LA-1993-874
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-12-17 |
| Publisert: | LA-1993-00874 |
| Stikkord: | Konkurs |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00874. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Tor A. Fusdahl). |
| Forfatter: | Kst.lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, lagdommerne Asbjørn Nes Hansen, Erling Strand |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §142, Straffeloven (1902) §286, Luftfartsloven (1960) §197, §135, §143 |
Kjæremålet gjelder opphevelse av konkurskarantene.
- center AS, Skien, ble tatt under skifterettens behandling som konkursbo ved Skien og Porsgrunn skifteretts kjennelse av 22. april 1993. Konkurs ble åpnet av skifteretten i forbindelse med tvangsavvikling som følge av at selskapet ikke hadde revisor og lovlig styre da både revisor og styremedlemmer hadde fratrådt ved å melde fra til Foretaksregisteret.
Ved skifterettens kjennelse av 3. september 1993 ble bobehandlingen innstilt i medhold av konkursloven §135.
I sin sluttinnberetning innstilte bobestyrer, advokat Andre Berg, på at skifteretten vurderte konkurskarantene for styreformann / daglig leder A, jf konkursloven §142. Begrunnelsen var at det ikke kunne påvises at regnskap overhodet var ført for 1991, og dette antas å medføre overtredelse av straffeloven §286. Debitor hadde ikke hatt driftstillatelse fra Luftfartsverket, og det ble vist til straffebestemmelsen i luftfartsloven §197, jf §107. Bostyrer anbefalte også at sluttinnberetning ble sendt påtalemyndigheten for videre etterforsking, og bostyrer gav uttrykk for at spørsmålet om konkurskarantene burde vurderes på dette grunnlag.
A kom ikke med merknader innen fristens utløp.
Skien og Porsgrunn skifterett avsa 13. oktober 1993 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.49 -veien 5. X, settes i konkurskarantene slik som beskrevet i konkursloven §142 tredje ledd for et tidsrom av 2 -to-år regnet fra dags dato, 13. oktober 1993."
A har ved sin prosessfullmektig, advokat Tor A Fusdahl, rettidig påkjært denne avgjørelsen. Kjæremålet ble bedt gitt oppsettende virkning. Skifteretten avslo dette med begrunnelse at kjennelsen alt var virksom, jf konkursloven §143, og sendt Brønnøysundregisteret, samt at karantenen ikke innbefatter pålegg om at A skal fjernes fra øvrig bestående verv, jf konkursloven §142 fjerde ledd.
I kjæremålet er vist til en rekke forhold. I korthet gjelder dette: Det vises til bobestyrers innberetning som bakgrunn for konkursen. Men i tillegg til de økonomiske problemer fikk virksomheten et akutt problem ved at Y flyplass opphørte å være lovlig flyplass slik at aktiviteten der måtte flytte. I Y het virksomheten -. En stor del av aktiviteten var opplæring av helikopterer, og faglig sett hadde skolen de beste resultater i landet. Det var slett saksbehandling i Luftfartsverket som var årsak til at det tok mange måneder før formalitetene var i orden og virksomheten kunne ta til igjen i Skien Lufthavn. A følte forpliktelse overfor sine elever og brukte kr 481000,- slik at elever fra - i Tønsberg fikk fullført sin utdannelse gratis. Aksjekapitalen gikk stor sett tapt pga denne gratishjelpen.
- center var stilt i utsikt etableringsstøtte fra Skien kommune i forbindelse med overflyttingen. Den ble ikke gitt. I tillegg tørket opplæringsmarkedet for piloter inn. Dette førte til at aktiviteten gradvis opphørte.
Som følge av uberettiget anmeldelse fra Luftfartsverket knyttet til at man i - center skulle ha drevet på -s driftstillatelse hadde A store problemer. I lang tid var det ingen virksomhet inntil Skien Politikammer henla saken. I hele 1991 var selskapet under avvikling med nær ingen aktivitet. A hadde garantert for - AS med hus og hjem og var i en fortvilet situasjon, og måtte i flere perioder ta midlertidig ansettelse i flyselskap i Grenland.
Det var i praksis umulig for ham å følge opp formelle detaljer, blant annet ved at man ikke fikk kontakt med den som skulle føre regnskap. Konkursboet fikk opplyst at det forelå ringpermer med bilag på Torp flyplass.
Revisor har heller ikke utført sin oppgave, blant annet ved ikke å sende inn melding om manglende regnskap.
Når det gjelder ansvarsforhold, vises til at det ikke er foretatt grundige undersøkelser av forretningsførselen. Men - center har opptrådt skikkelig overfor medkontrahentene.
Det er ikke utelukket at regnskap er ført selv om boet ikke har fått dette. Uansett var det ubetydelig virksomhet i 1991. Det er villedende fremstilling fra bostyrers side angående driftstillatelse og straffebestemmelsen i Luftfartsloven §197. Kritikken har vært av formell art, det har ikke vært hevdet at selskapet har drevet på en kritikkverdig måte rent driftsmessig. Det har vært et anspent forhold mellom A og Luftfartsverket, og det er vedlagt kopi av en formell klage til Luftfartsverket. Luftfartsverket har nå utstedt driftstillatelse for et nytt firma. Disse problemene har skapt store vansker for As yrkesmessige situasjon, og han måtte ta arbeid i utlandet. Familiens boligeiendom vil bli solgt av bankkreditorene.
