Hopp til innhold

Rt-1928-5

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 21. okt. 2018 kl. 12:51 av FredrikL (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1928-01-04
Publisert: Rt-1928-5
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 1/1 s.a.
Parter: Statsadvokat Aasgaard aktor mot Wilhelm Mathias Fjereide med flere (forsvarer: advokat J.M. Lund).
Forfatter: Berg, Broch, Rivertz, Bonnevie, Bugge, byrettsjustitiarius Jensen, justitiarius Scheel
Lovhenvisninger: Lov om Politivæsenet i Christiania (1866) §2, Straffeloven (1902) §332


Assessor Berg: Ved Bergen byretts dom av 22 september 1927 er kjendt for ret: Wilhelm Mathias Fjereide, Ingvald Berentin Pedersen Spjeld, Anton Martin Kollevaag, Alfrede Olsen Oksnes og Peder Mikkelsen Fjereide frifindes. - - -

Bergens politikammer har erklært anke over dommen som bygget paa uriktig lovandvendelse.

Jeg er enig med byretten i dens rettsoppfatning, og kan henvise til hvad den har anført. Jeg kan ikke finde at lov av 26. mai 1866 og de paa den byggede vedtægter for Bergen inneholder nogen hjemmel for, at der maa søkes politibevilling av andre end de som anmoder om at faa sig anvist fast plads paa byens torv for sin handel.

I henhold til det anførte vil jeg votere for at anken forkastes.

Konklusion:

Anken forkastes. (Vanlig salær.)

Ekstraordinær assessor Broch: Enig med førstvoterende. Assessorene Rivertz, Bonnevie og Bugge, ekstraordinær assessor fhv. byretsjustitiarius Jensen og justitiarius Scheel: Likesaa.

Av byrettens dom:

Politimesteren i Bergen har den 29 juli 1927 utfærdiget saadan tiltalebeslutning: «Wilhelm Fjereide - - - sættes under tiltale for overtrædelse av straffelovens §332, jfr. lov av 26 mai 1866 indeholdene adskillige bestemmelser om politivæsenet i Christiania §2c, jfr. lov av 17

Side:6

juni 1869 om utvidelse av sidstnævnte lov, for uten offentlig bemyndigelse eller tillatelse at ha utøvet en virksomhet, til hvilken saadan kræves, nemlig bedrift hvortil plads anvises paa byens torv for længere tid utenfor marked og hvortil saaledes politiets bevilling kræves, derved at de tiltalte i løpet av de sidste to aar omtrent i alle aarets maaneder og paa de fleste dager i uken har tat plads paa Bergens torv og der forhandlet fisk og fremdeles fortsætter hermed uten politiets bevilling og paa trods av dettes forbud.»

Retten finder det bevist at de tiltalte til tid og sted som i tiltalebeslutningen anført har tat plads og forhandlet fisk uten politiets bevilling og trods dets forbud.

De tiltalte og deres forsvarer har gjort gjældene til de tiltaltes frifindelse bl.a at loven av 26 mai 1866 §2c kun handler om fiskehandlere som anvises plads paa torv for en længre tid, altsaa faste pladser, mens de tiltalte ikke har hat faste pladser, men tat pladser paa fritorvet, hvor der ikke er faste pladser for fiskehandlere, nemlig paa tilfældige ledige steder dag for dag. Heri er retten enig. Det er paa det rene og godtgjort, at ingen av de tiltalte har hat faste pladser paa torvet, men dag for dag har tilfældige pladser paa fritorvet og nævnte lovbestemmelse maa forstaaes saa at den ikke omfatter slike tilfælder, idet den imotsat fald ikke hadde bruk for uttrykket «for en længere tid».

Retten finder derfor at de tiltalte maa frifindes. - - -