LA-1993-763
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-14 |
| Publisert: | LA-1993-00763 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vest-Telemark herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1993-00763. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Jon Borgen, Telemark pkm., Porsgrunn) mot A (Forsvarer: Advokat Torgeir Helle, Seljord). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Gunnar Hanssen, formann 2. Eks.ord. lagdommer Finn Elseth med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §3, §4, §5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Vest-Telemark herredsrett - dommerfullmektig Anette Østgård med to meddommere - avsa den 9. mars 1993 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1912, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd, jfr. §3, jfr. §4, jfr. §5, første ledd, jfr. skiltforskriftenes §6, jfr. skilt nr. 206 "Forkjørsveg" til å betale en bot til statskassen på kr 1000,- - kronerettusen 0/100 -, eller hvis boten ikke betales, til fengsel i 7 - syv - dager.
Hun dømmes til å betale erstatning til det offentlige for saksomkostninger med kr 500,- - kronerfemhundre 0/100 -."
Den 29. juli 1993 ga Høyesteretts kjæremålsutvalg A samtykke til fornyet behandling av saken.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 30. september 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av:
"Vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3, jfr. §4, jfr. §5 første ledd, hvoretter enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking, og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte, jfr. skiltforskriftenes §6, jfr. skilt nr. 206, "Forkjørsveg", hvoretter skiltet angir at fører som kommer fra sideveg eller kryssende veg er pålagt vikeplikt i henhold til oppsatt skilt 202 "Vikeplikt" eller skilt 204 "Stopp", ved at hun 13. juni 1992 ca kl. 10.30 i - - i X som fører av personbil ND-23727-ikke var tilstrekkelig aktpågivende og varsom, og ikke overholdt vikeplikten, idet hun kjørte ut fra sideveg, inn på forkjørsveg, riksveg 38, slik at hun kolliderte med DC - - -, med den følge at både materielle og personskader oppsto.
A ble ved Vest-Telemark herredsretts dom av 9. mars 1993 domfelt for ovennevnte forhold. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 29. juli 1993 fikk hun samtykke til fornyet behandling."
A er født xx.xx.1912 og bor i - - . Hun er pensjonist, ugift og har ingen å forsørge. A har ingen formue, men oppgir sin pensjon til ca kr 5000,- pr. måned. Hun er tidligere verken bøtelagt eller straffedømt. A erkjenner seg ikke straffskyldig etter tiltalen.
Hovedforhandling i lagmannsretten ble holdt 14. oktober 1993. Tiltalte, som møtte sammen med sin forsvarer, forklarte seg i retten. Det ble avhørt 2 vitner og foretatt slik dokumentasjon som retten vil komme tilbake til i den utstrekning den har betydning for rettens avgjørelse.
Etter det som kom frem under hovedforhandlingen legger retten følgende faktum til grunn for dommen:
Den 13. juni 1992 fant det sted et sammenstøt mellom en Volkswagen personbil med registreringsnummer ND- - -, tilhørende A, og en mindre Mercedes lastebil med registreringsnummer DC- - -, tilhørende vitnet B. Sammenstøtet fant sted på riksveg 38, ved et veikryss mellom riksveien og en mindre trafikert vei som munner ut i denne ved -, ca 1,5 km fra - - sentrum. Der denne veien - - - -veien - munner ut i riksveien danner riksveien to svake kurver. Kommer en vestfra mot - - sentrum, er det en svak høyresving før krysset og en svak venstresving etter dette. Særlig dersom en kommer vestfra er sikten mot krysset hindret av trær. Fra krysset er sikten vestover langs riksvegen 60-80 meter. Riksveien, som er asfaltert, er på denne strekningen ca 5,6 meter bred. Fartsgrensen er her 60 km/time, merket med skilt. Det er satt opp skilter som viser at riksveien er en forkjørsvei.
- - -veien, som kommer nedenfra og munner ut i riksveien, er en grusvei. Den munner ut i riksveien i en motbakke i et tilnærmet T-formet kryss. - - -veien er ikke merket med skilter som pålegger vikeplikt eller full stopp. - - -veien benyttes som atkomst for 2-3 fastboende familier, av 8-9 hytter og til en kirkegård. Da det aktuelle sammenstøtet fant sted, var det fint vær, god sikt og tørr veibane.
A var 79 år. Hun hadde da hatt førerkort og bil i 18 år. A kjørte bil jevnlig, anslagsvis nærmere 8000 km årlig. Hun bor noe vest for det nevnte krysset og var meget godt kjent på veistrekningen. Således var hun på vei hjem fra sin søster, som har atkomst fra - - -veien, da ulykken skjedde.
Fører av lastebilen var B som også er fra - - . Han hadde nærmere 40 års erfaring som yrkessjåfør. Selv om ingen av bilene, som var involvert i ulykken, var nye, legger retten til grunn at de var i god teknisk stand før sammenstøtet.
