Instans: Frostating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1996-02-05
Publisert: LF-1995-00676
Stikkord: Sivilprosess, Saksomkostninger, Tvangsfullbyrdelse, Arrest, Midlertidig forføyning
Sammendrag:
Saksgang: Stjør- og Verdal namsrett Nr. 749/1995 D - Frostating lagmannsrett LF-1995-00676 K.
Parter: Kjærende part: Sun-Air of Scandinavia A/S v/styrets formann, 7190 Billund, Danmark (Prosessfullmektig: Advokat Arne Karlsen, 3173 Vear). Motpart: Trønderfly Air Service A/S, dets konkursbo, 7500 Stjørdal (Prosessfullmektig: Advokat Odd Husby, 7501 Stjørdal).
Forfatter: Lagdommer Ole Johan Lund, lagdommer Sverre Erik Jebens, lagdommer Nina Mår Tapper
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §172, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992), §175, §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §14-1, §14-6, §15-2


Saken gjelder spørsmål om saksomkostninger.

Etter begjæring fra konkursboet til Trønderfly Air Service AS (Trønderfly) avsa Stjør- og Verdal namsrett den 1. november 1995 kjennelse med slik slutning:

"Midlertidig forføyning overfor Sun Air of Scandinavia besluttes slik at fly med kjennetegn OY SVY ikke har adgang til å ta av fra Trondheim Lufthavn - Værnes uten rettens tillatelse.

Konkursboet til Trønderfly Air Service AS kan sette fly med kjennetegn OY SVY ut av Sun Air of Scandinavias besittelse og tas under forvaring."

Ved kjennelse av 3. november 1995 besluttet namsretten å oppheve den midlertidige forføyning med umiddelbar virkning. Saksomkostninger var påstått fra Sun-Air of Scandinavia AS (Sun-Air) med kr 5.000, men ble ikke tilkjent.

Sun-Air har i rett tid påkjært saksomkostningsavgjørelsen til lagmannsretten og har i det vesentlige anført:

Det er feil rettsanvendelse fra namsrettens side når saksomkostninger ikke er tilkjent. Retten har heller ikke angitt hvilket rettslig grunnlag avgjørelsen er bygget på.

Trønderfly begjærte namsrettens kjennelse for midlertidig forføyning med henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav a, hvoretter retten avsa kjennelse ut fra samme bestemmelse. Begjæringen og eventuelt kjennelsen skulle, siden det dreide seg om et pengekrav, vært behandlet i hht. tvangsfullbyrdelsesloven kap. 14, §14-1 bokstav f. Riktig lovanvendelse under første gangs behandling i namsretten skulle ha ført til frifinnelse av Sun-Air, da det verken var grunnlag for medhold eller avvisning, jf Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 7. juli 1988 i sak lnr. 300 K/1988. Dette medfører at tvistemålsloven §172 første ledd skulle ha kommet til anvendelse.

Sun-Air har lagt ned slik påstand:

"1. Prinsipalt:

Trønderfly Air Service AS, dets konkursbo tilpliktes å betale omkostninger til Sun-Air of Scandinavia AS, i sak nr 749-95 D, med kr 5.000,-.

2. Subsidiært:

Kjennelse i sak 749-95 D for såvidt det gjelder avgjørelsen om saksomkostningene, oppheves og hjemvises.

3. Trønderfly Air Service AS, dets konkursbo tilpliktes å betale omkostninger til Sun-Air of Scandinavia AS, for dette kjæremål med kr 1.000,-."

Trønderfly har tatt til motmæle mot kjæremålet og har i det vesentlige anført:

Det er lovanvendelsen for saksomkostningsspørsmålet som kan prøves av lagmannsretten, ikke lovanvendelsen for tvistegjenstanden, dvs. sikringssaken. Hvorvidt midlertidig sikring ble gitt i form av arrest etter tvangsfullbyrdelsesloven kap. 14 eller midlertidig forføyning etter kap. 15 er derfor uten betydning.

Namsretten har avgjort omkostningsspørsmålet rett når tvistemålsloven §175 fjerde ledd ble brukt. Namsrettens skjønnsutøvelse kan ikke overprøves, jf. Rt-1953-1580. Lagmannsretten kan kun oppheve og hjemvise saksomkostningsavgjørelsen, jf. Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, del 1, (1990) side 390. Den kjærende parts prinsipale påstand kan derfor ikke tas til følge.

