subsidiært anføres at byrettens omkostningsfastsettelse er i strid med tvistemålsloven §176 når det i dens begrunnelse heter at saksøkte har krav på å få dekket de totale omkostninger som er påløpt i forbindelse med saksøkernes krav. Tvistemålsloven §176 hjemler bare dekning for utgifter knyttet til hva som er omtvistet i saken. Det vesentlige av Skagerakfisks omkostninger er ikke påløpet i forbindelse med den sak som ble innbrakt for byretten og heller ikke med hva som var omtvistet under saken.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens kjennelse, forsåvidt angår slutningens punkt 2, oppheves og hjemvises til byretten for ny behandling.
2. Ankepartene tilkjennes sakens omkostninger."
Skagerakfisk SL har i det vesentlige anført følgende:
Lagmannsrettens kompetanse er begrenset slik at den påkjærte avgjørelse bare kan oppheves om den er i strid med loven. Den skjønnsmessige side ved avgjørelsen kan ikke prøves.
Det pågikk en betydelig skriftlig og telefonisk kontakt mellom partenes prosessfullmektiger før stevning ble uttatt, og saken var på dette tidspunkt i realiteten ferdigforhandlet.
Det bestrides at det i det vesentlige er relevant bare å ta hensyn til arbeidet med tilsvar i saken. De kjærende parter fremsatte sine krav allerede i 1991 og fulgte senere dette opp muntlig. Omkostningsbeløpet på 29000 kroner er ikke for noen del relatert til andre omstendigheter enn kravene fra de kjærende parter. Den nedlagte arbeid har forøvrig hatt til følge en avklaring mellom partene vedrørende sakens fremdrift, prosessuelle forhold, kravets størrelse og rentespørsmål. Det avklarende arbeid vil sannsynligvis medføre at forholdet mellom partene blir endelig avgjort etter øvrige rettsavgjørelser og mulige sluttforhandlinger.
Skagerakfisk har nedlagt slik påstand:
"1. Kristiansand byretts kjennelse, slutningens pkt. 2, stadfestes.
2. Agder Fiskeoppdrett A/S og Rasvåg Fiskeoppdrett A/S dømmes in solidum til å betale saksomkostninger til Skagerakfisk S/L for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til at den påkjærte avgjørelse må bli å stadfeste.
Innledningsvis bemerkes at den begrensning i lagmannsrettens kompetanse som fremgår av tvistemålsloven §181 annet ledds 1. punktum, gjelder også i den foreliggende sak. Lagmannsretten kan altså bare prøve om byrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven. Ved denne prøvelse er lagmannsretten ikke bundet av byrettens bevisvurdering, slik som ved overprøving av saksomkostningsavgjørelser i dommer, jfr. §181 annet ledds 2. punktum.
De kjærende parter bestrider ikke at de etter tvistemålsloven §175 første ledd har ansvar for motpartens saksomkostninger med det utfall saken har fått. Det rettsanvendelsesspørsmål som saken reiser, er i hvilken utstrekning saksøkeren kan belastes den del av de saksøktes omkostninger som ikke knytter seg direkte til de aktuelle rettergangsskritt og om slike omkostninger i forhold til tvistemålsloven §176 skal anses som utgifter motparten "har hat med saken". Byretten har ved sin avgjørelse vist til Schei, Tvistemålsloven I 368 der det heter at utgifter til forliksdrøftelser med henblikk på å unngå en rettssak eller forliksdrøftelser under saken må ses som omkostninger med saken. De kjærende parters innsigelse går ut på at dette synspunkt ikke kan få anvendelse i den foreliggende sak fordi søksmålstvisten - spørsmålet om Skagerakfisk har betalingsplikt overfor de kjærende parter - ikke er løst ved de forliksforhandlinger som har funnet sted. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Omkostningene ved forliksforhandlinger vil etter lagmannsrettens oppfatning være relevante ikke bare når forhandlingene gjelder sakens materielle side, men også når de utelukkende tar sikte på den prosessuelle håndtering av tvisten. Avtalen har direkte betydning for den prosessuelle behandling av søksmålskravet, og dette må være tilstrekkelig til å anse utgiftene ved forliksforhandlingene som en del av sakens omkostninger i forhold til tvistemålsloven §176 første ledd.
Lagmannsretten kan ikke prøve om det omkostningsbeløp byretten har fastsatt er å anse som "nødvendig" i forhold til tvistemålsloven §176. Dette spørsmål gjelder den skjønnsmessige side av byrettens avgjørelse og faller utenfor lagmannsrettens kompetanse etter §181 annet ledd.
Kjæremålet har vært forgjeves, og de kjærende parter bør erstatte motpartens saksomkostninger ved kjæremålet i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Motpartens prosessfullmektig har oppgitt sitt salærkrav til 5000 kroner bl.a. under henvisning til at det har vært nødvendig med en gjennomgang i ikke ubetydelig omfang av dokumentene både i den foreliggende sak og i saken med konkursboet etter Fiskeoppdretternes Salgslag. Lagmannsretten finner at en slik gjennomgåelse går utover hva som fremstiller seg som nødvendig for å få saken betryggende utført, og antar at erstatningen for saksomkostninger passende kan settes til 3000 kroner, jfr. tvistemålsloven §176 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Byrettens kjennelse - slutningens pkt. 2 - stadfestes. Agder Fiskeoppdrett AS og Rasvåg Fiskeoppdrett AS plikter en for begge og begge for en til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse å betale 3000 - tretusen - kroner til Skagerakfisk SL som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.