Etter at striden med Luftfartsverket er bilagt, har A nå mulighet til å komme i arbeid og etablere seg i samarbeid med andre som har tro på ham. En konkurskarantene vil automatisk ødelegge As og hans families overlevelsesmuligheter i en kritisk fase. Under hensyn til As handlemåte og forholdene forøvrig vil det være særdeles urimelig å sette ham i karantene, jf konkursloven §142 annet ledd. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Kjennelsen om konkurskarantene for A omgjøres.
2. Kjæremålet gir oppsettende virkning for konkurskarantenens iverksettelse."
Bobestyrer Andre Berg har avgitt uttalelse til kjæremålet. Det er vist til at A har fått varsel på forhånd angående spørsmål om konkurskaranten.
Bakgrunnen for forslaget om ileggelse av konkurskarantene er manglende regnskap for 1991. A gav i møte 6. mai 1993 uttrykk for at det ikke var ført regnskap for 1991. Manglende regnskap var også bakgrunn for at revisor trakk seg fra vervet 2. oktober 1992.
Styreformann / daglig leder er forpliktet til å føre regnskap. Manglende regnskapsføring tilsier at det iht straffeloven §286 i det minste foreligger en uaktsom vesentlig tilsidesettelse av bestemmelsene om bokføring. Grunnlaget for karantene i henhold til konkursloven §142 nr 2 er derfor til stede.
Det finnes etter dette ikke rimelig grunnlag for å omgjøre skifterettens kjennelse om konkurskarantene.
Lagmannsretten ser saken slik: A var gitt anledning til å uttale seg om spørsmålet om konkurskarantene, jf brev fra advokat Berg av 24. august 1993.
Konkurskarantene ble i dette tilfellet i lagt etter begge alternativ i konkursloven §142. A må bebreides for ikke å ha stoppet også den formelle del av virksomheten i tide, og det er også et moment at også selskapet - i Y hadde gått konkurs, slik at A har vist at han ikke maktet å lede eller drive en slik virksomhet under de rådende omstendigheter. Lagmannsretten finner likevel å ha mangelfullt grunnlag for å ta standpunkt til hvorvidt konkursen skyldes "uforsvarlig forretningsførsel", jf §142 første ledd nr. 2 og om det i denne forbindelse må antas at han er uskikket til å stifte nytt selskap eller være styremedlem eller administrerende direktør i et slikt selskap.
Det er blant annet ikke kjent om han pådrog kreditorene ytterligere tap etter at virksomheten stoppet opp, eller påvist at han har utnyttet situasjonen til egen fordel.
På bakgrunn av manglende regnskapsføring, som det tilligger selskapets ledelse å besørge, er det likevel skjellig grunn til mistanke for overtredelse av straffeloven §286, og dette er et forhold som må ses i forbindelse med konkursen. Vilkåret i konkursloven §142 første ledd nr. 1 er dermed oppfylt. Konkursloven §142 første ledd angir at man "kan" settes i karantene, og i tredje ledd angis at det ved avgjørelsen skal legges vekt på om det under hensyn til skyldnerens handlemåte og forholdene forøvrig synes rimelig å sette ham i karantene.
Kristian Huser/ Gjeldforhandling og konkurs 429 gir uttrykk for at loven første vilkår beskriver det mest graverende forhold. "Dernest må handlingens art, omfang og grovhet nærmere vurderes. Jo mindre graverende forholdet er, jo sterkere taler rimelighetshensyn for at karantene ikke bør i legges. Rimelighetsbegrepet må i denne sammenheng særlig ta sikte på at det bør være samsvar mellom handling og reaksjon." Videre vises til at ordlyden "forholdene forøvrig" innebærer at en rekke individuelle omstendigheter vil kunne være relevante, herunder hvilke konsekvenser en karantene vil ha for konkursskyldneren, hvilke andre som indirekte vil kunne rammes av at vedkommende settes i karantene, etc.
På bakgrunn av de omstendigheter som er anført i kjæremålet finner lagmannsretten at karantenen bør oppheves etter den rimelighetsvurdering som skal finne sted. Manglende regnskapsføring er en vanlig, men likefullt alvorlig overtredelse i det man derved fratar blant annet kreditorer, bostyrer og skifterett for mulighet til innsyn. Almenpreventive hensyn taler for karantene. Men det er ikke fremkommet opplysninger om at A har opptrådt særskilt klanderverdig. Det kan ikke i seg selv være tilstrekkelig at skyldneren har gått konkurs tidligere for at karantene finnes rimelig, selv om det i forbindelse med den konkursen som karantenespørsmålet knytter seg til, er skjedd overtredelse av regnskapsplikten. Det er blant annet ikke påvist noen direkte sammenheng mellom manglende regnskapsføring og derved økte tap for kreditorene, uten at dette kan settes som et vilkår for karantene. Begge konkursene i - og - center synes videre å medføre store tap og vansker for konkursskyldneren personlig og hans nærmeste familie.
Dette fører til at kjæremålet tas til følge, slik at A ikke settes i konkurskarantene. Det foreligger intet omkostningsspørsmål til avgjørelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
A, født xx.xx.49 settes ikke i konkurskarantene.