RG-1937-467
| Instans: | Bergens overrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1936-01-18 |
| Publisert: | RG-1937-467 (144 1937) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 32/1934. |
| Parter: | Ankende parter: Kristoffer Heia og hustru Mari Heia. (Overrettssakfører Aasm. Landsverk, Notodden) Motpart: Agent T. Mohagens Enke, fru Aagot Mohagen, (Overrettssakfører Nils Sagaas, Kongsberg,) |
| Forfatter: | Hjelpedommer Gaarder, justitiarius Iversen, dommer Neergaard |
| Lovhenvisninger: |
Førstvoterende, hjelpedommer Gaarder:
Angående sakens gjenstand og nærmere sammenheng henvises til premissene for Heddal herredsretts dom av 31. oktober 1933, hvorved blev kjent for rett:
«Kristoffer Heia og Mari Heia dømmes til med sin familie å fravike plassen Øygaren under enkefru Aagot Mohagens gård Bolkesjø gnr. 38, bnr. 1 i Gransherad. Forøvrig frifinnes de. Sakens omkostninger opheves.»
Dommen, som er avsagt med domsmenn av det almindelige utvalg, er enstemmig.
Ved rettidig innkommet ankeerklæring av 30. desember 1933 har Kristoffer og Mari Heia innanket dommen for nærværende overrett. De ankende gjør gjeldende at retten har tatt feil når den er kommet til det resultat at de ikke er å betrakte som husmenn under Bolkesjø. Det var såvel de ankende parters som Thora Hafsteen Hansens mening da kontrakten mellem dem blev oprettet i 1920 at de ankende parter skulde være husmenn under Bolkesjø. Godtgjørelsen for plassens bruk blev alene på grunn av at såvel huser som jordvei dengang var helt til nedfalls, fastsatt på den måte at de ankende parter ikke skulde svare årlig avgifti eller ha arbeidsplikt, men derimot gjenopbygge hele plassen og dyrke op jordveien. Netop fordi de ankende parter og fru Hansen mente det var et husmannsforhold, blev skriftlig kontrakt ikke oprettet og intet tinglyst. Kristoffer Heia og hustru er også av samtlige sine nærmeste naboer betraktet som hupmenn.
Påstand - - Bevisoptagelser etc.
Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og tiltrer i alt vesentlig dens begrunnelse. Jeg finner imidlertid å burde bemerke at det efter min mening er noget
Side:468
tvilsomt om fru Hafsteen Hansen ved ordningen av 1920 har ment å gi de ankende parter en uigjenkaldelig rett uansett hvordan omstendighetene stillet sig. 2. vidnes forklaring tyder iallfall på at hun i 1926 (eller 1927) ikke anså de ankende parters bruksrett som nogen hindring for selv å flytte inn på Øygarden med sine barn. Gladheim og Borge, som kjøpte Bolkesjø på tvangsauksjon sammen med motparten, har også forklart at fru Hafsteen Hansen under en konferanse i 1930 uttalte at de ankende parter alene sat på plassen inntil videre.
Uansett hvad man mener om dette spørsmål er jeg imidlertid enig med herredsretten i at en avtale av det innhold som de ankende parter påstår, ikke går inn under husmannploven i den forstand at den har en husmannskontrakts særlige rettsvern mot tredjemann. Det er vistnok av Kristoffer Heia forklart at avtalen var at han skulde sitte på plassen på husmannsbetingelser. 1. vidne, fru Hafsteen Hansen, uttaler også at han overtok plassen «på almindelige husmannsvilkår», likesom 4. vidne, som var tilstede da avtalen blev inngått, «bestemt husker at Heia skulde ha plassen på husmannsvilkår.» Partenes egen karakteristikk av rettsforholdet som et husmannsforhold kan imidlertid ikke være avgjørende, idet det må komme an på det nærmere innhold av avtalen om denne etablerer et husmannsforhold eller ikke. Herom er det på det rene at Heia ikke skulde betale avgift eller ha arbeidsplikt, men at han skulde sette istand husene og «drive op» plassen. Jeg er enig med herredsretten i at en bruker som alene har sådanne plikter, ikke kan betegnes som husmann. Vistnok er det så at husmannsbegrepet tildels er flytende, og dessuten forskjellig opfattet i de fiorskjellige strøk av landet. Men det synes i hvert fall å måtte kreves at der skal være gjensidige rettigheter og forpliktelser, således at der særlig for den rettsvirkning det her spørres om: husmannsfestfets rettsvern overfor tredjemann, også må stilles visse krav til det vederlag som «husmannen» skal yde. I nærværende tilfelle er det ikke på det rene at den plikt til reparasjoner og dyrkning som pålå de ankende parter, strakte sig videre enn til overhodet å gjøre plassen beboelig og således dekke deres eget behov. For å bedomme denne ydelses karakter av
Side:469
vederlag for et livsvarig feste må det også tas i betraktning at de ankende i 1920 var meget unge mennesker, Kristoffer Heia således ca. 19 år gammel. Det er forøvrig uklart i hvilken grad nybygg og reparasjoner er bekostet av de ankende. Det er således uimotsagt oplyst at fru Hafsteen Hansen har hatt et utlegg for dem på ca). 4.000 kroner, foruten de kr. 2.000, som de har lånt og som efter Heias og fru Hansens forklaring er opgjort ved Heias gårdsarbeide. M.h.t. nydyrkningen er det vesentlige av denne foretatt efterat Bolkesjø blev solgt ved tvangsauksjon og delvis efterat de ankende parter var utsagt av plassen, jfr. 5. vidnes forklaring under bevisoptagelsen og dok. 2 ad 10. I det hele tatt antar jeg at ordningen av 1920 må sees på bakgrunn av at fru Heias søster fru Hafsteen Hansen dengang var eier av Bolkesjø og blev betraktet som sittende i gode kår, mens dette ikke var tilfelle med de ankende parter» hvorfor det trufne arrangement har karakteren av en velgjørenhetsakt overfor disse.
Idet jeg således stemmer for stadfestelse av herredsrettens dom, finner jeg at de ankende bør tilsvare motparten dennes omkostninger for overretten med kr. 370.-
Annenvoterende, justitiarius Iversen:
Jeg er i det vesentlige enig med førstvoterende. Jeg finner det dog uten betydning for saken, at fru Hafsteen Hansen har måttet innfri en kausjonsforpliktelse for Kristoffer Heia med 4.000 kroner, og tillegger det heller ikke nogen særlig betydning, at han har foretatt nydyrkningene efter tvangsauksjonen. Avgjørende er det for mig, at de forpliktelser, som ved avtalen pålagdes ham er for ubestemte til, at man kan sidestille dem med innfestningssum eller avgift.
Saken har imidlertid forekommet mig så tvilsom, at jeg voterer for ophevelse av saksomkostningerne for begge retter.
Tredjevoterende, dommer Nergaard:
Jeg er i det vesentlige og resultatet, ogpå med hensyn til omkostningene, enig med førstvoterende, idet jeg dog tiltrer annenvoterendes bemerkninger angående kausjonsforpliktelsen og nydyrkningen.
Side:470