RG-1935-431
| Instans: | Bergens overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1933-03-13 |
| Publisert: | RG-1935-431 (144 1935) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 92/1931. |
| Parter: | Ankende part: Gårdbruker Nils A. Rennestrøm. (o.r.&akf. A. Grimelund Bergn.) Motpart: Den offentlige Påtalemyndighet v/ Politimesteren i Fjordane, Ivar Lind, Florø. |
| Forfatter: | Hjelpedommer Wiers-Jenssen, Jynge, Erdal |
| Lovhenvisninger: | Lakseloven (1930) §25, Lakseloven (1930), §26, §42 |
Den 13. august 1930 begjærte den offentlige påtalemyndighet ved politimesteren i Fjordane, Ivar Lind, i henhold til lov om laks- og sjøørretfiskerierne av 27 februar 1930 nr. 5 §25 og §26 skjønn til fastsettelse bl.a. av midtstrømslinjen ved Flekkevassdragets (Rennestrømselvens) utløp i Rennestrømsvatnet og grensen mellem elv og vand (mellem Rennestrømselven og Rennestrømsvatnet).
Side:432
Skjønn blev avholdt 20. november 1930 under bestyrelse av fhv. lensmann D. O. Bakke som settelensmann.
Nils A. Rennestrøm, som er grunneier ved Flekkevassdraget og som var misfornøiet med skjønnsresultatet, begjærte den 15. april 1931 overskjønn og efter erholdt opreisning for oversittelse av fristen for inngivelse av begjæring om overskjønn, blev overskjønn avholdt den 23. juli 1931 under ledelse av sorenskriveren i Sunnfjord. Overstkjønnet, som var enstemmig, fastsatte grensen mellem elv og vann ved Rennestømselvens utløp i Rennestrømsvatnet å gå fra 2 av overskjønnet satte merker (2 mineborhull) i fjellet på nordre side av elven - på et ness kallet Stråkenesset - ca. 73 m. nedenfor Rennestrømsbroen og til 2 av overskjønnet satte merker (2 mineborhull) på den sydlige elvebredd. Denne linje, som på nordsiden av elven ligger 3 m. nedenfor og på sydsiden av elven ca. 30. m. nedenfor underskjønnets linje, er ca. 55 m.
Overskjønnet fastsatte «midtstrømslinjen» å gå 13 m. fra merket på nordsiden av elven, regnet langs den fastsatte grenselinje mellem elv og vann (jfr. kartet, dok. 20).
Ved ankeerklæring av 15. august 1931, betimelig innkommet til herredsretten, har Nils A. Rennestrøm påanket overskjønnet til overretten.
Som det fremgår av overskjønnet har Nils Rennestrøm en laksenet (kilenot) stående i vassdraget, og, som det videre vil sees. har der i 1929 været avholdt skjønn (underskjønn) til fastsettelse av «midtstrømslinjen» i vassdraget der hvor noten står.
Denne not står ca. 200 m. nedenfor den av overskjønnet fastsatte grense mellem elv og vann (mellem
Nils Rennestrøm gjør nu for overretten (som også for overskjønnet) gjeldende, at det ved skjønnet av
Side:433
1929, som er upåanket, er bindende avgjort, iallfall for 5 år, at det sted i vassdraget, hvor noten står er å anse som elv. - Han mener nemlig at begrepet «midtstrømslinje» i lovens forstand alene refererer sig til elv eller arm av elv og ikke til vand» og når skønnet av 1929 ha fastsatt en midtsrømslinje på denne strekning i vassdraget, har det dermed også avgjort, som anført, at denne del av vassdraget (hvor noten står) er å anse som elv.
Den ankende part gjør videre gjeldende, at strømhastigheten på den strekning, hvor noten står, og hvor «midtstrømslinjen» blev fastsatt, i 1929, viser» at der her er elv og ikke vand. - Han oplyser, at strømhastigheten ved linjen a-b på kartet (dok. 20) efter foretatte målinger ved vannstand ca. 1/2 mtr. under normalvandstand var 7 1/2 mil på 4 timer.
