LA-1995-713
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-05-24 |
| Publisert: | LA-1995-00713 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark herredsrett Nr. 94-00271 A - Agder lagmannsrett LA-1995-00713 A. ANke til Høyesterett nektet fremmet, se HR-1996-00555K . |
| Parter: | Ankende part: Anette Ajer Verpe Kjell Åge Verpe Halvor Nordbø (Prosessfullmektig: H.r.advokat Thorstein Vale) Ankemotpart: Gunvald Magne Lia (Prosessfullmektig: Advokat Helge Aarnes) |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen, formann Ekstraord. lagdommer Raamund Stuhaug Herredsrettsdommer Jens Kristian Elstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §175, §180, §366, Tinglysingsloven (1935) §14, §15, Panteloven (1980) §2-2, Plan- og bygningsloven (1985) §65, §66, Avhendingslova (1992) §3-4, §3-5, §3-6 |
For lagmannsretten gjelder saken eiendomsretten/disposisjonsretten over en vannledning og en kloakkledning ført frem fra det offentlige ledningsnettet til et byggefelt på Nordbøåsen i Bø kommune, og i tilknytning hertil, et erstatningskrav basert på påstått rettsstridig hindring av bruk av ledningene. Erstatningskravet er nytt for lagmannsretten.
Etter at Jan Geir Stykket den 20. oktober 1988 hadde ervervet råtomten til byggefeltet, inngikk han avtale med entreprenør Gunvald Magne Lia om at sistnevnte skulle opparbeide feltet, samt legge de nødvendige vann- og kloakkledninger, fra det kommunale ledningsnettet frem til feltet. En tid etter at entreprenøren hadde opparbeidet feltet og lagt ledningene, fikk Stykket økonomiske problemer, før han hadde gjort opp med entreprenøren. Byggefeltet ble solgt på tvangsauksjon. Kjøper var Anette Ajer Verpe. Sistnevnte og Halvor Nordbø eier hver en eiendom som ledningene frem til feltet går over.
Det oppsto tvist mellom Lia på den ene siden og Anette Ajer Verpe og Halvor Nordbø på den annen om eiendomsretten/ disposisjonsretten over stikkledningene frem til byggefeltet. Ved stevning av 9. desember 1994 til Nedre Telemark herredsrett reiste Lia sak mot Verpe og Nordbø. Prinsipalt påsto Lia seg tilkjent erstatning for utlegg og arbeid med ledningene, subsidiært at han var å anse som eier av ledningene. Ved stevningen ble også Kjell Aage Verpe trukket inn i saken, som ektefelle til Anette Ajer Verpe.
Herredsretten avsa 17. juli 1995 dom i saken. Dommen har slik domsslutning:
"1. Anette Ajer Verpe og Kjell Åge Verpe frifinnes forsåvidt gjelder Gunvald Magne Lias prinsipale påstand.
2. Gunvald Magne Lia er eier av avløpsledningen (kloakkog vannledningen) som er lagt fra tilkoplingspunkt til kommunal ledning ved riksvegen og frem til tomtegrensen for byggefeltet i Nordbøåsen gnr. 54 bnr. 34, herunder slik den ligger på Anette Ajer Verpe og Kjell Åge Verpe samt Halvor Nordbøs eiendommer, jfr. skissen vedlagt stevningen.
3. Anette Ajer Verpe, Kjell Åge Verpe og Gunvald Magne Lia bærer hver sine saksomkostninger.
I saksomkostninger til Halvor Nordbø betaler Gunvald Magne Lia 6000,- - sekstusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom."
Når det ellers gjelder de nærmere enkeltheter i saksforholdet, partenes anførsler og påstander for herredsretten, og herredsrettens vurdering av sakens faktiske og rettslige sider, vises til herredsrettens dom.
Anette Ajer Verpe, Kjell Aage Verpe og Halvor Nordbø v/h.r. advokat Torstein Vale, har den 30. juni 1995 anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett.
Gunvald Magne Lia v/advokat Helge Aarnes har inngitt tilsvar den 29. august 1995.
Ankeforhandling er holdt i Skien 29. og 30. april, samt 2. mai 1996. Partene avga forklaring. Det ble avhørt 6 vitner slik det fremgår av rettsboken.
