RG-1936-457
| Instans: | Trondheim overrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1936-03-26 |
| Publisert: | RG-1936-457 (233 1936) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 141/1934. |
| Parter: | Den ankende part: Den norske Stat v/ Forsvarsdepartementet. (Regjeringsadvokaten.) Motpart: Fisker Karl Nikodemussen. (Advokat Terje Wold, Vadsø.) |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Eriksen (rettsformann), Bie samt justitiarius Bruun |
| Lovhenvisninger: |
Vardø byrett avsa 6/10 1934 dom med sådan slutning:
«Den Norske Stat ved Forsvarsdepartementets chef dømmes til å betale Karl Nikodemussen, Ekkerø, som årlig invaliderente kr. 300, -, -tre hundre - kroner, fra 1. juli 1934 og i saksomkostninger kr, 300,-, - tre hundre - kroner hvilke saksomkostninger blir å betale innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Erstatningen begynner å forfalle til betaling 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»
Dommen er avsagt med domsmenn av det almindelige utvalg og under dissens, idet rettens formann stemte for at staten skulde frifinnes.
Staten ved Forsvarsdepartementet har innbragt denne dom for overretten ved ankeerklæring av 25/10 1934 og
Side:458
nedlagt påstand på at staten frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for underrett og overrett, herunder salær til regjeringsadvokaten.
Motparten, Karl Nikodemussen, har den 8/8 1935 fått Justisdepartementets bevilling til fri sakførsel med fritagelse for rettsgebyrer. Han har ved sin opnevnte sakfører, advokat Terje Wold, påstått at herredsrettens (byrettens) dom stadfestes, og at den opnevnte sakfører tilkjennes salær hos det offentlige for sakens utførelse. I siste innlegg har også motparten påstått sig tilkjent omkostninger hos det offentlige.
Om sakens sammenheng henvises til byrettens dom.
Den ankende part har i ankeerklæringen anført at byrettens flertall med urette har funnet at det blev utvist uaktsomhet i forbindelse med Nikodemussens antagelse til militærtjeneste. Staten mener også at sykdommen vilde hatt samme forløp, selv om Nikodemussen ikke var blitt antatt til militærtjeneste. Subsidiært er anført at staten ikke har ansvar for feil som måtte være begått av de læger som godtok Nikodemussen til militærtjeneste.
Til bruk for overretssaken er avholdt bevisoptagelse ved Vardø byrett den 29/1 1935, hvorved distriktslæge Aage Næs har forklart sig som vidne og motparten avgitt en kort forklaring. Motparten har derefter den 20/6 1935 avgitt en utførlig forklaring ved Varanger herredsrett. Sykehuslæge ved Vardø sykehus, Bjarne Skogsholm, er da avhørt som vidne.
Overretten er kommet til samme resultat som byrettens formann.
Efter de oplysninger som foreligger, finner man det ikke godtgjort at den invaliditet som har rammet motparten, skyldes militærtjenesten.
Han deltok i tjenesten fra 4/7 til 26/7 1928. Den 29 s. m. blev han for militærvesenets regning innlagt på Vardø sykehus, hvor han var til 14/9 1928. Derefter opholdt han sig som rekonvalesent på festningen til 15/10 s.a., da han reiste hjem. På sykehuset blev han behandlet for pleuritt. Meningen var da at han skulde legges inn på Vensmoens sanatorium. Der opholdt han sig fra 11/1 til 9/4 1929 da han blev utskrevet som symptomfri
Side:459
og arbeidsdyktig. Mens han var på sanatoriet, blev det den 2/4 påvist at han hadde vann i kneet, og at det hadde dannet sig en betydelig svulst. Den 17/4 1929 blev han undersøkt av dr. Johan Kloster, Vardø, som påviste forskjellige sykelige symptomer i kneet. Diagnosen lød på tuberkulose. Doktor Kloster mente at han da ikke kunde sies å være arbeidsdyktig. Derefter blev han behandlet på Vardø sykehus fra 25/11 1929 til 25/5 1930 da han blev utskrevets Ved undersøkelse 10/11 1930 antokes han å være fullt helbredet. Men venstre kne var da stivt, benet lett bøiet og 3 cm. forkortet.
