RG-1991-845
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1990-12-06 |
| Publisert: | RG-1991-845 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 6. desember 1990 i sak nr. 90-100 A |
| Parter: | 1. Yngve Arvola og 2. Anita Grande (advokat /Øystein Buhaug) mot Thore Wold (adokat Trond Peder Nilsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Inge Kolberg, lagdommerne Øyvind Smukkestad, Olaf Jakhelln |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §154 |
Stjør- og Verdal herredsrett avsa den 27. november 1989 dom i sak mellom partene med slik domsslutning:
«1. Thore Wold frifinnes.
2. Yngve Arvola og Anita Grande dømmes in solidum til å erstatte Thore Wolds omkostninger med kr. 12.850,- - kronertolvtusenåttehundreogfemti - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.»
Dommen ble sendt partenes advokater torsdag 30. november 1989. Advokat Nilsen vedtok forkynnelse samme dag, mens advokat Buhaug vedtok forkynnelse mandag 4. desember 1989.
Ved ankeerklæring datert (fredag) 2. februar 1990 mottatt av
Side:846
herredsretten mandag 5. februar s.å. har Arvola/Grande ved advokat Buhaug påanket herredsrettens dom til Frostating lagmannsrett.
I tilsvar av 8. februar 1990 har Thore Wold v/advokat Nilsen reist spørsmålet om anken er erklært i rett tid.
I sin oversendelsespåtegning til lagmannsretten av 16. februar 1990 skriver Stjør- og Verdal herredsrett at dommen sannsynligvis ble hentet av advokat Nilsens kontor den 30. november 1989 og postlagt samme dag til advokat Buhaug.
Ved brev av 28. februar 1990 til advokat Buhaug gjorde lagmannsretten oppmerksom på at man etter det som forelå måtte gå ut fra at herredsrettens dom var innkommet til advokatens kontor fredag 1. desember 1989 og at det i så fall var anket for sent.
Lagmannsretten gjorde videre oppmerksom på at advokat Buhaug i tilfelle måtte fremsette eventuell oppreisningsbegjæring innen en måned etter at han mottok advokat Nilsens tilsvar, jfr. tvistemålslovens §154 første ledd.
Ved prosesskrift til lagmannsretten av 5. mars 1990 begjærte advokat Buhaug oppreisning mot oversittelse av ankefristen.
Han fastholder at dommen ble mottatt på hans kontor mandag 4. desember 1989, men at dette ikke kan dokumenteres. Som begrunnelse for oppreisningsbegjæringen anfører advokat Buhaug at det ikke kan legges ham til last at ankefrist er regnet fra dato for vedtagelse av dommen. Det man i tilfelle kan beklage, hevder advokat Buhaug, er at han ikke tok opp med herredsretten at dommen ble mottatt en dag senere enn det man burde kunne forvente. Han fastholder at dommen ikke forelå på hans kontor før 4. desember 1989.
Under enhver omstendighet, gjør advokat Buhaug til slutt gjeldende, må det forhold at det er uklart når dommen forelå hos ham, være en særlig omstendighet som taler for at oppreisning mot den eventuelle fristforsømmelse gis.
Lagmannsretten skal bemerke:
Stjør- og Verdal herredsretts dom av 27. november 1989 ble sannsynligvis avhentet av advokat Nilsen den 30. november 1989 og vedtatt forkynt samme dag. Lagmannsretten legger videre til grunn at dommen ble postlagt til advokat Buhaug samme dag, slik det fremgår av herredsrettens oversendelsesbrev til advokat Buhaug av 30. november 1989.
Advokat Buhaug har vedtatt forkynnelse mandag 4. desember 1989. Anken er datert 2. februar 1990 og er innkommet til herredsretten mandag 5. februar.
Advokat Buhaug har kontor i Levanger og ut fra normal postgang skulle dommen foreligge på advokat Buhaugs kontor eller i hans postboks fredag 1. desember 1990 slik at forkynnelse kunne vedtas av ham samme dag.
Det er fra advokat Buhaugs side ikke dokumentert at det har foreligget slik forsinkelse i postgangen, at dommen som følge derav ikke ble kjent for advokat Buhaug før mandag 4. desember.
Lagmannsretten anser det imidlertid klart at det ikke er noe usedvanlig at post, også innenbys, forsinkes en dag eller to i forhold til normalen, og viser forøvrig til Rt-1990-707, der det er lagt til grunn
Side:847
at det «erfaringsmessig kan forekomme forsinkelser i postgangen uten at dette fullt ut lar seg dokumentere». Dette må også kunne forekomme selv om avsender og adressat har kontor i samme by.
Det dreier seg også i denne sak om en ubetydelig forsinkelse. Lagmannsretten finner derfor at anken må betraktes som rettmessig og at ankesaken må bli å fremme.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken fremmes.