LA-1993-84
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-15 |
| Publisert: | LA-1993-00084 |
| Stikkord: | Skatterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Flekkefjord herredsrett Nr: 92-00085 A og 92-00098 A. - Agder lagmannsrett LA-1993-00084 A. Anket til Høyesterett. Ankene nektet fremmet - HR-1994-00554K . |
| Parter: | Sak nr 00084 A: Ankende part: Tormod Vollesfjord, Erling Abrahamsen, Kjell Birger Haugeland, Ove Bøckmann, Jan Arnt Åsly, Ove Jacobsen, Sigvald Johannessen, Alfred Johan Mathiassen, (Prosessfullmektig: Advokat Andreas Bjørn Salvesen). Ankemotpart: Flekkefjord kommune (Prosessfullmektig: Advokat Inger-Lise Nygård Rekve). Sak nr. 00085 A: Ankende part: Helge Stø, Bernhard Landsnes, Rolf Hansson, Fartein Thorkildsen, Odd Hansen, Gjert Kvelland Gjertsen, Knut Jonsson, Helge Hansson, Gunnar Sønnevik, Sven Erik Skogestad, Kjell Arne Abrahamsen, Alf Manshaus, Lars Petter Thompsen, Agnar Reinertsen, (Prosessfullmektig: Advokat Andreas Bjørn Salvesen). Ankemotpart: Flekkefjord kommune (Prosessfullmektig: Advokat Inger-Lise Nygård Rekve). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, formann, Lagdommer Steinar Thomassen, Eks.ord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §44, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §184, §185, §98 |
Ved stevning av 8. mai 1992 reiste advokat Birger Mordt sak ved Flekkefjord herredsrett på vegne av ni ansatte i Flekkefjord Dampskipsselskap (FDS), med påstand om at skatteligningen av dem for inntektsåret 1990 måtte oppheves, at Flekkefjord kommune skulle tilpliktes å foreta fornyet ligning og at saksøkerne ved den fornyede ligning hadde krav på sjømannsfradrag etter skatteloven §44 pkt. 16, jfr. forskrift av 30. september 1988 nr. 757 §2 tredje ledd.
Ved stevning av 20. mai 1992 reiste advokat Mordt sak ved Flekkefjord herredsrett på vegne av ytterligere femten ansatte ved Flekkefjord Dampskipsselskap, og nedla den samme påstand som nevnt ovenfor.
Felles for alle saksøkerne gjaldt at de tjenestegjorde ombord i bilfergen "Hidrasund II" (før november 1990 "Flekkerøy II"), som daglig trafikkerte strekningen Launes - Kvellandstrand. Fra 1. mars 1991 til 30. september 1991 trafikkerte fergen lørdager og søndager også strekningen Kvellandstand - Andabeløy, og trafikkerte etter 30. september 1991 denne strekningen daglig. Saksøkerne hevdet at de trafikkerte en strekning på mer enn to nautiske mil, og at de derfor i henhold til gjeldende regler hadde krav på sjømannsfradrag ved skatteligningen.
I medhold av tvistemålsloven §98 forenet Flekkefjord herredsrett de to saker til felles behandling, og avsa den 27. oktober 1992 dom med slik domsslutning:
"I sak nr. 92-00085 A:
1. Flekkefjord kommunes ligning av Jann Birger Midbø, Tormod Vollesfjord, Erling Abrahamsen, Kjell Birger Haugeland, Olav Bøckmann, Jan Arnt Åsly, Ove Jacobsen, Sigvald Johannessen og Alfred Johan Mathiassen for inntektsåret 1990 opprettholdes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
I sak nr. 92-00098 A:
1. Flekkefjord kommunes ligning av saksøkerne Helge Stø, Bernard Landsnes, Rolf Hansson, Fartein Thorkildsen, Odd Hansen, Gjert Kvelland Gjertsen, Knut Jonsson, Helge Hansson, Gunnar Sønnevik, Sven Erik Skogestad, Kjell Arne Abrehamsen, Alt Manshaus, Lars Petter Thompson, Agnar Reinertsen og Joel Miettinen for inntektsåret 1990 opprettholdes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Når det gjelder sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler og påstander for herredsretten og herredsrettens vurdering av de faktiske og rettslige spørsmål saken reiser, vises til herredsrettens domsgrunner.