Motparten har forklart at han hadde ondt i kneet allerede da han møtte frem til militærtjenesten. Han hadde fått en båt veltet mot sig og slått kneet. Han la dog ikke noen synderlig vekt på dette, men nevnte det da han ved tjenestens begynnelse blev undersøkt av rekruttkommisjonen som bestod av lægene Borchgrevink og Næs. Under tjenesten hadde han ulempe av kneet og klaget over det. Noen grundig undersøkelse er ikke foretatt av de to læger som har ansett det hele betydningsløst og dessuten synes å ha ment at motparten simulerte. Heller ikke på sykehuset blev det gjort noe ved kneet. Først den 2/4 1929 på sanatoriet blev det fastslått at benlidelsen var av alvorligere art.
Man kan dog vanskelig anta at det er militærtjenesten som har forårsaket den lidelse motparten blev behandlet for på Vardø sykehus. Efter det oplyste må man gå ut fra at tjenesten har vært lett, og neppe voldt verre påkjenning enn om motparten hadde opholdt sig hjemme. Og under alle omstendigheter må man anta at den lidelse det er tale om, vilde gått sin gang hvor motparten så hadde opholdt sig, om det enn vilde ha vært en fordel hvis han hadde hatt mere anledning til å innrette sig som det passet for ham, enn han hadde da han var i militærtjenesten. Man har ved bedømmelsen av dette lagt særlig vekt på dr. Skogsholms prov. Han uttalte blandt annet følgende: «Det er umulig efterpå å si noe om hvorvidt det ved lægeundersøkelsen ved rekruttkommisjonen den 15/7 og senere på Vardø sykehus kunde vært konstatert kneleddstuberkulose, idet denne sykdom kan utvikle sig meget langsomt og først når den er kommet temmelig
Side:460
langt, vil kunne opdages ved røntgenogram. Vidnet tror ikke det kunde vært opdaget ved undersøkelsene. Hvorvidt Nikodemussens utførelse av militærtjenesten har vært av betydning for sykdommens utvikling, kan man vanskelig si noe om Sykdommen vil under enhver omstendighet utvikle sig; men om Nikodemussens arbeide som hjelpedyktig militærarbeider har hatt noen innflydelse, kan man neppe si noe. At han hadde vært helt i ro, vilde selvsagt i og for sig vært det beste.» Dr. Næs har også som vidne uttalt at at den omhandlede benskade vilde ha inntrådt uansett Karl Nikodemussens tjeneste på festningen. Da han fikk reise hjem, mente man ikke at det var noe i veien med hans kne. Ellers vilde man ha holdt på ham for å ha ham under observasjon.
Man må derfor efter det som foreligger gå ut fra at tuberkulosen i kneet vilde brutt ut, selv om motparten ikke hadde gjort militærtjeneste. Den erklæring som byrettens flertall har lagt vekt på, regner det bare som en mulighet at militærtjenesten og den under samme opståtte pleuritt kan ha vært av betydning for kneleddsliddsens utvikling. Dette kan være en rimelig grunn til å yde en billighetserstatning. Men motparten vil ikke ha noe rettslig krav på en varig understøttelse, all den stund det ikke kan sies å være påvist at militærtjenesten har vært årsak til det uhell som har rammet motparten.
Under disse omstendigheter finner man ingen grunn til å uttale noe om det ansvar man må anta at staten har for sine tjenestemenns handlinger.
På grunn av de tvil saken frembyr, antar man at omkostninger ikke bør tilkjennes.
Den opnevnte sakfører, advokat Terje Wold, Vadsø, har utført sitt hverv forsvarlig. Arbeidsopgave er ikke levert. Men man ser at han siden benefisiets utferdigelse har levert 2 innlegg på 6 og 4 sider. Man går ut fra at han har søkt benefisium og hatt det vanlige forberedende arbeide for å kunne utføre saken. Ved bevisoptagelsen har motparten ikke hatt benefisium.
Under henvisning til det anførte ansettes godtgjørelsen til kr. 200,-, mulige utlegg innbefattet.
Side:461