LA-1993-915
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-24 |
| Publisert: | LA-1993-00915 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kragerø namsrett Nr. 93-00247 - Agder lagmannsrett LA-1993-00915 A - HR-1994-00296K . Anket til Høyesterett. Anken nektet fremmet. |
| Parter: | Ankende part: Indre Portør Ferie- og Rekreasjonssenter v/styrets formann Svein Byholt (Prosessfullmektig: Advokat Liv Clemetsen). Motpart: Sparebanken Pluss (Prosessfullmektig: Advokat Inger Mo). |
| Forfatter: | Lagdommer John Årseth, lagmann Ola Rygg, lagdommer Åse Berg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §380, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §11-34, §180, Sparebankloven (1961) §24 |
Sparebanken Pluss, Skien, begjærte 12. oktober 1992 tvangsauksjon over gnr. 7, bnr. 202 i Kragerø, eier Indre Portør Ferie- og Rekreasjonssenter A/S v/Svein Byholt. Grunnlaget var tinglyst utleggsforretning stor kr 557205,-. Saksøktes klage over fremme av auksjonen ble ved Kragerø namsretts kjennelse 20. januar 1993 ikke tatt til følge. Indre Portør Ferie- og Rekreasjonssenter ble 1. desember 1992 tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Den omhandlede eiendom ble imidlertid av bostyret abandonnert som overbeheftet. Bostyret tok imidlertid forbehold om at dersom det ved gjennomføringen av tvangsauksjonen ble noe overskytende beløp, skulle det innbetales til boet.
1. gangs tvangsauksjon over eiendommen ble holdt 7. september 1993. Saksøkeren antok i auksjonsmøtet det høyeste avgitte budet på kr 870500,-, avgitt av Byholt EDB og Regnskapsservice A/S. Det ble satt frist til 14. september 1993 for å stille akseptabel garanti for budet, men slik garanti ble ikke stilt. Etter at saksøkte hadde inngitt klage til namsretten, avsa namsretten 7. oktober 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Bud stort kr 866000,- - åttehundreogsekstisekstusenkroner - avgitt av Sparebanken Pluss, 3701 Skien på 1. gangs tvangsauksjon over eiendommen gnr. 7, bnr. 202 i Kragerø, stadfestes.
2. Auksjonsomkostningene settes til kr 2925,- - totusennihundreogtjuefemkroner -.
3. Svein Byholt tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen å betale saksomkostninger til Sparebanken Pluss, Skien med kr 1000,- - ettusen - kroner."
De nærmere omstendighetene i saken, partenes anførsler og påstander for namsretten, samt dens vurdering av de faktiske og rettslige forholdene, fremgår av kjennelsen.
Indre Portør Ferie- og Rekreasjonssenter v/ styrets formann Svein Byholt, med advokat Liv Clemetsen som prosessfullmektig, har anket kjennelsen til Agder lagmannsrett. Sparebanken Pluss med advokat Inger Mo som prosessfullmektig har imøtegått anken.
Da det i anken ikke var klart angitt hva den gjelder, ble dette av saksforberedende dommer i lagmannsretten bedt klargjort. Det ble samtidig meddelt at lagmannsretten overveier å treffe beslutning om skriftlig behandling etter tvistemålsloven §380 dersom anken bare gjelder saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Det er deretter hevdet at anken gjelder både rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen.
Den ankende part har med hensyn til rettsanvendelsen gjort gjeldende at tvangsgrunnlaget - utleggsforretningen av 15. juli 1991 - ikke kan ses isolert, men må ses i sammenheng med en etterfølgende avtale av 24. desember 1991 mellom Sparebanken Pluss og Stølefjord Eiendom A/S. I denne avtalen forplikter Sparebanken Pluss seg til å begjære Indre Portør Ferie- og Rekreasjonssenter A/S konkurs for å oppnå hjemmelsoverdragelse og har påtatt seg å bære omkostningene i denne forbindelsen. Dette innebærer at den begjærte tvangsauksjonen ikke er et ledd i en regulær inndrivelse av en utestående fordring, men ledd i en omfattende avtale som skal sikre at Stølefjord Eiendom A/S får kontrollen over hele det eiendomskompleks som gnr. 7 bnr. 202 inngår som del av.
Det hevdes videre at den fremgangsmåte som banken har lagt opp til, representerer et misbruk av bankens stilling som kreditor, og er i strid med sparebankloven §24 og de formål som ligger bak denne bestemmelse. Fordi banken her fremmer helt andre interesser enn sin stilling som kreditor, har den opptrådt utilbørlig og misbrukt rettssystemet til skade for den ankende part. Dette underliggende og materielle rettsforhold må være avgjørende i denne sammenheng, og det må være uriktig - slik namsretten uten videre legger til grunn - uten videre å se bort fra bankens motivasjon og videre planer.
Det opplyses at den ankende part har reist sak mot Sparebanken Pluss og Stølefjord Eiendom A/S om gyldigheten av overdragelsen av det øvrige eiendomskomplekset.
Såvidt lagmannsretten forstår hevdes også at advokat Johan Tønnes Løchstøer, som tidligere advokat for den ankende part, men nå advokat for Stølefjord Eiendom A/S, og Alf Martin Dalen, som medlem av bygningsrådet, landbruksstyret og formannskapet samt medeier i Sandtangengruppen som igjen står bak Stølefjord Eiendom A/S, begge har utnyttet sine posisjoner og sitt kjennskap til saken på en uheldig måte til skade for den ankende part. Det gjøres gjeldende som en feil ved namsrettens bevisbedømmelse at disse forholdene ikke er tillagt vekt.