Advokat Andreas Bjørn Salvesen har den 4. januar 1993 påanket dommen til Agder lagmannsrett på vegne av saksøkerne og påstått ligningen av dem for 1990 opphevet. Advokat Inger Lise Nygård Rekve har den 27. januar 1993 inngitt tilsvar på vegne av Flekkefjord kommune og har påstått herredsrettens dom stadfestet.
Ankeforhandling ble holdt i Flekkefjord den 3. mars 1994. På vegne av de ankende parter møtte administrerende fører Alfred Johan Mathiassen sammen med prosessfullmektigen, advokat Andreas Bjørn Salvesen. For Flekkefjord kommune møtte ligningssjef Sigurd Ersdal sammen med prosessfullmektigen, advokat Inger-Lise Nygård Rekve. Lagmannsretten mottok forklaring av parter/partsrepresentanter og fire vitner, slik det fremgår av rettsboken. Partene dokumenterte skriftlige bevis, som vil bli nevnt i det følgende i den utstrekning de har hatt betydning for lagmannsrettens avgjørelse.
De ankende parter har sammenfatningsvis gjort gjeldende:
Herredsretten har lagt til grunn at rutens utgangspunkt er Lauvnes, og at distansen skal måles mellom Lauvnes og Andabeløy. Herredsretten synes likeledes å ha lagt til grunn at distansen skal måles mellom disse to anløpssteder uten hensyn til forlengelse av ruten som skyldes anløp av mellomliggende anløpssteder. Dette er feil forståelse av de gjeldende forskrifter. De tidligere forskrifter av 1973 anså seilas over kortere strekninger enn 30 nautiske mil som "begrenset fartsområde" og unntatt skatteordningen for sjømenn. Når det gjaldt denne grensen på 30 nautiske mil, var regelen forstått og praktisert slik at det var den "direkte distanse" etter skipsleden til fjerneste stoppested som kom i betraktning, med andre ord uten at det ble tatt hensyn til forlengelse som skyldtes anløp av mellomsteder underveis, jfr. Utv. 1966 205. Når det dreide seg om skip på mer enn 100 brutto registertonn gjaldt den regel at skipet ikke ble ansett å seile over begrenset fartsområde når skipet gikk i rutefart langs kysten i en slik utstrekning at den direkte distanse målt etter skipsleia fra rutens utgangspunkt til det lengst bortliggende anløpssted utgjorde minst 2 nautiske mil. Når det gjaldt regelen om "2 nautiske mil" var det ikke uttalt noe om at det ikke skulle tas hensyn til anløp av mellomsteder underveis på seilingsruten, jfr. således Fagernes: Håndbok i skatterett og ligning 1989 86. Følgelig kan det legges til grunn at etter de tidligere forskrifter skulle anløp av mellomsteder medregnes ved beregningen av distansen i "2-mils tilfellene".
Den 30. september 1988 ble det vedtatt nye forskrifter om avgrensning m.v. vedrørende kretsen av sjømenn som skal ha fradrag i inntekten etter skatteloven §44. Det er ikke noe holdepunkt for at de nye forskrifter skal forstås anderledes enn forskriften av 1973 forsåvidt gjelder fortolkningen av uttrykket "direkte distanse". Det må derfor fortsatt gjelde at uttrykket "direkte distanse" også i den någjeldende forskrifts §2 tredje ledd må fortolkes slik at ved beregningen av distansen i "100-tonn/2-mils" - tilfellene skal anløp av mellomsteder medregnes.
Prinsipalt anfører de ankende parter at dersom Lauvnes anses som rutens utgangspunkt og Andabeløy regnes som rutens endepunkt, må en riktig forståelse av de gjeldende forskrifter lede til at forlengelse av distansen som følge av anløp av mellomstedet Kvellandstrand skal regnes med. Det er enighet mellom partene om at distansen mellom Lauvnes og Kvellandstrand er 0,7 nautiske mil. De ankende parter hevder at avstanden mellom Kvellandstrand og Andabeløy er 2,25 nautiske mil, målt etter den rute som gir sikker seilas, og som er beregnet av de tre statsloser Solberg, Andersen og Buch med støtte av tidl.sjøfartsinspektør Dahle. Samlet distanse mellom Lauvnes og Andabeløy blir derfor 2,95 nautiske mil.