Den ankende part har påstått overskjønnet forsåvidt angår fastsettelsen av grenselinjen mellem elv og vand og «midtstrømslinjen» ophevet, samt sig tilkjendt saksomkostninger for under og overskjønn og for overretten.
Motparten, den offentlige påtalemyndighet ved politimesteren i Fjordane, har påstått overskjønnet stadfestet og at den ankende part ikke tilkjennes saksomkostninger.
Overretten bemerker, at det forannevnte skjønn av 1929 var begjært avholdt av politimesteren i Fjordane i henhold til loven om laks- og sjøørretfiskeriene, dens §25 jfr. §42, og foranledningen til dette skjønn var en anmeldelse fra skogvesenet, som er grunneier ved vassdraget mot Anders N. Rennestrøm for ulovlig fiske i vassdraget, idet han sommeren 1929 hadde satt ut en laksenot, såvidt skjønnes på samme sted, hvor den ankende parts not nu står, og som skogvesenet mente stod for nær «midtstrømslinjen».
Side:434
Saksøkt ved dette skjønn var Anders N. Rennestrøm, som er sønn av den ankende part her i saken.
Efter dagjeldende lov var det ikke forbudt og sette laksenot (kilenot) i vand, hvor laks går. -
Bestemmelsen i loven av 27. februar 1930 §24 første ledd sisste punktum fandtes ikke i loven av 8. april 1905, men er ny i førstnevnte lov. - Hvilke forutsetninger med hensyn til begrepet «midtstrømslinje» påtalemyndigheten har gått ut fra, da den begjærte skjønn i 1929, kan ikke sees av begjæringen, og heller ikke fremgår det klart av skjønnet, hvilke forutsetninger skjønnet har gått ut fra med hensyn til spørsmålet, om lovens begrep «midtstrømslinje» refererer sig alene til elv eller både til elv og vand, Det synes imidlertid å fremgå av skjønnsforretningen av 1929, at skjønnet har ansett den strekning, hvor noten stod» og hvor «midtstrømslinjen» skulde bestemmes, som vand, idet i skjønnsforretningen anføres: «Tvers yver vatnet (understreket her) på nordre sida vart i ein liten bergklaut det andre merkje sett o.s.v.»
Som det fremgår av de under den for overretten fremlagte bevisoptagelse avgitte forklaringer av skjønnsstyreren og skjønnsmennene ved skjønnet av 1929, hevder de, at der også er «midtstrømslinje i et vand. - De synes imidlertid kun å ha for øie de faktiske forhold i vassdraget, uten å ha gjort sig op nogen formening om, hvorvidt loven har fastsatt eller gitt adgang til å fastsette ved skjønn en «midtstrømslinje» i vand.
Efter lovens §24 første ledd er det forbudt i elv eller arm av elv å anbringe fiskeredskaper, som kommer «midtstrømslinjen» nærmere enn en åttendedel av elvens eller elvearmens bredde ved middelsvandstand. I tredje ledd heter det, «at i den del av elven, som efter nærværende paragrafs første ledd skal være fredet («friløpet»), må ikke anbringes osv.» Noen lignende bestemmelse har loven som den lød før forandringen av 27 februar
Side:435
1930 ikke forsåvidt angår vand. Der finnes i det hele ikke i loven av 1905 nogen bestemmelse eller regel hvorefter det skulde være av noen rettslig interesse å fastslå eller bestemme «midtstrømslinjen» i ett vand.
Uttrykket «midtstrømslinjen» i lovens §25 går derfor klarligvis tilbake på uttrykket «midtstrømslinjen» i §24. - At det ikke har vært lovens mening, at §25 skulde gjelde også for vand fremgår, synes det klart av den nye bestemmelse i loven av 27. februar 1930 §30 punkt f, hvorefter det ved kgl. res. kan bestemmes, efterat fiskeristyrets og fylkestingets uttalelse er innhentet, at bestemmelse i §24 og §25 skal være gjeldende også for visse vand (innsjøer), hvori laks går.
