Hopp til innhold

LE-1992-2673

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 05:16 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1992-11-16
Publisert: LE-1992-02673
Stikkord: Sivilprosess
Sammendrag:
Saksgang: - Ytre Follo skiftertett Nr. 92-00536 A - Eidsivating lagmannsrett Nr. LE-1992-02673 K
Parter: Den kjærende part: 1. Hans Einar Eksaa, 0694 Oslo 2. Kirsten Breivik, 1540 Vestby (Prosessfullmektig: Advokat Erling Høyte). Kjæremotpart: Gunvor Eksaa, 0268 Oslo (Prosessfullmektig: Advokat Tallag Andersen v/adv.flm. Pål Lieungh).
Forfatter: 1. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen, formann 2. Lagdommer Sissel Rydman Langseth. 3. Kst. lagdommer Pål Sannerud
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §174, §176, §181, §180, Tvistemålsloven (1915), Arveloven (1972) §21


Det ble avsagt slik kjennelse :

Saken gjelder kjæremål over omkostningsavgjørelse ved skiftetvist behandlet i søksmåls former.

Ytre Follo skifterett avsa 6. oktober 92 dom med slik domsslutning:

1. Gunvor Eksaa har mottatt kr 25000,- i verdier som forskudd på arv, som skal trekkes fra ved beregning av hennes arvelodd.

2. For øvrig frifinnes Gunvor Eksaa

3. Hans Einar Eksaa og Kirsten Eksaa dømmes solidarisk til å erstatte Gunvor Eksaa saksomkostninger med kr 40457,- førtitusenfirehundreogfemtisyv 00/100. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Lagmannsretten antar at Kirsten Eksaa i domsslutningens pkt. er feilskrift for Kirsten Breivik.

Hans Einar Eksaa og Kirsten Breivik har rettidig påkjært omkostningsavgjørelsen og har nedlagt slik påstand:

Ytre Follo skifteretts saksomkostningsavgjørelse i sak nr. 92-00536 A oppheves og hjemvises til fornyet behandling.

Gunvor Eksaa tilpliktes å betale sakens omkostninger ved kjæremålet kr 1000,-.

Gunvor Eksaa har tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand:

1. Kjæremålet forkastes.

2. Gunvor Eksaa tilkjennes saksomkostninger.

Hans Einar Eksaa og Kirsten Breivik har for lagmannsretten i det vesentlige anført:

Saksomkostningsavgjørelsen påkjæres i medhold av tvistemålsloven §181.

Av dommen fremgår at saksomkostningsspørsmålet er avgjort i henhold til tvistemålsloven §174, annet ledd idet retten fant at de kjærende parter bare hadde fått medhold på et tvistepunkt av liten betydning. Dette er ikke riktig. Kr. 25000,- er ikke et ubetydelig beløp selv om det er mindre enn det beløp som var omtvistet under punktet om forvaltningen av avdødes penger.

I tillegg fremkommer av rettens bemerkninger at spørsmålet var rettslig sett tvilsomt idet man i den juridiske teori har vært usikker på hvorvidt arveloven §21, tredje ledd kommer til anvendelse når skifte først er gjennomført etter lengstlevendes død. Når den vesentlige del av hovedforhandlingen var knyttet til det andre tvistepunkt, var det fordi bevisføringen vedrørende aksjeoverføringen var enklere enn tilsvarende for forvaltningen. Av den grunn var overføringen av aksjer en del av skiftetvistens faktiske og juridiske sider og kan følgelig ikke anses som en mindre del av saken i henhold til tvistemålsloven §174. I tillegg var det av vesentlig betydning for de kjærende parter å få fastslått at aksjeoverføringen var forskudd på arv. Dette har hele tiden vært benektet av kjæremotparten.

Subsidiært anføres at saksomkostningsbeløpet er for høyt ansatt. Etter tvistemålsloven §176 er det bare nødvendige utgifter i forbindelse med saken som kan kreves dekket av den annen part. Det er de kjærende parters oppfatning at en del av det arbeid som er nedlagt under skifteoppgjøret for øvrig, er medtatt under salærberegningen i forbindelse med skiftetvisten. Normalt salær for skiftetvisten ville etter de kjærende parters mening ha ligget mellom 25000 og 30000 kroner. I tillegg til tilsvaret har kjæremotparten kun inngitt to mindre prosesskrift. Hovedforhandlingen varte bare en dag. At kjæremålsretten kan vurdere dette spørsmål, følger av Rt-1982-1838.

