Hopp til innhold

RG-1937-286

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 04:14 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Bergens overrett - Dom
Dato: 1935-06-24
Publisert: RG-1937-286 (68 1937)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Ankesak nr. 33/1935.
Parter: Ankende part: Johan Langes og Søskendes Legat. (Advokat Gustav Wiig, Bergen.) Motpart: Fana kommune. (Advokat Otto Roll, Bergen.)
Forfatter: Justitiarius Iversen, Overrettsdommer Nergaard, hjelpedommer Nissen
Lovhenvisninger:


Angående sakens sammenheng og nærmere omstendigheter henvises til Midhordland herredsretts dom av 11. januar 1935 ved hvilken Fana kommune under uphevelse av saksomkostningene blev frifunnet for Johan Langes og Søskendes Legats tiltale.

Dommen er innen ankefristens utløp av Johan Langes og Søskendes Legat påanket til overretten hvor Legatet har påstått Fana kommune tilpliktet å betale kr. 887,90 med lovlige renter og saksomkostninger for begge retter.

Motparten Fana kommune har påstått herredsrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for overretten.

Overretten kommer til samme resultat som herredsretten.

Man finner at det var en åpenbar feil når Legatet blev ilignet skatt for budgettårene 1931-32 og 1932-33, idet det finnes ganske klart at Legatet ikke var noen familiestiftelse eller noen formuesmasse hvis avkastning fortrinnsvis skulde tilfalle medlemmene av en bestemt slekt. De feilaktige ligninger antas foranlediget ved de inngifte selvangivelser og ved de ligninger som har vært foretatt fra året 1927 av. Man finner imidlertid ikke å kunne gi det reiste krav på tilbakebetaling medhold under hensyn til at Legatet selv har foranlediget feilen med de inngifte selvangivelser, og ikke har påklaget ligningene, likesom Legatet har betalt skattene uten forbehold og først reist krav på tilbakebetaling efter et tidsrum av henhv. ca. 2 år og ca. 1 år.

Overretten antar at saksomkostningene bør opheves for overretten. Man finner at der for ligningsrådene i 1931 og 1932 hadde vært føie til å anstille nærmere undersøkelser, når noe så usedvanlig hendte som at et Legat angav sig til beskatning. Ved en undersøkelse burde feilen straks ha vært opdaget. Man finner at saken på grunn av dette forhold er blitt adskillig tvilsom.

Ti kjennes for rett:

Herredsrettens dom bør ved makt å stande.

Saksomkostningene for overretten opheves.