De ankende parter, Anette Ajer Verpe, Kjell Åge Verpe og Halvor Nordbø har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Ledningene fra det offentlige ledningsnettet tilhører i dag de ankende parter. Visstnok er det Lia som faktisk har bekostet og lagt ledningene. Dette gir imidlertid ikke Lia noen rett til å rå over ledningene etter at de nå er inkorporert i grunnen på de ankende parters eiendommer. Lias eventuelle rett til ledningene er dessuten falt bort etter at Anette Ajer Verpe kjøpte feltet på tvangsauksjon.
Det var Jan Geir Stykket som tok inititativet til etablering av byggefeltet. Han engasjerte entreprenør Lia til å foreta den nødvendige tilrettelegging inne på feltet, og dessuten på samme måte, til å legge den nødvendige vannledning og kloakkledning fra det offentlige nettet frem til feltet. Arbeidet med etablering av ledningene skjedde i henhold til grunneiersamtykker innhentet av Stykket. At Stykket og Lia i ettertid, etter at Stykket fikk økonomiske problemer og ikke kunne gjøre opp med Lia, hevder at ledningene er Lias eiendom, kan ikke endre dette.
Det anføres videre at det er påfallende at det først lang tid etter at det oppsto uenighet mellom partene, ble lagt frem dokumenter som skal godtgjøre at ledningene tilhører Lia. Det svekker tilliten til dokumentene at de ikke ble fremlagt straks uenigheten oppsto. I en avtale av 21. oktober 1988 sies at ledningene er Lias eiendom. Avtalen ble først fremlagt ved stevningen av 9. desember 1994. Et brev av 23. mars 1989 fra Stykket til Lia der det også erklæres at ledningene er Lias eiendom, ble først fremlagt ved brev 24. mars 1993 fra advokat Aarnes til advokat Vale. Opprinnelig hevdet for øvrig Lia at han hadde tilbakeholdsrett i ledningene med hjemmel i N.S. 3401, pkt. 15, første ledd. Når dette viste seg ikke å være holdbart, ble det vist til de dokumenter en foran har nevnt.
Retten må bygge på at Stykket som oppdragsgiver engasjerte Lia til å utføre leggingen av ledningene, og at det dreide seg om et vanlig entreprenøroppdrag. Lia kan ikke erverve noen rettigheter i ledningene som bare Stykket hadde fått samtykke av grunneierne til å legge. Noe muntlig samtykke til Lia er ikke gitt.
Den eventuelle retten som Lia måtte ha hatt i ledningene, er ellers falt bort. På grunnlag av en misligholdt pantobligasjon stor kr 242000,-, ble byggefeltet 3. januar 1992 solgt på tvangsauksjon til Anette Ajer Verpe. Salget er stadfestet ved namsrettens kjennelse av 29. s.m. Det må legges til grunn at Ajer Verpe på tvangsauksjonen ervervet byggefeltet, med det etablerte ledningsnettet frem til feltet. Ifølge panteloven §2-2, litra c, omfatter avtalepant i fast eiendom tilbehør og rettigheter som nevnt i avhendingslova §3-4 til §3-6. Det det her er tale om er slike ting og rettigheter som må anses "tilhøyrsle" til eiendommen. Det anføres at et byggefelt uten tilknytning til vann- og kloakkledninger er meningsløst og i strid med bygningsloven §66. Selv om ledningsnettet ikke er nevnt i pantobligasjonen eller i tvangsauksjonsvilkårene, må det legges til grunn at det fulgte med ved auksjonssalget av byggefeltet.
Allerede under herredsrettsbehandlingen varslet Anette Ajer Verpe og ektefelle om at de ville rette et erstatningskrav mot Lia fordi han gjennom sin holdning knyttet til påstått eiendomsrett til ledningnene har hindret dem i å gjennomføre en utbygging på feltet. Det kan ikke nå av prosessuelle grunner protesteres mot denne påstandsutvidelsen.
Anette Ajer Verpe og Kjell Åge Verpe er påført et betydelig tap ved at de i mange år er blitt hindret i å utnytte feltet.
De ankende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Anette Ajer Verpe, Kjell Aage Verpe og Halvor Nordbø frifinnes for Gunvald Lias krav om a. å være eier av den i grunnen anlagte vann- og kloakkledning over deres eiendommer frem til tomtefeltet på Nordbøåsen. b. å ha rett til å ha den under pkt. a nevnte vannog kloakkledning liggende i grunnen over deres eiendom.