Denne bestemmelse viser, hvad der også fremgår av lovens forarbeider, jfr. O.t. prp. nr. 26 for 1929 s. 15, at lovgiverne har gått ut fra, at §24 og §25 ikke gjaldt vand.
Den nye lov har derimot vidlet gjøre bestemmelserne om «midtstrømslinje» og «friløp» gjeldende også for vand i vassdraget, men alene efter klg.res. i hvert enkelt tilfelle.
At det skulde ha vært meningen ved den nye bestemmelse i loven av 1930 §30 punkt f å begrense en tidligere gjeldende regel om «friløp» i vand, kan således efter det anførte ingenlunde antas.
Hvilken opfatning oveskjønnet har hatt av det omhandlede rettsspørsmål fremgår ikke helt klart av skjønnsgrunnene, men det synes som overskjønnet har gått ut fra, at §25 fikk anvendelse også for vand hvori laks går.
Overskjønnet anfører, at da skjønnet av 1929, blev holdt «var det forøvrig ikke forbudt at sette kilenot i vand, og spørsmålet om grensen mellem elv og vand var uten betydning.»
Denne anførsel tyder på, at overskjønnet har ment,
Side:436
at der gjaldt samme regel om «friløp» m.v. for vand som for elv. Går man derimot, som overretten, ut fra, at der før loven av 1930 ikke (og forøvrig heller ikke efter denne lov uten det er bestemt ved kgl. res. i henhold til lovens §30 punkt f) gjaldt nogen regel om «midtstrømslinje» i vand, er det jo derimot klart, at spørsmålet om grensen mellem elv og vand hadde betydning også før loven av 1930 og derfor hadde man jo også efter loven av 1905 regelen i §26 om fastsettelse (ved skjønn) av grensen bl.a. mellem elv og vand. For spørsmålet om «midtstrømslinjen» er den nye bestemmelse i lovens §24 første ledd sisste punktum uten enhver betydning.
Uagtet man således, som det fremgår av det anførte, er enig med den ankende part i, at der tidligere ikke i lovene forstand gjaldt noen regel om «midtstrømslinje» i vand. antar man, at anken må forkastes. Man er nemlig enig med overskjønnet i, at det ikke kan være hunnet av skjønnet av 1929, eller at dette skulde ha fastslått som en bindende forutsetning, at noten stod i elven.
Skjønnet er som det må antas, avholdt under den fejlagtige forutsetning, at der efter loven gjaldt en «midtstrømslinje» også for vand, og at man må videre efter de foreliggende oplysninger gå ut fra, at skjønnet ikke har hatt i opdrag, og heller ikke har ment, å bestemme eller treffe noen avgjørelse med hensyn til grensen mellem elv og vand. Skjønnet har efter sin ordlyd alene fastsatt, og efter skjønnsstyrerens og skjønnsmenn enes forklaringer alene ment og fastsette «midtstrømslinjen» der, hvor noten stod. - Det har intet avgjort med hensyn til grensen mellem elv og vand, og den omstendighet, at det hviler på en feilaktig forståelse av lovens bestemmelser om «midtstrømslinje» leder formentlig alene til, at det forsåvidt blir uten rettslig betydning.
Side:437
Den ankende part har anført, at strømhastigheten der hvor noten står viser, at det her er elv og ikke vand.
Overretten vil hertil bemerke, at den skjønnsmessige bedømmelse av spørsmålet, hvor grensen er, ikke kan prøves av overetten. At overskjønnet skulde være så åpenbart uriktig, at det ikke skulde være noe virkelig skjønn, men en vilkårlighet, kan ikke antas, og er forøvrig heller ikke påstått.
Efter det anførte vil anken være og forkaste. Om saksomkostninger blir der efter dette resultat ikke tale.
Kjennelsen er enstemmig.