Subsidiært anfører de ankende parter at dersom Kvellandstrand regnes som rutens utgangspunkt, hvilket synes mest naturlig, er rutens seilingsdistanse fremdeles mer enn 2 nautiske mil. Det må her legges til grunn at den eneste sikre seilas er etter den rute og etter de kurser som er inntegnet på fremlagt sjøkart og distansebestemt av de tre statsloser. Herredsretten har lagt til grunn at det fra Kvellandstand til Andabeløy kan seiles en kortere distanse, nemlig på innsiden av Kvellandsbåen. De ankende parter hevder at denne seilas ikke er forsvarlig, i alle fall ikke i mørke og i usiktbart vær. Den eneste sikre seilas vil være langs den kurs statslosene har inntegnet på sjøkartet, og denne distanse er 2,25 nautiske mil. Sjøfartsinspektør Dahle har støttet losenes syn når det gjelder sikkerheten, og de ankende parter viser til at Dahle som vitne for lagmannsretten har betegnet seilas på innsiden av Kvellandsbåen som "vågal".
Atter subsidiært anføres at selv om lagmannsretten skulle legge til grunn av Lauvnes er rutens utgangspunkt, og at distansen til Andabeløy ikke skal inkludere Kvellandstrand som mellomsted, vil den direkte distanse mellom Lauvnes og Andabeløy likevel være mer enn 2 nautiske mil, nemlig 2,05 nautiske mil. Herredsretten har feilaktig lagt til grunn at det var enighet mellom partene om at denne distansen var 1,9 nautiske mil. Noen slik enighet har aldri foreligget. Tvert om har de ankende parter hele tiden hevdet at denne distanse er mer enn 2 nautiske mil, jfr.således skipsfører Alfred Mathiassens brev til Flekkefjord ligningskontor datert 14. januar 1991, hvor Mathiassen under henvisning til beregningen fra de tre statsloser påpeker at distansen i luftlinje er 1,82 nautiske mil, mens den etter skipsleia er over 2 nautiske mil. De ankende parter holder fremdeles fast ved dette, og hevder at distansen mellom Lauvnes og Andabeløy er 2,05 nautiske mil.
De ankende parters konklusjon blir etter dette at seilingsdistansen i ethvert tilfelle blir mer enn 2 nautiske mil, hvilket betyr at de ankende parter har krav på skattefradrag etter skatteloven §44.
Etter at ankeerklæringen ble innsendt er det klarlagt at tre av de opprinnelige saksøkere for herredsretten ikke skal være med i ankesaken, nemlig nr. 1 Erling Abrahamsen, nr. 13. Lars Petter Thompson og nr. 15 Joel Miettinen. For disse tre nedlegges påstand om at ankesaken heves.
De ankende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Saken heves for så vidt angår Erling Abrahamsen,Lars Petter Thompson og Joel Miettinen.
2. De ankende parters ligninger for 1990 oppheves.
3. Flekkefjord kommune dømmes til å betale sakens omkostninger ved herredsrett og lagmannsrett."
Flekkefjord kommune har sammenfatningsvis anført:
De ankende parters forståelse av uttrykket "direkte distanse" i forskriftens §2 tredje ledd kan ikke være riktig. Det er ingen fornuftig grunn til at dette uttrykk skal ha forskjellig betydning avhengig av om det gjelder skip over 100 brutto registertonn, eller det er tale om mindre fartøyer hvor betingelsen for sjømannskatt var knyttet til en distansegrense på 30 nautiske mil. Uansett må "direkte distanse" etter gjeldende forskrifts §2 tredje ledd forstås slik at det gjelder avstanden mellom rutens utgangspunkt og dens endepunkt, uten at det regnes med forlengelse som skyldes anløp av mellomsteder.
