RG-1935-514 (1)
| Instans: | Bergens overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1934-03-05 |
| Publisert: | RG-1935-514 (181 1935) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 7/1934. |
| Parter: | |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: |
Kjæremål mot namsrettens beslutning om fremme av tvangsforretning til innfordring av løpende mulkt efter overrettsdom.
Overretten uttalte bl.a.
«Overretten finner å måtte ta kjæremålet tilfølge forså vidt angår utleggsforrretningene av 15 mai og 25 juli 1933. Bestemmelsen i §6 i loven av 4/6 1892, hvorefter «en bekræftet avskrift av det forkyndte skrift» skal overgis den for hvem forkynnelen skjer, antas å ha fått autoritativ fortolkning i §13f den kgl. resolusjon av 12/12 s.å., inneholdende forskrifter for stevnevidner. Og når det hor heter, at stevnevidnet skal «meddele hovedinnholdet av vedkommende skrift» og «overrække et eksemplar eller en avskrift av samme», synes hermed, hvor det gjelder forkynnelse av en dom, å måtte være siktet på dommen i dens helhet, mens de citerte uttrykk vanskelig synes å kunne passe på domsslutningen alene. Om denne fremgangsmåte ikke alltid har vært fulgt i praksis, kan dette formentlig ikke påberopes til skade for den domfelte, særlig ikke hvor det som in casu gjelder tvangsmulkt til dommens opfyllelse. Da det er på det rene, at kun domskonklusjonen har vært forkynt for Østen Tuntland (saksøkte) forut for utleggsforretningene den 15 mai og 25 juli 1933. finnes disse i medhold av §7 i forordningen av 19/8 1.735 å måtte opheves og namsrettens kjennelse for deres vedkommende å måtte underkjennes.»