Videre gjøres gjeldende som en feil ved bevisbedømmelsen at namsretten ikke har tatt hensyn til at tvangsgrunnlaget ikke er i samsvar med det beløp som den ankende part er skyldig til Sparebanken Pluss. Dette er av betydning i forhold til auksjonskjøpesummen som er vesentlig høyere enn eiendommens markedsmessige verdi.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. 1. gangs tvangsauksjon over gnr. 7, bnr. 202 i Kragerø kommune kjennes ugyldig og oppheves.
2. Sparebaken Pluss, Skien dømmes til å betale sakens omkostninger."
Ankemotparten hevder at namsrettens kjennelse er korrekt og henviser til den begrunnelse namsretten har gitt.
Det gjøres forøvrig gjeldende at ankemotpartens avtale med Stølefjord Eiendom A/S er uten betydning for den ankende parts posisjon. Engasjementet er misligholdt og ankemotparten ville uansett om der forelå avtale som nevnt eller ikke ha begjært utlegg og tvangsauksjon slik det nå er gjort.
Forholdet til advokat Løchstøer og Alf Martin Dalen er under enhver omstendighet ankemotparten helt uvedkommende. Ingen av dem har noen posisjoner i forhold til ankemotparten. Eventuelle anførsler som den ankende part måte ha refererende til disse to måtte i tilfelle ha vært fremsatt overfor Stølefjord Eiendom A/S og ikke overfor ankemotparten.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Kragerø namsretts kjennelse stadfestes.
2. Svein Byholt dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Som nevnt foran er Indre Portør Ferie- og Rekreasjonssenter A/S under konkursbehandling. Den omhandlede eiendommen, som selskapet etter det opplyste har hjemmelen til, er imidlertid abandonnert av bostyret, med et visst forbehold, jfr. foran. Lagmannsretten antar etter dette at selskapet v/styrets formann Svein Byholt har søksmålskompetane i anledning tvangsauksjonen og rettslig interesse i saken, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §11-34, jfr. Falkanger m.fl.: Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer (1992) 600.
Anken er angitt å gjelde både rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Det som er oppgitt å gjelde bevisbedømmelsen er for det første det som er angitt om det underliggende kravet, som hevdes å være mindre enn det oppgitte tvangsgrunnlaget. Det fremgår av namsrettens kjennelse at det skyldige beløpet påstås å være kr 449673,-, mens tvangsgrunnlaget er oppgitt til kr 557205,60. Lagmannsretten er enig med namsretten i at størrelsen på det underliggende kravet er uinteressant i denne sammenhengen, idet et eventuelt overskudd vil tilfalle konkursboet, jfr. forbeholdet ved abandonneringen. Lagmannsretten kan derfor ikke se at denne påberopte feilen er noen bevisbedømmelsesfeil.
Det samme må åpenbart gjelde den påberopte feilen som refererer seg til avtalen av 24. desember 1991 og de to nevnte personenes forhold i saken. Spørsmålet om avtalen av 24. desember 1991 overhodet er relevant i forhold til stadfestelsen av auksjonsbudet er et rettsanvendelsesspørsmål. Hvis den nevnte avtalen har noe med stadfestelsen av auksjonsbudet å gjøre, er spørsmålet om innholdet av og forutsetningene for avtalen derimot et bevisbedømmelsesspørsmål. Namsretten har ikke foretatt noen slik bevisbedømmelse med hensyn til dette, men har ansett de nevnte anførslene under enhver omstendighet som irrelevante for spørsmålet om stadfestelse av auksjonsbudet. Anken over namsrettens vurdering på dette punktet er således en anke over namsrettens rettsanvendelse.
En annen sak er hvorvidt de forholdene som danner grunnlag for disse anførslene har betydning i den forannevnte saken som er reist ved Kragerø herredsrett mot Stølefjord Eiendom A/S og Sparebanken Pluss. Det er forhold som lagmannsretten i denne forbindelsen ikke behøver å ta standpunkt til. Anken må etter dette anses i realiteten kun å gjelde namsrettens rettsanvendelse. I forhold til tvistemålsloven §380 kan det ikke være avgjørende hva en part påstår at anken gjelder, når en slik påstand i realiteten ikke er holdbar, slik som i dette tilfellet. Lagmannsretten har etter dette besluttet at saken skal behandles skriftlig, jfr. tvistemålsloven §380.
Det som er anført å gjelde namsrettens rettsanvendelse er det samme som ble gjort gjeldende for namsretten. Lagmannsretten er enig med namsretten og finner det tilstrekkelig å vise til dens begrunnelse som tiltres. Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også tiltrer dens saksomkostningsavgjørelse.
Anken har vært forgjeves og den ankende part bør i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten. I mangel av innlevert omkostningsoppgave fastsettes erstatningen skjønnsmessig til kr 3000,-. Styrets formann Svein Byholt må stå personlig ansvarlig for erstatningen, jfr. den begrunnelse som er gitt for namsrettens saksomkostningsavgjørelse og som gjelder tilsvarende for lagmannsrettens avgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Svein Byholt dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale kr 3000,- tretusen - til Sparebanken Pluss, Skien, som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.