Da det viste seg at de distansemålinger som ble fortatt av henholdsvis havnefogd Dahn/losoldermann Gyland og de tre statsloser hadde gitt forskjellig resultat, forela ligningskontoret saken for Kystverket 1. Distrikt i Arendal. Kystverket målte den direkte distanse etter skipsleia mellom Andabeløy til Lauvnes til 1,9 nautiske mil, og fant at distansen mellom Andabeløy og Kvellandstrand var noe kortere. At distansen mellom Lauvnes og Andebeløy var 1,9 nautiske mil, var det enighet om mellom partene da saken sto for herredsretten. Uenigheten besto da i om det var Lauvnes eller Kvellandstrand som var rutens utgangspunkt, og om avstanden mellom Kvellandstrand og Andabeløy var lengre/kortere enn 2 nautiske mil. Ankemotparten stiller seg derfor uforstående til at advokat Salvesen nå hevder noe annet. Under enhver omstendighet må de ankende parter være bundet av sin tidigere uttalte enighet om distansen på 1,9 nautiske mil. Det hevdes derfor at lagmannsretten må se bort fra de ankende parters endrede syn, jfr. tvistemålsloven §184 første ledd, jfr. §185.
Ankemotparten fastholder at utgangspunktet for ruten er Lauvnes. Her har fergen sin faste stasjon, her bor de fleste av mannskapet og på Lauvnes ligger fergen som beredskapsferge for Hidra. Av rutetabellen fremgår også klart at det er Lauvnes som er rutens utgangspunkt. Alle avganger til Andabeløy starter således på Lauvnes, eller går fra Lauvnes til Kvellanstrand, tilbake til Lauvnes og videre til Andabeløy. Det har vært en alminnelig misforsåelse hos mange av de som har hatt befatning med saken at fergen på enkelte ruter har gått fra Kvellanstrand direkte til Andabeløy. De tre loser som har beregnet distansen, og også tidligere skipsinspektør Dahle, har gjort seg skyldig i denne misforståelse. Mellom Kvellandstrand og Andebeløy går imidlertid fergen motsatt veg, og starter aldri fra Kvellandstrand på ordinære ruter til Andabeløy. Det kan riktignok rent unntaksvis forekomme at fergen går direkte fra Kvellandstrand til Andabeløy, nemlig i de sjeldne tilfeller at det ikke er passasjerer/biler som skal til Lauvnes. Disse unntakstilfeller kan ikke få noen betydning for spørsmålet om rutens utgangspunkt.
For fergeruten Lauvnes - Andabeløy er direkte distanse under 2 nautiske mil, slik som beregnet av havnefogd Dahn/ losoldermann Gyland, og slik distansen er beregnet av Kystverket 1. Distrikt. Ankemotparten viser særlig til vitneforklaring fra maritim sjef i Kystverket, Sigurd Steinsland, som har uttalt at distansen mellom Lauvnes og Andabeløy blir under 2 nautiske mil, selv om man legger til grunn den kurs som de tre statsloser har tegnet inn på det fremlagte sjøkart. Dessuten har partene, som nevnt tidligere, vært enige om at denne distansen er under 2 nautiske mil. I brev av 26.november 1990 til Flekkefjord ligningskontor, opplyste de ankende parters arbeidsgiver, FDS, at distansen mellom Lauvnes og Kvellandstrand er O,7 nautiske mil og fra Lauvnes til Andabeløy 1,8 nautiske mil. Under saksforberedelsen for byretten ble det aldri hevdet at de ankende parter hadde et annet syn på distansen Lauvnes - Andabeløy. Når de ankende parter nå hevder at denne distansen er 2,05 nautiske mil, er dette en helt ny anførsel.
Dersom lagmannsretten skulle legge til grunn at rutens utgangspunkt er Kvellandstrand, vil den direkte distanse til Andabeløy være klart under 2 nautiske mil. Denne seilingsruten er av Dahn/Gyland beregnet til 1,7 nautiske mil, og av Kystverket 1. Distrikt beregnet til mindre enn 1,9 nautiske mil.
Ankemotparten tiltrer de ankende parters påstand om hevning av saken forsåvidt angår de tre opprinnelige saksøkere som ikke er parter i ankesaken.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Saken heves for så vidt angår Erling Abrahamsen, Lars Petter Thompson og Joel Miettinen.
2. Flekkefjord herredsretts dom av 27. oktober 92 stadfestes.
3. Flekkefjord kommune tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten."
Lagmannsrettens merknader:
Den 30. september 1988 er det gitt forskrifter om avgrensing m.v. vedrørende kretsen av sjømenn som skal ha fradrag i inntekten etter skatteloven §44. Etter forskriftens §2 første ledd kan sjømenn ombord i skip på 100 brutto registertonn eller mer ikke kreve skattefradrag dersom skipet trafikkerer et "begrenset fartsområde". Med "begrenset fartsområde" skal forstås skip som seiler i trafikk på strekninger under 30 nautiske mil, jfr. §2 annet ledd.
