Hopp til innhold

RG-1935-449

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 04:14 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Bergens overrett - Kjennelse
Dato: 1933-05-29
Publisert: RG-1935-449 (147 1935)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Ankesak nr. 104/1932.
Parter: Ankende part: Lillebergen Meieri. (Advokat Kr. Roll. Bergen.) Motpart: Kristian J. Aase. (Advokat Nicolay Wiig, Bergen.)
Forfatter: Overrettsdommerne Jynge, Nissen, samt justitiarius Iversen
Lovhenvisninger:


Ankesaken gjaldt eiendomsretten til grunnen utenfor en lagerbygning m.v. I herredsretten fikk Lilleborgen Meieri ikke medhold, og påanket dommen til overretten.

I tilsvaret provoserte motparten den ankende part til å oplyse, hvem der hadde besluttet påanken, og legitimere at de som hadde fattet beslutning derom hadde behørig kompetance dertil.

Den ankende part besvarte provokasjonen, hvorefter motparten i «2. tilsvar» påstod saken avvist.

Avvisningsspørsmålet Hev derefter gjenstand for præliminær procedure.

Den ankende part oplyste at meieriet hadde 44 interessenter, og at det ifølge §6 i meieriets love «til gyldige beslutninger utfordres at minst halvdelen av interessententene er tilstede». Videre anførtes at på «umframt årsmøte»

Side:450

den 22 august 1982 møtte 17 interessenter, av hvilke 1, ankemotpartens sønn, som møtte med fullmakt for sin far, ekskludertes fra møtet, hvorefter de gjenværende 16 interessenter besluttet å påanke herredsrettsdommen. Fra 18 interessenter som ikke var tilstede på møtet, forelå senere datert erklæring om samtykke til påanke. Med annet præliminærinnlegg utskrift av årsmøte i meieriet av den 30 januar 1933, hvor det møtte 22 interessenter personlig, samt 6 «med fullmakt». Mot 2 stemmer godkjendte årsmøtet den fattede beslutning.

Motparten fastholdt at der - ihvertfall ikke innen ankefristens utløp - forelå nogen gyldig beslutning om påanke av herredsrettens dom.

Overretten bemerket:

Overretten finner ikke å kunne ta avvisningspåstanden tilfølge. Det er vistnok så, at beslutningen på det ekstraordinære årsmøte 22 august ifjor ikke tilfredsstiller betingelsen for gyldig beslutning efter Meieriets statutter, §6. Men med den efterfølgende tilslutning fra ihvertfall 15 interessenter, som ikke var tilstede på møtet, kan det ikke fremby tvil, at en majoritet av interessentene har ønsket herredsrettsdommen prøvet i ankeinstans. Når så motparten ikke har villet godta dette, men henviser til at lovlig beslutning måtte fattes på møte av minst halvdelen av interessentene, antar overretten, at mangelen måtte kunne avhjelpes med hjemmel i tl. §97. Og man finner å måtte anse mangden avhjulpet ved den beslutning, som er fattet på årsmøtet 30. januar iår. Med undtagelse av - - - sees samtlige, som har undertegnet protokollen på dette siste møte, å ha enten deltatt i beslutningen på møtet 22 august eller å ha undertegnet den tilsluttende erklæring. Beslutningen på møtet 30 januar kan derfor kun betraktes som en formell godkjennelse av, hvad de samme interessenter tidligere hadde uttalt sig for, hvilket også fremgår av beslutningens tekst. Idet den således ikke er en beslutning med nytt innhold, kan det ikke komme i betraktning,

Side:451

at den forst or vedtatt efter ankefristens utløp. Overretten finner videre å måtte anse årsmøtet 30 januar beslutningsdyktig. Da møtet enstemmig har godkjent fullmakt fra 5 navngivne interessenter, skjønnes det ikke å kunne tillegges betydning, at fullmaktene ikke er skriftlige. Og i og med denne godkjennelse av fullmaktene, måtte de 4 som møtte med fullmakt for disse 5, være bemyndiget til også å votere for disse. Deres underskrift må da antas å gjelde også for de 5 fraværende. Efter dette er beslutningen om påanke vedtatt på møte av mere enn halvdelen av interessentene, og må derfor ansees som en gyldig beslutning.

Avvisningspåstanden blev forkastet.