Gunvor Eksaa har for lagmannsretten i det vesentlige anført:

Lagmannsrettens kompetanse i kjæremålssaken er begrenset i henhold til tvistemålsloven §181, annet ledd. Lagmannsretten er således bundet av skifterettens bedømmelse av bevisene og av hvorvidt §174, annet ledd. bør anvendes. Etter kjæremotpartens oppfatning er saksomkostningsavgjørelsen ikke i strid med loven.

Om et tvistepunkt er av liten betydning må avgjøres på grunnlag av saken som helhet. Utgangspunktet er kravenes innbyrdes størrelse, men også arbeid med de forskjellige tvistepunkter, samt deres prinsipielle og velferdsmessige betydning skal tillegges vekt.

Beløpsmessig utgjør aksjeoverdragelsen en liten del av saken sammenlignet med erstatningskravet i forbindelse med forvaltningen av lengstlevendes pengesaker.

Både ved gjennomgang av dommen og de prosesskrifter som ble fremmet før hovedforhandlingen vil man se at aksjeoverføringen har hatt en lite fremtredende plass sammenlignet med erstatningsspørsmålet. Det skjønn som skifteretten har utøvet og redegjort for i dommen er ikke i strid med loven.

Lagmannsrettens kompetanse er begrenset til å prøve hvilke omkostninger som etter sin art kan kreves dekket under tvistemålsloven §176. Arbeid forut for skiftetvisten er medtatt bare i den utstrekning dette er knyttet til temaene i skiftetvisten. Korrespondansen i så måte var bilag til tilsvaret til skifteretten etter at tvisten var overført til søksmåls former. Dette arbeid er kommet til nytte i forbindelse med behandlingen av tvisten.

Lagmannsretten bemerker at dens kompetanse etter tvistemålsloven §181, annet ledd er begrenset til å prøve hvorvidt saksomkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. I denne saken vil det i praksis si at lagmannsretten kan prøve hvorvidt tvisten om avkortning var et tvistepunkt av liten betydning slik at regelen i tvistemålsloven §174, annet ledd kunne gis anvendelse. Skifterettens bevisbedømmelse i så måte kan imidlertid ikke prøves, jfr. Schei, Tvistemålsloven, 388. Lagmannsretten kan også prøve hvorvidt omkostninger som av retten er godkjent dekket, etter sin art faller utenom hva som kan kreves dekket etter tvistemålsloven §176. Det skjønnsmessige spørsmål for øvrig om hvorvidt omkostninger har vært nødvendige for å få saken betryggende utført, kan lagmannsretten ikke prøve. Bevisbedømmelsesspørsmål i den forbindelse kan lagmannsretten heller ikke prøve.

Med hensyn til anvendelsen av tvistemålsloven §174, annet ledd, har skifteretten i sin dom lagt til grunn at hovedspørsmålet i saken har vært kravet om tilbakebetaling av påstått uberettigede utbetalinger. Både sett ut fra beløpenes størrelse og når det gjelder oppmerksomhet i forbindelse med behandlingen i retten, har aksjeoverføringen utgjort en meget liten del av saken. Denne vurderingen kan lagmannsretten tiltre og kan ikke se at det er feil lovanvendelse når dette faktum legges til grunn.

Skifteretten har ikke drøftet hvorvidt tvisten om aksjeoverdragelsen var av større prinsipiell betydning enn tvisten om erstatningskravet. Lagmannsretten finner imidlertid at dette ikke kan få betydning for avgjørelsen idet lagmannsretten for sin del ikke finner holdepunkter for en slik antagelse.

Lagmannsretten finner etter dette at det ikke var i strid med loven å anvende tvistemålsloven §174, annet ledd ved omkostningsavgjørelsen.

Når det gjelder omkostningskravet, er lagmannsrettens kompetanse også begrenset som nevnt ovenfor. Så vidt lagmannsretten kan se, er det ikke påvist at det er gitt dekning for utgifter som etter sin art faller utenom hva som kan kreves etter tvistemålsloven §176. Lagmannsretten finner derfor at saksomkostningsavgjørelsen heller ikke på dette punkt er i strid med loven. Størrelsen av sakomkostningsbeløpet og hvorvidt omkostningene har vært nødvendige, har lagmannsretten ikke kompetanse til å prøve.

Kjæremålet må etter dette bli å forkaste.

Kjæremål er forgjeves anvendt. De kjærende parter ilegges saksomkostninger etter tvistemålsloven §180, første ledd. Kjæremotpartens prosessfullmektig har i kjæremålstilsvaret oppgitt at omkostningene vil utgjøre kr 1200,- som fullt ut er salær. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Hans Einar Eksaa og Kirsten Breivik, en for begge og begge for en, 1200,- tolvhundre - kroner til Gunvor Eksaa. Betalingsfrist er 2 - to - uker etter forkynnelsen av kjennelsen.