Trønderfly har lagt ned slik påstand:

"1. Namsrettens kjennelse i saksomkostningsspørsmålet stadfestes.

2. Sun-Air of Scandinavia AS tilpliktes å dekke Trønderfly Air Service AS konkursbos omkostninger i kjæremålssaken med kr 1.000,-."

Det bemerkes at åpenbare skrivefeil i partenes påstander i kjæremålssaken er rettet.

Lagmannsretten er kommet til at namsrettens omkostningsavgjørelse må oppheves og bemerker:

Lagmannsrettens kompetanse er begrenset til prøving av namsrettens rettsanvendelse, herunder om begrunnelsen er tilstrekkelig til å prøve rettsanvendelsen. I dette tilfelle er rettsanvendelsesfeil påberopt.

I forbindelse med opphevelsen av den midlertidige forføyning i kjennelsen av 3. november 1995 uttalte namsretten om saksomkostningsspørsmålet:

"Sun Air of Scandinavia har bedt om dekning av sakens omkostninger med kr 5.000,-.

Namsretten finner ikke å kunne tilkjenne Sun Air of Scandinavia sakens omkostninger. Dette begrunnes med at partene har nedlagt likelydende påstander."

Selv om kjæremålet kun gjelder de saksomkostningsmessige sider ved tvangsfullbyrdelsessaken, finner lagmannsretten å måtte hensynta namsrettens avgjørelse av de underliggende forhold, dvs. selve sikringssaken.

Namsrettens beslutning ble først kjent for Sun-Air etter at den var satt ut i livet 1. november 1995. I Sun-Airs prosesskrift til namsretten 3. november så. er anført feil rettsanvendelse, samtidig som det er lagt ned påstand om at den midlertidige forføyning oppheves med umiddelbar virkning. Trønderflys prosesskrift av samme dag inneholdt samme påstand. Det synes av dette prosesskriftet også å fremgå at arrest var overveiet, men at situasjonen ikke lenger tilsa fortsatt sikring.

Siden Trønderflys krav overfor Sun-Air gikk ut på penger, konkret et depositum stort US 45.000, synes det åpenbart at dette skulle vært fremmet og behandlet som en arrestsak. Namsretten burde ha unnlatt å ta kravet til følge pga. mangler ved de materielle vilkår. Det vises til tvangsfullbyrdelsesloven §14-6 annet ledd.

I namsrettens kjennelse av 3. november 1995, som opphevet den midlertidige forføyning, er intet nevnt om Sun-Airs rettslige anførsler. Namsretten har kun konstatert at partene på dette tidspunkt har nedlagt likelydende påstander. Uten konkret lovhenvisning er Sun-Airs krav om saksomkostninger avslått med nevnte begrunnelse.

Selv om påstandene var likelydende, beror dette etter lagmannsrettens vurdering ikke på omstendigheter som gjør det naturlig å henføre forholdet under tvistemålsloven §175 fjerde ledd, som Trønderfly har oppfattet som namsrettens rettslige grunnlag. Etter lagmannsrettens oppfatning er realiteten at Trønderfly har tapt saken saken fullstendig og at tvistemålsloven §172 følgelig skulle kommet til anvendelse.

Namsrettens omkostningsavgjørelse oppheves etter dette og hjemvises til ny behandling. Lagmannsretten har ikke kompetanse til selv å fastsette omkostningene for namsretten.

Etter resultatet av kjæremålssaken og i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd tilpliktes Trønderfly å erstatte Sun-Airs saksomkostninger for lagmannsretten. Disse består av gebyr kr 2.910,- og salær kr 1.000,-, til sammen kr 3.910,-.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Namsrettens kjennelse oppheves, forsåvidt angår omkostningsavgjørelsen, som hjemvises til ny behandling.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Trønderfly Air Service AS, dets konkursbo kr 3.910,- - tretusennihundreogti - kroner til Sun-Air of Scandinavia A/S innen 14 - fjorten - dager etter at kjennelsen er forkynt.