Rettspraksis-saken

I vår kamp for å frigjøre rettsavgjørelser ble vi saksøkt av Lovdata. Siden dette er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bare legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta kampen for å gi alle tilgang til rettsavgjørelser. Her kan du lese om striden mellom Lovdata og Rettspraksis.no.

Det mest interessante spørsmålet saken reiser er om (høyeste)rettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og gir innsikt i gjeldende- og historisk rett, er beskyttet av databasevern.

Kort om opphavsrett

Med opphavsrett menes den tidsbegrensede retten opphavsmannen har til å råde over sine verk. Vernet av opphavsmannens interesser kan sies å være forankret i alminnelige rettferdighetsbetraktninger: Den som har skapt et verk, bør også høste fruktene av sitt arbeid.

I Norge er det hovedsaklig Åndsverkloven som beskytter disse rettighetene.

Samtidig skal Åndsverkloven også sikre samfunnets behov for å få tilgang til de verk som blir skapt. Dette er viktig av hensyn til bl.a. forskning, offentlig debatt, kunnskap og demokrati. Opphavsmannens rettigheter må derfor balanseres mot samfunnsmessige hensyn. Denne interesseavveiningen gjøres ved at Åndsverklovens bestemmelser om allmennhetens tilgang er likeverdig med opphavsmannens rettigheter, selv om de er begrunnet ut fra forskjellige hensyn.

Åndsverkloven § 14

Det fremgår av Åndsverkloven § 14 at lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter Åndsverkloven.

Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at slike offentlige dokumenter fritt skal kunne spres blant allmennheten, uten noen opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne følge med på hva staten driver med og ha grunnlag for å kritisere myndighetsutøvelsen. Offentlige dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger og det er da rimelig at de skal kunne bruke dem fritt og gratis.

Offentlige dokumenter som er uten vern etter Åndsverkloven § 14 kan fritt kopieres og tilgjengeliggjøres for allmennheten, uten samtykke fra opphavsmannen.

Åndsverkloven § 24

Bestemmelsen består av en rekke regler, men det mest sentrale i vår sak er at den gir vern ved uttrekk av hele eller vesentlige deler av en database når innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering. Dette vernet varer dessuten i 15 år etter utløpet av det året databasen første gang ble offentliggjort.

Bestemmelsen fremstår som et tohodet troll, som prøver å gjøre flere ting samtidig, uten helt å bli fullkommen i noen retning. Dette skyldes flere forhold, bl.a. ordlyden, forarbeidene, begrenset rettspraksis og EU-direktivet den delvis er basert på. Den er derfor krevende å få helt taket på og lett å konstruere problemstillinger rundt.

I vår sak har vi forenklet dette ved at partene er enig om å tolke bestemmelsen til å være fullt ut i overensstemmelse med EUs databasedirektiv (direktivkonform fortolkning).

Les hele Åndsverkloven § 24 her.

Begjæringen 31.05.2018

Lovdata begjærte såkalt midlertidig forføyning, som vil si en midlertidig avgjørelse om å stenge Rettspraksis.no frem til saken får en ordinær domstolsbehandling. Den som ber om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn. Reglene om midlertidig forføyning går frem av Tvisteloven kapittel 34.

Hovedkrav

I begjæringen den 31. mai 2018 gjorde Lovdata det klart at vi hadde lastet ned store mengder rettsavgjørelser fra Lovdata.no. Siden dette ikke hadde blitt oppdaget av Lovdata sine sikkerhetssystemer måtte dette ha blitt gjort over mange år, med nettroboter/crawlere. Mer konkret mente Lovdata vi hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse, tilsammen over 40.000.

Lovdata mente dermed vi hadde stjålet rettsavgjørelser fra nettsiden til Lovdata, selv om de ikke klarte å legge frem bevis for at dette var den faktiske fremgangsmåten.

Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering og metadata (lenking til lover, sammendrag og andre fakta fra innholdet i avgjørelsene). Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern etter Åndsverkloven § 24.

Sikringsgrunn

Lovdata hevdet det forelå sikringsgrunn fordi tilgjengeliggjøring på Rettspraksis.no kunne føre til at kommersielle tredjeparter kunne massenedlaste og bruke rettsavgjørelsene i sin virksomhet, slik at skaden ved å ikke stenge Rettspraksis.no ville være uopprettelig. I forarbeidene til Tvisteloven går det frem at kravet til at en skade er uopprettelig er at skaden ikke kan kompenseres økonomisk i ettertid. Det står også at stort sett alle skader kan kompenseres økonomisk i ettertid.

Les hele begjæringen fra Lovdata her (PDF, 12,06 MB).

