RG-1939-324
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1938-12-07 |
| Publisert: | RG-1939-324 (74 1939) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 61/1938. |
| Parter: | Ankende part: Maskinist Olav Nerland. Motpart: P. O. Simonæs's dødsbo. |
| Forfatter: | Lagdommerne Eriksen, Fjærli, sorenskriver Blom |
| Lovhenvisninger: |
Ålesund byrett avsa den 20. mai 1938 dom med sådan slutning:
«Saksøkte frifinnes for saksøkerens tiltale. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Dommen er avsagt med domsmenn av det bygningskyndige utvalg og er enstemmig.
Maskinist Olav Nerland har innbragt dommen for lagmannsretten ved ankeerklæring av 25. juni 1938.
Side:325
Den ankende part uttaler i ankeerklæringen, at han anser løsningen av saken uriktig når retten har antatt at det ikke var veggedyr i huset på overtagelsestiden, oktober 1936, og at infeksjonen av veggedyr har vært ubetydelig, samt at dyrene må være kommet inn forholdsvis nylig.
I ankeerklæringen er nedlagt sådan påstand:
«At den påankede dom opheves, og at motparten tilpliktes å betale den ankende part prisavslag og/eller erstatning ianledning og for det tap den ankende part har lidt og lider ved at det er veggedyr i det av motparten til den ankende part solgte hus, Øvre Strandgate 28, - prisavslagets og/eller erstatningens størrelse å fastsette av retten med 5 % renter fra 2. november f. å. samt saksomkostninger for by- og lagmannsrett.»
Under prosedyren har den ankende part frafalt påstanden om erstatning.
Motparten, P. O. Simonæs's dødsbo ved Ålesunds skifterett har påstått byretsdommen stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger ved byrett og lagmannsrett.
Om sakens sammenheng henvises til byrettens dom.
Under ankeforhandlingen er avhørt parten Olav Nerland og 16 vidner.
Huset, Øvre Strandgate 28, er besiktiget.
Som nytt dokument er fremlagt en erklæring fra rettskjemiker Ch. Bruff av 30. august 1938. - Den ankende part har sendt rettskjemikeren endel tapetstykker som er tatt fra en av leilighetene i huset. Det er noen merker på baksiden av tapetstykkene, og den ankende part har spurt om hvorvidt dette er merker efter veggedyr og om de i tilfelle må ha vært der lenge.
I erklæringen er uttalt følgende: «På den ene (tapetbit) stemplet av mig. og merket med rødt 1 forefinnes på baksiden betydelig ansamling av såvel ekskrementer av veggedyr som hele insekter og larvehylster.
De øvrige tapetstykker - innpakket i avispapir - er nøie undersøkt, og på 2 av disse - av mig stemplet og merket med rødt 2 og 3 - forefinnes mindre mengder av veggedyrekskrementer på de av mig med røde piler merkede steder.
Å bestemme alderen av de påviste rester er meget vanskelig, men en sådan koloni som den der sees på tapetstykke
Side:326
I vil ikke forefinnes hvor dyrene nylig er kommet til stede.»
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og bemerker:
Man finner det bevist at huset var befengt med veggedyr da Nerland overtok det den 14/10 1936.
Malersvenn Jørgen Slyngstad, avhørt som 9. vidne for lagmannsretten, har forklart at han høsten 1935 tapetserte 2 rum i en av leilighetene i Øvre Strandgate 28. Ved listen under taket på soveværelset nær brandmuren så han da et grått prikket og ferskt spor efter veggedyr på ca. 1 dm. lengde. Han fant også hams eller hylster av veggedyr. Han er helt sikker på at det var merker efter veggedyr han fant. Dette var i Kristiansens leilighet. Han tapetserte også hos Søvik i 1935. Men der tok han ikke av noe tapet og fant ikke veggedyr.
Sjømann John Marius Rye, avhørt som 16. vidne, har forklart at han i oktober 1935 flyttet fra kommunens hus på Nørve til kjelleretasjen i Øvre Strandgate 28. Han er sikker på at det ikke var veggedyr der han kom fra. Han hadde med en gammel rullegardin som blev lagt i boden, ved siden av leiligheten, opunder taket. I april 1936 tok han gardinen ned og fant da 2 veggedyr. Han er sikker på at det var veggedyr han fant og at dette var før Nerland kom i huset. Hans hustru, Hansine Rye, har som 12. vidne forklart, at de har bodd i huset i 3 år og at hennes mann merket veggedyr 7-8 måneder efter innflytningen.
Vognmann Wennersberg har som 6. vidne forklart, at han har bodd i Øvre Strandgate 28 i 6 år. Like efter at han var flyttet inn, var det en mann som spurte ham om det ikke var veggedyr i det huset. Han hadde ikke merket noe til det og svarte derfor nei, men mener på grunn av dette spørsmål at det gikk et rykte om veggedyr i huset.
Hans hustru, Lovise Wennersberg, avhørt som 7. vidne, har forklart at datteren Marie bodde hjemme fra 1 måned før jul 1936 til ut i mai 1937 og klaget over at hun fikk kløe i armen og hovnet op. Det var om natten datteren blev utsatt for dette, og senere fikk vidnet selv lignende stikk, som en læge erklærte var merker efter veggedyr. Dette vidne forklarte også at det ikke var veggedyr der
Side:327
hvor de kom fra. Nye møbler har de heller ikke kjøpt siden de kom til Øvre Strandgate 28.