Når det gjelder selve hendelsesforløpet, har A forklart at hun skulle kjøre fra sin søster og hjem. Hun mener å ha stoppet opp for å se seg om før hun kjørte ut på riksveien. Fra der hun stoppet kunne hun ikke se noen trafikk på riksveien, verken til høyre i retning - - sentrum eller til venstre i retning åsen. Hun svingte så til venstre i krysset og la seg godt ut på høyre side i sitt kjørefelt. Etter å ha kjørt noen få meter ble hun oppmerksom på Bs lastebil som kom mot henne i stor fart. Hun holdt av den grunn enda lenger ut til høyre. Etter å ha kjørt 10-20 meter på riksveien ble hun truffet av lastebilen som plutselig skar over i hennes kjørefelt. Personbilen ble truffet foran på venstre side av høyre hjørne foran på lastebilen. Hennes bil ble snudd rundt og dratt tilbake til veikrysset, slik at den ble stående med fronten mot - - -veien.
Vitnet B har avgitt en forklaring som på vesentlige punkter skiller seg fra den fremstilling A har gitt. Han opplyser at han kom kjørende mot - - sentrum i lastebil med ektefellen som passasjer og mener at farten var ca 50 km/time. B ble klar over at bilen til A kom kjørende på - - -veien mot riksveien, men regnet med at den ville stoppe før krysset. Derfor fortsatte han i samme hastighet. Umiddelbart før krysset ble han imidlertid klar over at personbilen kjørte ut i riksveien. Som en ren refleksbevegelse svingte han brått til venstre for å unngå sammenstøt. Dette klarte han imidlertid ikke og lastebilen traff personbilen. Lastebilens høyre hjørne foran traff personbilen på venstre side foran, rett foran førerplassen. Sammenstøtet førte til at at personbilen ble slengt rundt i horisontalplanet og ble stående med fronten mot - - -veien. Lastebilen fortsatte uten styring i en svak høyresving ut av riksveien og inn på et jorde. Umiddelbart etter sammenstøtet kastet B seg over sin ektefelle for å beskytte henne. Lastebilen lot seg ikke styre.
Det er på det rene at A, B og hans ektefelle ble skadet som følge av sammenstøtet. Bilene fikk dessuten betydelige skader.
Lagmannsretten legger forklaringen til B til grunn. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger rimelig tvil om at hans forklaring er riktig, selv om retten ikke vil påstå at A forklarer seg subjektivt uriktig. Bs forklaring støttes av de øvrige forliggende bevis i saken som bl.a. plassering av personbilen etter sammenstøtet og merker etter hjul i veibanen. Det er derimot ikke funnet merker etter hjul vest for - - -krysset, noe som gjør As forklaring om at sammenstøtet fant sted 10-20 meter vest for dette lite sannsynlig.
Lagmannsretten har ikke grunn til å tro at A subjektivt sett forklarer seg usant, selv om hennes forklaring ikke er forenlig med virkeligheten. At hun forklarer noe annet enn det retten legger til grunn, kan ha sammenheng med bl.a. den sterke opplevelse sammenstøtet har representert for henne. Hun har da også opplyst at hun mistet bevisstheten flere ganger etter sammenstøtet.
Som nevnt legger lagmannsretten forklaringen fra vitnet B til grunn. Dette betyr at A har kjørt ut på riksveien, der hun kolliderte med lastebilen til B. Sammenstøtet fant sted da As bil var kommet en snau meter inn på sitt kjørefelt, men samtidig med at hun stengte Bs kjørefelt. Lagmannsretten finner det klart at hun ikke overholdt sin vikeplikt med den følge at både hun selv og andre ble påført personskader og bilene påført store materielle skader. For lagmannsretten er det uklart om A i det hele tatt registrerte lastebilen før sammenstøtet, eller om hun har sett den, men regnet med at hun ville komme over i sitt kjørefelt før den passerte. I begge tilfeller er hun å klandre. Hun har ikke vært så aktpågivende og oppmerksom som situasjonen krevde.
Etter dette må A bli å straffedømme for forseelse mot vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3 jf. §4 jf. §5 første ledd, jf. skiltforskriftenes §206. Hun var klar over at riksveien var en forkjørsvei, og at den var merket som sådan.
I samsvar med aktors påstand fastsettes straffen passende til en bot på kr 1000,-, subsidiært fengsel i 5 dager. I straffskjerpende retning legger lagmannsretten vekt på at den utviste uaktsomhet ikke var liten, og at det oppsto både person- og materielle skader. I formildende retning legges det vekt på den tid som har gått og at A selv ble skadet.
Saksomkostninger pålegges ikke, jf. straffeprosessloven §437 siste ledd. A, som ikke har formue og dessuten er minstepensjonist, har ikke økonomisk evne til å dekke saksomkostninger. Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1912, dømmes for forseelse mot veitrafikkloven §31, jf. §3, jf. §4, jf. §5 første ledd, jf. skiltforskriftene §6, jf. skilt nr. 206 "forkjørsveg" til å betale en bot til statskassen stor 1000 - ettusen - kroner, eller hvis boten ikke betales til fengsel i 5 - fem - dager.
2. Saksomkostninger pålegges ikke.