Forskriftens §2 tredje ledd gjør unntak fra de forannevnte regler, og har følgende ordlyd:
"Skip på 100 brutto registertonn eller mer anses ikke å seile over begrenset fartsområde når skipet går i rutefart langs kysten i en slik utstrekning at den direkte distanse målt etter skipsleia fra rutens utgangspunkt til det lengst bortliggende anløpssted i ruten utgjør minst 2 nautiske mil."
Partene er uenige om forståelsen av uttrykket "direkte distanse". I en telefonisk uttalelse av 14. april 1966 til Direktoratet for sjømenn, gjengitt i Utv. 1966 205, uttalte Finansdepartementet seg om forståelsen av uttrykket "direkte distanse", - som etter den tidligere forskrift var knyttet til grensen på 30 nautiske mil. Departementet uttalte at ved utmålingen av distansen på 30 nautiske mil skulle det ikke tas hensyn til forlengelse av skipets rute som skyldtes anløp av mellomsteder underveis. I den någjeldende forskrifts §2 annet ledd er "begrenset fartsområde" definert som strekninger under 30 nautiske mil. Det er ikke presisert at det skal være en direkte distanse, men partene synes å være enige om at 30-mils-regelen skal beregnes i samsvar med departementets forannevnte uttalelse, hvilket lagmannsretten er enig i.
Uttrykket "direkte distanse" må etter lagmannsrettens mening forstås på samme måte ved beregningen av distansen på 2 nautiske mil etter forskriftens §2 tredje ledd. Dersom noe annet hadde vært meningen, måtte dette vært nærmere presisert i forskriften. Det er ingen fornuftig mening i at "direkte distanse" skal gis en annen betydning ved beregning av distanse etter §2 tredje ledd, enn beregning av distanse etter §2 annet ledd. Lagmannsretten legger således til grunn at det med "direkte distanse" i henhold til forskriftens §2 tredje ledd menes avstanden mellom rutens utgangspunkt og dens lengst bortliggende anløpssted, uten at det tas hensyn til forlengelse av skipets rute som skyldes anløp av andre steder underveis.
Når det gjelder spørsmålet om hva som er utgangspunktet i relasjon til fergeruten til Andabeløy, er lagmannsretten kommet til det samme resultat som herredsretten, og kan i det alt vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse. Det legges derfor til grunn at rutens utgangspunkt er Lauvnes. Fergen har 24 timers beredskapsvakt på Lauvnes. Hver tur starter etter de oppsatte fergeruter fra Lauvnes. Fergen går fra Lauvnes til Kvellandstrand og tilbake til Lauvnes, hvoretter den går videre til Andabeløy, fra Andabeløy til Kvellandstrand og tilbake til Lauvnes, hvor den har stopp. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at fergen således har sin faste stasjonering på Lauvnes og sitt utgangspunkt for turene der.
Spørsmålet blir etter dette om den direkte distanse mellom Lauvnes og Andabeløy er mer enn 2 nautiske mil. Lagmannsretten kan ikke se at dette er godtgjort. Forut for hovedforhandlingen for herredsretten ble distansen målt og beregnet av rederiet (FDS) til 1,8 nautiske mil, av havnefogd Dahn/losoldermann Gyland til 1,9 nautiske mil og også Kystverket 1. Distrikt kom til at distansen målt etter skipsleia er 1,9 nautiske mil. Av herredsrettens dom fremgår at kommunen for herredsretten anførte at seilingsdistansen mellom Lauvnes og Andabeløy er 1,9 nautiske mil. Herredsretten har lagt til grunn at det var enighet mellom partene på dette punkt, hvilket lagmannsretten må oppfatte derhen at de ankende parter da ikke tok til motmæle. Også lagmannsretten må således legge til grunn at det inntil kort tid før forhandlingen for lagmannsretten var enighet mellom partene om at distansen Lauvnes - Andabeløy er kortere enn 2 nautiske mil. For lagmannsrettens bevisvurdering må denne tidligere enighet tillegges betydning i disfavør av de ankende parter, jfr. tvistemålsloven §184 første ledd, jfr. §185.