2. Anette Ajer Verpe og Kjell Aage Verpe tilkjennes erstatning hos Gunvald Magne Lia for tap som følge av urettmessig nektelse av tilkobling til vann- og kloakkledningssystemet for tomtefeltet på Nordbøåsen, begrenset oppad til kr 300000,-.
3. Anette Ajer Verpe, Kjell Aage Verpe og Halvor Nordbø tilkjennes saksomkostninger for Gunvald Magne Lia for herredsrett og for lagmannsrett."
Ankemotparten Gunvald Magne Lia har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Lia motsetter seg at saken i ankeinstansen utvides til også å gjelde et erstatningskrav fra to av de ankende parter. Når det gjelder saken for øvrig, må lagmannsretten legge til grunn at herredsrettens dom er riktig.
Forsåvidt gjelder eiendomsretten til ledningene anføres at det er Lia som har planlagt, stukket, bekostet og lagt ledningen etter at han selv muntlig hadde fått grunneiernes samtykke til å legge ledningene. Stykket hadde ikke de nødvendige økonomiske midler til å være byggherre for ledningene. Dette overlot han derfor til Lia, slik det fremgår av dokumentene av 21. oktober 1988 og 23. mars 1989, som motparten har vist til. Det er ikke ført bevis eller på noen måte sannsynliggjort at de nevnte dokumenter ikke er korrekte, eller ikke gir uttrykk for det reelle forhold. Det det er tale om er at Lia påtok seg å legge ledningene i egen regi og for egen regning. At dette er riktig, støttes - foruten av de nevnte dokumenter - av at Lia i april 1989 mottok kr 7500,- fra Torgeir Hefre/Gyri Kvaale for at de hadde fått anledning til å koble seg på kloakkledningen.
Når det gjelder tvangsauksjonssalget anføres at når noe selges på tvangsauksjon, skal det av auksjonsvilkårene fremgå hva som er solgt. Etter dette er det bare byggefeltet, gnr. 54 bnr. 34 som er solgt, ikke ledningsnettet. Tinglysningsloven §14 og §15 angir hvem som har hjemmelen til en fast eiendom eller deler av en fast eiendom, ikke hvem som er den reelle eier.
Etter avtalen mellom Stykket og Lia må det derfor legges til grunn at Lia er eieren. Panteloven §2-2 litra c kan neppe være slik å forstå at ledningsnettet er et nødvendig aksessorium til byggefeltet, og dermed fulgte med da feltet ble solgt på tvangsauksjon.
Etter det foran anførte må vannledningen og kloakkledningen bli å anse som ankemotpartens eiendom. Det kan således ikke bli spørsmål om at Lia kan ha et erstatningsansvar overfor de ankende parter. Subsidiært anføres at det ikke er anledning for de ankende parter til å utvide påstanden for lagmannsretten til å gjelde et eventuelt erstatningsansvar, jfr. tvistemålsloven §366, annet ledd. Det må anses på det rene at påstandsutvidelsen ikke er begrunnet i omstendigheter som nevnt i §366, annet ledd, punkt 1. Det samtykkes ikke i påstandsutvidelsen.
Til realiteten i erstatningskravet anføres at det ikke er godtgjort at det er oppstått et økonomisk tap av årsaker som er nevnt av de ankende parter. Slik prisutviklingen for faste eiendommer i de senere år har vært, har i stedet for et tap, forsinkelsen ført til bedre muligheter til å oppnå økonomisk gevinst.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt.
Erstatningskravet avvises.
Subsidiært.
Gunvald Magne Lia frifinnes for erstatningskravet i den ankende parters påstand.
2. Herredsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.
3. De ankende parter dømmes til å erstatte ankemotparten sakens omkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til at de rettigheter Lia eventuelt har hatt i ledningene, er falt bort som følge av tvangsauksjonen, samt at påstanden om erstatning må bli å avvise. Som nevnt ble byggefeltet 3. januar 1992 solgt på tvangsauksjon til Anette Ajer Verpe. Ajer Verpe begjærte tvangsauksjonen som eier av en misligholdt pantobligasjon i byggefeltet. I obligasjonen er gnr. 54 bnr. 34 i Bø, det vil si bare det egentlige byggefeltet, angitt som pant. Det er således ikke uten videre klart at pantsettelsen inebærer pantsettelse av noe ut over det. Under tvil er retten imidlertid kommet til at pantsettelsen må vurderes til også å gjelde det nødvendige ledningsnettet frem til feltet. På tidspunktet for pantsettelsen var ledningene i det alt vesentlige på plass.
