RG-1935-456 (1)
| Instans: | Bergens overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1934-07-11 |
| Publisert: | RG-1935-456 (149 1935) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjæremålssak nr. 3/1933. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Jynge, Nergaard, Erdal |
| Lovhenvisninger: | Veiloven (1912) §80, Skjønnsprosessloven (1917) §31 |
Ved lensmannsskjønn om tvungen grunnavståelse for flytning av vei, blev det inngått forlik om ordningen av veiforholdene. Et år senere inngav saksøkeren ny begjæring til lensmannen om skjønn, fordi det hadde vist sig at forliket ikke skaffet ham tilfredsstillende vei.
Under henvisning til forlikets innhold og den korte tid det hadde gått siden dets inngåelse, fant lensmannen at det ikke var lovlig adgang til å fremme skjønnsbegjæringen.
Saksøkeren påklaget lensmannens beslutning til herredsretten, som avsa kjennelse for at begjæringen om skjønn efter veilovens §80 blev å ta tilfølge.
Saksøkte anket til overretten, som imidlertid fant at kjæremål var det rette rettsmiddel efter skjønnslovens §31.
«Da ankeerklæringen imidlertid var innkommet til herredsretten innen utløpet av kjæremålsfristen, har overretten funnet å burde anta den som erklæring om kjæremål, idet den oprindelig ankendes prosessfullmektig har fremsatt begjæring derom og motpartens prosessfullmektig gitt samtykke dertil. »
Overrettens flertal fant at forliket intet inneholdt om at saksøkeren fraskrev sig adgang til senere avholdelse av skjønn til opnåelse av utvidet veirett. Vilde saksøkte ha sikret sig det eller kun på det vilkår villet inngå forliket, burde han ha latt det uttrykkelig komme frem.
Kjæremålet forkastedes.