Mest utsatt for veggedyr har 5. vidne, sydame Hilda Kristiansen, vært. Hun fikk først et stikk på høire arm i begynnelsen av oktober 1936 før Nerland flyttet inn, men dette tror hun ikke var bitt av veggedyr. Men våren 1937 blev det rent ille, og i juli gikk hun til dr. Røe. Det blev da fastslåt at hun var bitt av veggedyr.
Efter de oplysninger som er fremkommet ved vidneprovene, jfr. også rettskjemiker Bruffs erklæring, går man ut fra som sikkert at det var veggedyr i huset ved overtagelsen.
Man er enig med den ankende part i at dette er en kjøpelyte. Spørsmålet blir da om den ankende part har krav på prisavslag og hvor stort dette i tilfelle skal være.
Der har vært ført underhandlinger mellem partene om en minnelig ordning. Det er foretatt en utrensning med «allpäls», og efter dette har veggedyrene ikke vist sig. Boet har bekostet utrensningen og i den anledning utbetalt ca. 300 kroner. Partene har forhandlet om annullasjon av kjøpet, men kom ikke til enighet om dette. Boet har tilbudt minnelig ordning mot et prisavslag på 3.000 kroner som fullt opgjør uten fradrag av de nevnte ca. 300 kroner. Norland fant dog ikke å kunne godta dette. Han var villig til å forlike saken mot å få utbetalt 5.000 kroner, skjønt han mente at hans tap var meget større.
Motparten har ikke egentlig bestridt at veggedyr er en kjøpelyte ved et hus og det er en almindelig regel, som også må anvendes her, at en kjøpelyte gir krav på prisavslag.
Om kravets størrelse bemerkes:
Veggedyrene må antagelig ha vært i huset i lengere tid,men de blev ikke egentlig opdaget før sommeren 1937. Rensningen fant sted om høsten samme år. De leiligheter som var mest befengt med veggedyr, var fru Søviks i 4. etasje og Kristiansens i 3. etasje, rett nedenunder fru Søvik. Efter sprøitningen blev der opdaget spredte døde dyr i Søviks leilighet. Hos Kristiansen blev det ikke opdaget noen.
I 2 .etasje hos Formo, rett under Kristiansen, er påtruffet
Side:328
3 veggedyr sommeren 1937 og hos Rye i I. etasje rett under Formo er der som nevnt i 1936 funnet 2 dyr.
Nerland har forklart, at han vil sitte med huset, og at han ikke føler sig sikker på at det klarer sig med den rensning som er foretatt. Det er kjent i byen at huset er befengt med veggedyr. Dette gjør at han har vanskelig for å få leiet bort, og ingen vil ha de leieboere som har vært i hans hus. For å reise husets renommé vil han røke med blåsyre og skifte ut tapeter og listverk. Under dette må leieboerne ut. Dette vil bli en kostbar affære for ham, og han vil miste husleie mens dette står på.
Det er oplyst under saken, at det ikke er almindelig at det er veggedyr i husene i Ålesund. Megler Ratvik, som blev avhørt ved en bevisoptagelse i Ålesund den 12. mai 1938, har forklart at han har vært megler i 20 år og har formidlet 6-700 gårdsalg her i byen. Såvidt han vet har man i Ålesund funnet veggedyr i 8 å 10 hus. Folk forsøker som regel å holde det skjult. Veggedyr er efter hans mening i høi grad en kjøpelyte på et hus. Huset får dårlig renomme i årrekker, hvilket vanskeliggjør salg og bortleie. Man vil også få dårlige leieboere. Foreholdt at det her gjelder et hus som er solgt for kr. 27.750.- og at det har vært tale om et prisavslag på 8.000 kroner, har Ratvik uttalt, at han synes dette forlangende er stivt. Efter hans mening kunde et avslag på kr. 5.000.- her være passende, men han tilføier at dette er et skjønnsspørsmål. Forutsetningen måtte være, at selgeren på forhånd hadde båret alle rensningsutgifter.
Retten antar at man vanskelig kan fastslå at veggedyrene er helt utryddet ved det som nu er foretatt.
Man antar at et prisavslag på 4.000 kroner er passende, uten fradrag av det beløp som boet alt har betalt.
Efter den almindelige regel må motparten betale saksomkostninger for begge retter. De settes til 600 kroner.
Mot rentepåstanden er ikke gjort noen innsigelse.
Dommer Fjærli stemte for et prisavslag på 3.000 kroner. Herav vil - efter de oplysninger som blev gitt under prosedyren - ca. 1.000 kroner gå med til utgasning med blåsyre. Og skjønt man - efter den rengjøring som er foretatt - ikke har merket dyr i eiendommen det siste år, må det ansees rimelig å foreta en sådan utgasning for sikkerhets
Side:329
skyld. Men da skulde også eiendommen i det vesentlige ha gjenvunnet sin omsetningsverdi. Et ytterligere prisavslag på 2.000 kroner må da ansees for tilstrekkelig. De 3.000 kroner stemmer også med hvad der fra begge sider har vært antydet som en rimelig ordning av tvisten. For øvrig var han enig med flertallet.
DOMSSLUTNING:
P. O. Simonæs' dødsbo ved Ålesund skifterett dømmes til å betale til maskinist Olav Nerland 4.000 - fire tusen - kroner med 5 - fem - prosent årlig rente fra 2. november 1937 til betaling skjer, og i saksomkostninger for byretten og lagmannsretten 600 - seks hundre - kroner.
Dommen å opfylles innen 2 - to - uker fra dens forkynnelse.