RG-1935-497
| Instans: | Bergens overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1934-01-29 |
| Publisert: | RG-1935-497 (176 1935) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 41/1933. |
| Parter: | Motpart: Malene J. Vetti. |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Nergaard, Jynge samt justitiarius Iversen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §179 |
I anledning av klage fra Malene Jørgensdatter Vetti over en av namsmannen i Aardal mot henne som saksøkt den 14 juni 1932 holdt utpantningsforretning for herredsskatt til Aardal for 1928/29 og 1931/32 henholdsvis kr. 40.90 og kr. 35.38 med renter og omkostninger, hvorunder utlegg blev tatt i innskudd i Bergens Privatbank, avsa Indre Sogn namsrett den 4. august 1933 kjennelse med følgende slutning:
«Den påklagede utpantningsforretning stadfestes for
Side:498
et beløp svarende til utpantningsgebyr for herredsskatt 1931/32.
Forøvrig opheves utpantningen.
I saksomkostninger betaler Aardal herred til Malene Jørgensdatter Vetti innen 2 - to - uker efter forkynnelsen av denne kjennelse kr. 125. - et hundrede tyve fem kroner.»
Denne kjennelse har Aardal herred v/ordføreren ved kjæremålserklæring av 21. august 1933 innbragt for overretten med påstand om, at den opheves og at den påklagede utpantningsforretning stadfestes forsåvidt angår skatten for året 1928/29 samt utgifterne ved utpantningen for skatten for 1931 og den kjærende part tilkjennes saksomkostninger hos motparten for namsretten og overretten.
Motparten, Malene J. Vetti, har påstått kjæremålet avvist, da det må antages å være erklært for sent.
I realiteten har hun nedlagt påstand på, at kjæremålet forkastes og at hun tilkjennes saksomkostninger hos Aardal herred for overretten.
Overretten finner ikke å kunne gi avvisningspåstanden medhold. Namsrettens kjennelse er overenstemmende med loven forkyndt for kommunens prosessfullmektig, sakfører Stumpe som har oplyst, at han mottok namsrettens skrivelse med vedlagt utskrift av kjennelsen den 7 august, men først har vedtatt forkynnelsen «på egne og parts vegne» i påtegning på skrivelsen, datert 21. s.m Motparten gjør gjeldende, at forkynnelsen må ansees foregått ved mottagelsen og fristen for erklæring av kjæremål regnes fra den dag og, da erklæringen, som mottokes av namsretten den 22. s.m., er den avgitt en dag for sent, idet fristen efter denne beregning utløp den 21 de. Overretten antar imidlertid, at fristen først kan regnes fra forkynnelsens vedtagelse. Domstolslovens §179, som hjemler forkynnelse underhånden, har ingen uttalelse om,
Side:499
når en sådan forkynnelse skal ansees at være foregått. Det naturlige synes da å måtte være, at den regnes fra vedtagelsen eller erkjennelsen av å ha mottatt skriftet nogen plikt til å avgi sådan erkjennelse har loven ikke fastsatt, tvertom følger det av bestemmelsens ordlyd at det er en frivillig sak, og der er heller ikke satt nogen frist derfor, likesålitt som namsretten i nærværende tilfelle hadde anmodet om vedtagelse innen nogen bestemt tid. Forsåvidt det i noget tilfelle skulde finnes å hengå urimelig lang tid, innen bevis for mottagelsen foreligger, vil vedkommende, som har at besørge forkynnelsen, kunne eller måtte la denne foregå på ordinær vis ved stevnevidnet. Sakfører Stumpe har anført, at han fant ingen grund til å vedta forkynnelsen, før hans part hadde fått kjennelsen og således fikk tid for å bestemme sig, om han vilde kjære eller ikke, og at han neppe heller overfor parten hadde rett dertil. Overretten kal bemerke, at når forkynnelsen foregår for prosessfullmektigen finnes det ialfall hvor det som her gjelder en rettsavgjørelse i og for sig rimelig, om fullmektigen venter med å vedta eller erkjenne forkynnelsen, inntil han har fått underrettet sin part om skriftet. Avgjørende må det under enhver omstendighet være, at loven som nevnt ingen bestemmelse har om, når forkynnelse, som foretages underhånden, skal ansees foregått. Man har da formentlig ingen annen tid å holde sig til enn den, da erkjennelsen for skriftets mottagelse avgives, og når erkjennelsen som her, overensstemmende med hvad loven anviser bør skje, er datert, må det være denne datum, som blir den avgjørende og kjæremålet er da erklært i tide.
Angående sakens faktiske omstendigheter henvises til fremstillingen i namsrettens kjennelse. Tvisten gjelder for overretten alene spørsmålet, om Malene Vetti med rette er ilignet skatt til Aardal kommune for skatteåret 1928/29. Til yderligere belysning herav er fra begge sider
Side:500
fremlagt nogen nye utenrettslige erklæringer, som partene gjensidig har godkjent som som bevis i saken. Noget vesentlig nytt finnes disse dog ikke å inneholde.
Den kjærende part har ikke for overretten gjenoptatt sin for namsretten fremsatte formelle innvending om, at namsretten ved spørsmålet om utpantningens lovlighet ikke præjudicielt skulde kunne prøve ligningens lovlighet, og overretten er med namsretten enig i, at denne innvending ikke kan høres.
Overretten kommer også i realiteten til det samme resultat som namsretten, hvis begrunnelse i det vesentlige tiltrædes. Malene Vetti kan vistnok ved sin reise til Jevnaker høsten 1927 ikke ansees definitivt å ha opgitt sitt tidligere bosted Aardal; men efter omstendigheterne må hun ansees den 1. januar 1928 å ha hatt sitt bosted på Jevnaker, hvor hun var i tjeneste hos sin søster Ida Urnes. At tjenesteforholdet foreløbig ikke var avtalt for lengre tid enn til sommeren 1928, finnes ikke å kunne tillegges nogen betydning. Hun var ikke på nogen måte bundet til å vende tilbake til sitt hjem i Aardal, hvor der efter oplysningene ikke var noget behov for hendes hjelp eller arbeide, likesom der heller ikke antages å ha vært en bestemt forutsetning om, at hun det skulde gjøre og ikke - om det ønsktes - fortsette i sin tjeneste hos søsteren. Når hun nevnte sommer reiste hjem, var det også alene på et besøk sammen med søsteren og dennes mann, med hvem hun drog tilbake til Jevnaker og fortsatte sin tjeneste hos dem til våren 1930, da hun i mai måned for godt kom hjem igjen til Aardal. At hun uaktet sitt fravær fra denne siste kommune helt fra høsten 1927 utøvet kommunal stemmerett der høsten 1930, kan for skattespørsmålet ingen betydning tillegges likesålitt som det har noget å si, at hun ikke har vært beskattet i Jevnaker.
Kjæremålet forkastet. Saksomkostninger 50 kroner.
Side:501