Kjennelsen 01.06.2018

Vi forstod at vi måtte handle raskt for å unngå at Oslo byfogdembete avsa en kjennelse uten at vår side av saken først ble hørt. Vi ringte derfor Oslo byfogdembete 31. mai og ba om å få snakke med dommeren som var tildelt saken. Siden ingen dommer var tildelt saken enda fikk vi beskjed om å sende en e-post, noe vi gjorde noen minutter senere. Samtidig kontaktet vi advokat Halvor Manshaus i advokatfirmaet Schjødt for å høre om han ville representere oss, noe han straks bekreftet.

Den påfølgende dag (1. juni) sendte adv. Manshaus e-post til Oslo byfogdembete, hvor han bekreftet at han representerte oss og ba om muntlig forhandling før avgjørelse.

Uten å svare på våre henvendelser og uten å høre vår side av saken avgjorde Oslo byfogdembete den 1. juni at Rettspraksis.no straks måtte slette alle rettsavgjørelser.

Les hele kjennelsen fra Oslo byfogdembete her (PDF, 1,61 MB).

Krav om muntlige forhandlinger 06.06.2018

Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete valgte å avsi kjennelse om å stenge Rettspraksis.no uten å høre vår side av saken.

Det viste seg også at dommeren hadde glemt å gjøre en konkret vurdering av om stenging innebar krenkelse av ytringsfriheten. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum og feil i saksbehandlingen.

Vi startet så arbeidet med å kreve muntlige forhandlinger (anken) og sendte denne til Oslo byfogdembete den 6. juni.

Her ble det påpekt at vi ikke hadde brutt oss inn på serveren til Lovdata og heller ikke hadde lastet ned rettsavgjørelser fra Lovdata sin nettside. Vi hadde derimot lånt en CD/DVD på Nasjonalbiblioteket, eksportert alle høyesterettsavgjørelsene, bearbeidet dataene og importert dem i vårt eget system.

Videre gjorde vi det klart at databasevernet i Åndsverkloven § 24 (tidl. § 43) måtte tolkes innskrenkende fordi rettsavgjørelser er offentlige dokumenter og er unntatt loven, jf. Åndsverkloven § 14 (tidl. § 9).

Les hele prosesskrivet med krav om muntlige forhandlinger (anken) her (PDF, 4,04 MB).

Ventetiden frem mot muntlige forhandlinger

Det viste seg ikke å være like viktig for Oslo byfogdembete å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger.

Frem mot forhandlingene gjorde adv. Manshaus og hans kolleger i Schjødt en formidabel jobb med å bygge opp saken. Med dokumenter fra anonyme bidragsytere klarte vi bl.a. å dokumentere at Lovdata hadde monopol på rettsavgjørelser frem til 2008, noe som skulle vise seg å bli sentralt i vår rettslige argumentasjon.

Muntlige forhandlinger 30.-31.08.2018

Forhandlingene i retten var delt opp, slik at dag 1 var forbeholdt innledning fra partene og vitneforklaringer, mens dag 2 var partenes prosedyrer og avsluttende replikker.

Allerede første dag i retten frafalt Lovdata hoveddelen av kravet, slik at rettsavgjørelser for 166 år ble frigjort (1836-2002).

Saken stod dermed om rettsavgjørelser fra 2003-2007. I tillegg kom Lovdata med et nytt krav om at de også har enerett til sammendrag.

Lydopptak fra Oslo Tinghus

Dag 1, Innledninger:

• Lovdata

- Adv. Jon Wessel-Aas (1:02,53)

- Adv. Jon Wessel-Aas (0:35,25)

• Rettspraksis.no

- Adv. Halvor Manshaus (1:12,39)

- Adv. Halvor Manshaus (0:45,35)

Dag 1, Partsforklaringer:

• Odd Storm-Paulsen, direktør Lovdata (0:41,55)
• Håkon Wium Lie, Rettspraksis.no (0:48,30)
• Vegar Robertsen, konsulent Lovdata (0:39,56)
• Trygve Harvold, eks. direktør Lovdata (0:32,32)

Dag 2, Prosedyrer:

• Lovdata

- Adv. Jon Wessel-Aas (2:09,32)

• Rettspraksis.no

- Adv. Halvor Manshaus (1:35,49)

Dag 2, Replikker til prosedyrer:

• Lovdata og Rettspraksis.no

- adv. Jon Wessel-Aas og adv. Halvor Manshaus (57:37)

Ny kjennelse 21.09.2018

Den nye kjennelsen gav Lovdata fullt medhold, som innebærer at:

• Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
• Rettspraksis.no må slette alle sammendrag.
• Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000 (+egne sakskostnader).

Les hele kjennelsen her: Kjennelse: Lovdata vs Rettspraksis.no (PDF, 0,4 MB)

Kommentarer til kjennelsen

• Her kommer det mer...