Et areal uten tilfredsstillende vannforsyning og avløp (kloakkledning) er verdiløst som byggefelt, jfr. bygningsloven §65 og §66. Arealet var på tidspunktet for pantsettelsen, som fant sted 26. juni 1989, regulert til byggefelt der det på ca 16 da skulle etableres 8 tomter. Det må derfor ha vært klart for partene da pantsettelsen fant sted at det dreide seg om pantsettelse av et byggefelt. Siden et byggefelt er mangelfullt uten at det lovbestemte ledningsnettet foreligger, legger retten til grunn at pantet også omfattet ledningsnettet. Det er dette pantet Ajer Verpe kjøpte på tvangsauksjonen. En nevner i den forbindelse at det av auksjonsvilkårene ikke fremgår noe om at ledningsnettet ikke fulgte med ved salget. Etter dette blir de ankende parters påstand, post 1, å ta til følge.
Når det gjelder to av de ankende parters påstand om å bli tilkjent erstatning, finner retten at kravet av prosessuelle grunner må bli å avvise. Adgangen til å fremme et slikt krav først under ankebehandlingen, er regulert i tvistemålsloven §366, annet ledd. Forutsetningen er enten at motparten samtykker, eller at kravet er begrunnet i "omstændigheter som er indtraadt eller først blit parten bekjendt efter hovedforhandlingen". Det kan ikke ses å være godtgjort omstendigheter som nevnt i bestemmelsen. Dette er avgjørende for adgangen til å reise kravet. Lagmannsretten tilføyer imidlertid at kravet ikke bare av prosessuelle grunner bør behandles senere. Omstendighetene omkring hva som er Anette Ajer Verpes og Kjell Aage Verpes tap, er så ufullstendig opplyst at det er særledes vanskelig å pådømme kravet.
Der retten har truffet realitetsavgjørelse, er saken vunnet av de ankende parter. De tilkjennes forsåvidt saksomkostninger for begge retter, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172, første ledd. Det finnes ikke å foreligge omstendigheter som etter §172 annet ledd kan frita for erstatningsplikten. Forsåvidt gjelder en post i de ankende parters påstand er kravet avvist. Saksomkostningsspørsmålet reguleres her av tvistemålsloven §175, første ledd.
I samsvar med fremlagt omkostningsoppgave settes saksomkostningen for herredsretten til kr 59557,-. Som saksomkostninger for lagmannsretten er oppgitt kr 76523,-, rettsgebyr kr 12125,- inkludert. Fra dette beløp gjøres fradrag for den delen av omkostningene som antas å falle på det avviste kravet. I mangel av oppgave herom trekkes kr 5000,-. Forsåvidt gjelder det avviste kravet tilkjennes ankemotparten et tilsvarende beløp.
Av de tilkjente saksomkostninger for herredsretten skal det svares 12 % p.a. regnet fra 10. juli 1995.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Anette Ajer Verpe, Kjell Aage Verpe og Halvor Nordbø frifinnes for Gunvald Magne Lias krav om å være eier av vannledningen og kloakklednidningen over deres eiendommer frem til byggefeltet på Nordbyåsen, eller å ha noen rett i de nevnte ledninger.
2. Erstatningskravet avvises.
3. Gunvald Magne Lia dømmes til å erstatte Anette Ajer Verpe, Kjell Aage Verpe og Halvor Nordbø sakens omkostninger for herredsretten med 59557 - femtinitusenfemhundreog- femtisyv - kroner - tillagt 12 - tolv - prosent p.a. regnet fra 10. juli 1995, og for lagmannsretten med 71523 - syttientusenfemhundreogtjuetre - kroner.
4. Anette Ajer Verpe, Kjell Aage Verpe og Halvor Nordbø dømmes til innen 2 - to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte Gunvald Magne Lia saksomkostninger for lagmannsretten med kr 5000 - femtusen kroner 00/100.