Først sent under saksforberedelsen for lagmannsretten har de ankende parter hevdet av distansen er 2,05 nautiske mil, og bygger dette på egen beregning av distansen etter den kurs som statslosene har tegnet inn på det fremlagte sjøkart. Denne kurs er ikke tilnærmet rettlinjet, men går i en bue ut fra Lauvnes og ut i skipsleia. Distansen 2,05 nautiske mil er lagt til grunn i en "fartledsbeskrivelse", inntatt i en "sikkerhetsplan" for fartøyet som er utarbeidet for rederiet av en av de ankende parter, og som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet i 1993. Noen avgjørende bevisverdi i nærværende sak kan ikke den utarbeidede "fartledsbeskrivelse" få. Den er laget av en av de ankende parter mens saken pågikk, og er forøvrig et nytt materiale som ikke forelå under den ligningsmessige behandling av skattesaken.
Forøvrig vil lagmannsretten bemerke at selv etter den kurs som er tegnet inn av statslosene, er det tvilsomt om distansen er 2 nautiske mil. Losene har selv ikke beregnet distansen. Maritim sjef ved Kystverket 1. Avdeling, Sigurd Steinsland, har som vitne forklart at selv om man måler distansen etter statslosenes kurs, vil avstanden mellom Lauvnes og Andabeløy være mindre enn 2 nautiske mil. Lagmannsretten må legge vekt på denne vitneforklaring. Vitnet er maritimt utdannet og har betydelig erfaring og praksis som navigatør.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at det ikke er godtgjort at distansen mellom Lauvnes og Andabeløy er minst 2 nautiske mil. Det bemerkes at når en skattepliktig påberoper seg den særfordel som skatteloven §44 gir, er det ikke rimelig at fradragskravet imøtekommes medmindre det er relativt klart at vilkårene for skattefradrag foreligger.
Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste for såvidt angår realiteten.
Lagmannsretten tar til følge partenes felles påstand om hevning av saken for såvidt angår Erling Abrahamsen, Lars Petter Thompson og Joel Miettinen.
Anken har ikke ført frem, og de ankende parter bør i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd erstatte ankemotpartens omkostninger for lagmannsretten, idet det ikke foreligger særlige omstendigheter som kan frita for erstatningsplikten. De ankende parter bør også erstatte ankemotpartens omkostninger for herredsretten, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd, idet det ikke foreligger omstendigheter som etter tvistemålsloven §172 annet ledd kan frita for erstatningsplikten.
Advokat Inger-Lise Nygård Rekve har innsendt omkostningsoppgave med krav om tilsammen kr 56158,60, hvorav kr 25000,- er advokatsalær for lagmannsretten, kr 3158,60 reiseutgifter, diett og utgifter til kopiering og kr 28000,- er advokatsalær og utgifter for herredsretten. Advokat Salvesen har ikke hatt bemerkninger til omkostningsoppgaven, som legges til grunn for omkostningsavgjørelsen.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Ankesaken heves for så vidt angår Erling Abrahamsen, Lars Petter Thompson og Joel Miettinen.
2. Herredsrettens dom - punktene 1 i domsslutningen - stadfestes.
3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom betaler Jann Birger Midbø, Tormod Vollesfjord, Erling Abrahamsen, Kjell Birger Haugeland, Olav Bøckmann, Jan Arnt Åsly, Ove Jacobsen, Sigvald Johannessen, Alfred Johan Mathiassen, Helge Stø, Bernhard Landsnes, Rolf Hansson, Fartein Thorkildsen, Odd Hansen, Gjert Kvelland Gjertsen, Knut Jonsson, Helge Hansson, Gunnar Sønnevik, Sven Erik Skogestad, Kjell Arne Abrahamsen, Alf Manshaus, Lars Petter Thompson, Agnar Reinertsen og Joel Miettinen - en for alle og alle for en - til Flekkefjord kommune v/advokat Inger-Lise Nygård Rekve kr 28158,60 - tjueåttetusenetthundreogfemtiåtte 60/100 - som erstatning for sakens omkostninger for lagmannsretten, og kr 28000,- tjueåttetusen 00/100 - som erstatning for sakens omkostninger for herredsretten.