Rt-1931-955

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1931-10-10
Publisert:	Rt-1931-955
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 67/2 s.a.
Parter:	Statsadvokat Faye-Hansen, aktor mot Charles Illguth (forsvarer: advokat P. A. Holm).
Forfatter:	Bonnevie, Paulsen, Hanssen, Alten, Aars, Berg, Nygaard
Lovhenvisninger:	Løsgjengerloven (1900) §16, Motorvognloven (1926) §18, LOV-1918-03-09-1, Motorvognloven (1926)

Dommer Bonnevie: Chauffør Charles Illguth, Narvik, blev den 28 mai 1931 av Narvik politikammer forelagt bot til statskassen stor 10 kroner, subsidjært 6 dages fengsel for forseelse mot lov nr. 5 av 31 mai 1900 §16, jfr. lov nr. 1 av 9 mars 1918, ved forsettlig eller uaktsomt at ha hensatt sig i aapenbar beruset tilstand, hvorunder han den 24 mai 1931 blev sett paa torvet i Narvik. Dette forelegg sees han den følgende dag, 29 mai, at ha vedtatt. Samme dag, 29 mai, fattet Narvik politikammer beslutning om, at hans førerkort blev at inndra for et tidsrum av 3 aar fra 29 mai 1931 i henhold til lov om motorvogner av 20 februar 1926, jfr. lov av 6 juni 1930 §18, 2net ledd, 3dje punkt. Den 12 juni nestefter har Charles Illguth erklært anke mot sin vedtagelse av det nevnte forelegg, idet han gjør gjeldende, at han da han vedtok forelegget, var ubekjent med de følger som vedtagelsen av forelegget medførte» og at han ikke vilde ha vedtatt, hvis han hadde vært opmerksom paa følgene, altsaa spesielt paa den følge at hans førerkort maatte inndras i henhold til den foran nevnte lovs §18, 2net ledds 3dje punktum.

Jeg er kommet til det resultat at anken maa tas tilfølge. Det er paa det rene, at Illguth ved foreleggets forkynnelse og vedtagelse ikke blev gjort bekjent med, at vedtagelsen vilde medføre inndragning av hans førerkort, og jeg maa efter det foreliggende

Side:956

gaa ut fra, at det forholder sig som han sier, at han var helt ubekjent med at førerkortets inndragning var en nødvendig følge av vedtagelsen av et saadant forelegg efter det innhold, motorvognlovens §18 hadde fått ved loven av 1930. Naar jeg saaledes gaar ut fra at Illguth, da han avgav sin vedtagelseserklæring, befant sig i villfarelse angaaende denne meget viktige følge av hans eventuelle vedtagelse» og hvorved han for et saa langt tidsrum som 3 aar vilde bli satt ut av stand til at ernære sig som chauffør, finner jeg at hans vedtagelse ikke kan ansees for at fylle de betingelser, som man maa stille til en viljeserklæring av den art som det her er tale om, og hvorved man frivillig underkaster sig straff. Jeg bygger forsaavidt ikke egentlig paa, at der er begaatt nogen feil fra politiets side derved, at politiet ikke ved foreleggets forkynnelse uttrykkelig gjorde Illguth opmerksom paa, at førerkortets inndragning vilde bli følgen. Loven har jo ikke noget direkte paabud til politiet om at gi saadanne meddelelser i forbindelse med forkynnelsen. Men jeg mener riktignok at gode grunner taler for, at politiet bør sikre sig mot vedtagelser av den art som den her foreliggende ved uttrykkelig at hen lede den bøtelagtes opmerksomhet paa lovens følge med hensyn itl hans førerkort.

Kjennelse:

Den paaankede vedtagelse opheves, fordi den ikke kan ansees som nogen bindende viljeserktæring. (Vanlig salær til forsvareren.)

Dommer Paulsen: Jeg stemmer for at anken forkastes. Efter det foreliggende maa det være paa det rene, at bøtelagte ikke har svevet i nogen villfarelse med hensyn til selve det forhold, hvorfor han har vedtatt straff. Hans villfarelse gjelder en lovbestemt følge av at han har avgitt sin vedtagelseserklæring. Men den slags villfarelser vil efter min mening ikke kunne gjøre rettshandler i almindelighet uforbindende, og jeg mener at man da heller ikke, hvor det gjelder vedtagelse av straff, har hjemmel til at erklære denne uforbindende. Anderledes kunde saken stille sig, hvis en villfarelse av denne art paa en eller annen maate var fremkalt ved oplysninger som direkte var gitt av paatalemyndigheten, jfr. i denne forbindelse dom i Rt-1931-694. Men her foreligger ikke omstendigheter av saadan art som i den nevnte dom. Det er visstnok saa, at politiet ikke har gjort ham opmerksom paa, at han utsatte sig for at miste sitt førercertifikat; men hertil hadde politiet ingen plikt, og der foreligger saaledes ikke nogen feil i lovens forstand fra politiets side. Med hensyn til salæret er jeg enig med førstvoterende.

Dommer Hanssen: Jeg er enig med annenvoterende herr dommer Paulsen.

Dommer Alten: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommer Aars og ekstraordinær dommer lagmann Nygaard: Likesaa.

Justitiarius Berg: Jeg er enig med annenvoterende herr dommer Paulsen.