Hopp til innhold

LA-1993-653

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 05:21 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1994-04-12
Publisert: LA-1993-00653
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Grenland jordskifterett - Agder lagmannsrett LA-1993-00653 A. Anket til Høyesterett. Nektet fremmet. HR-1994-00539K .
Parter: Ankende part: Tor Øverås (Prosessfullmektig: Advokat Geirr Midgaard), ankemotpart: Hans Moen (Prosessfullmektig: Advokat Johs. Thallaug).
Forfatter: 1. Kst.lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, formann, 2. Lagdommer John Årseth 3. Eks.ord. lagdommer Finn Elseth
Lovhenvisninger: Skylddelingsloven (1909) §2, Tvistemålsloven (1915) §180, Jordskifteloven (1979) §62


Saken gjelder anke over dom i grensegangforretning for gnr 14 bnr 35 og dennes tilstøtende grenser mot gnr 14 bnr 100, begge i Kragerø kommune.

Tor Øverås er i dag eier av gnr 14 bnr 35, en eiendom kalt Verven. Dette var tidligere et småbruk, og i 1910 overdrog den daværende eier Tor Kittelsen eiendommen til Kittil Thorsen. Det ble da holdt en skylddelingsforretning for eiendommen som på det daværende tidspunkt var bortfestet og utskilt fra gnr 14 bnr 1.

I denne skylddelingsforretningen av 17. september 1909 er det blant annet gitt følgende grensebeskrivelse for gnr 14 bnr 35:

"I nordøstre hjørne i Braatestranden ved sjøen tar det sin begynnelse i en jernbolt, derfra i østlig retning til anden jernbolt på østere siden av veien, der går ned til odden. Derfra i sydlig retning til en bolt på nordsiden av Louvisenbergveien, derfra i samme retning til en fjærde bolt oppe på fjellet på søndere side av sistnevnte vei,.. " Senere ble eiendommen overdratt til de to sønnene Arne og Christian, og da disse var døde, ble eiendommen under offentlig skifte solgt til Tor Øverås, ved skjøte tinglyst 14. august 1989.

Bnr 100 ble i 1985 skilt ut fra hovedbølet gnr 14 bnr 1. Det ble avholdt midlertidig kartforretning 30. juli 1985, ferdig fra Kragerø kommune 16. januar 1986 og tinglyst 28. april 1986.

Tvisten gjelder en parsell mellom gnr 14 bnr 35 og bnr 100, fra sjøen i Bråtestranda og frem til det punktet som i skylddelingsforretningen er beskrevet som "en fjerde bolt oppe på fjellet", og som i påstandene er benevnt som bolt nr 13.

Grenland jordskifterett avsa den 16. april 1993 dom i tvisten med slik slutning:

"1. Grensa går fra sjøen over bolt som er merket B1 til punkt som er merket B2. Herfra vinkler den og går i rett linje til omforent bolt 13.

2. Dommen stilles til påanke straks. Ankefristen er to måneder fra den blir forkynt, jf jordskiftelova §62 annet ledd." Tor Øverås har ved sin prosessfullmektig advokat Geirr Midgaard rettidig påanket dommen, og Hans Moen har ved sin prosessfullmektig advokat Johs Thallaug tatt til gjenmæle.

Hovedforhandling ble holdt i Agder lagmannsrett i Kragerø den 12. april 1994. Begge parter avgav forklaring, det ble avhørt fem vitner og det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Dokumentasjonen vil bli vist til i den utstrekning den har betydning for lagmannsrettens resultat.

Den ankende part, Tor Øverås har i det vesentlige gjort gjeldende:

Skylddelingsforretningen av 1909 er å forstå slik at man ved grenseoppgangen for eiendommen gnr 14 bnr 35 skal ta utgangspunkt i det nordøstre hjørnet av Bråtestranda. Bråtestranda er en klart avgrenset del av den aktuelle strandlinjen, og i denne delen er det helt åpenbart hva som geografisk er nordøstre del. Det er fra det punkt som er markert i kartet som A1. Grensen går her videre over punktet A2, som er satt opp i anledning utskillelsen av gnr 14 bnr 49 - Odden - i 1921. Der gjør grensen en mindre knekk. Knekken er satt der fordi det følger av den naturlige terrengformasjonen.

Så langt har bnr 35 fellesgrense med bnr 49 som ble utskilt ved skylddelingsforretningen i 1921.

Videre går grensen til et grensepunkt som ikke lengre lar seg påvise, men som har vært atskillig nærmere veien enn det som i kartet i dag er betegnet A3. Dette fremgår av vitnene Kjell Sjetnes og Claes Eriksens forklaringer.

Det er ikke noe påfallende at styrer av grensegangsforretningen i 1909, Eilert Lindhagen, ved ny grensegangsforretning for eiendommen gnr 14 bnr 49 først 12 år senere, i 1921, kan ha glemt hvilke grenser som ble satt for bnr 35. Det er også uklart om man på det tidspunkt var forpliktet til å innkalle innehavere av gnr 14 bnr 35 til denne grensegangsforretningen. De var festere, og det først og fremst var grunneiere som skulle innkalles.

Fra grensepunktet nær bolt A3 går grensen mot syd i rett linje forbi et punkt som heller ikke lar seg påvise, men som ligger rett nord/nordvest for Lovisenbergveien, og øst for stikkveien ned til eiendommen Odden. Den rette linjen fortsetter opp til et punkt på toppen av en fjellknaus på sydøstre side av Lovisenbergveien, i kartene betegnet B13, og som partene er enige om er en korrekt grensebolt mellom eiendommene.

Punktet B2 vil på denne måte bli liggende i den rette linjen. Denne rette linjen kan bekreftes ved påviste merker etter gamle gjerderester. B2 er et konstruert punkt lagt dit av jordskifteretten, slik at dette punktet ikke har noen egenverdi. Men den rette linjen stemmer med skylddelingsforretningens beskrivelse.

Eierne av Verven, gnr 14 bnr 35 har tillatt eieren av nåværende bnr 100, tidligere bnr 1, en viss bruk av det omtvistede området fordi det ikke var til sjenanse for eierne. Det gjaldt blant annet tømmerdrift, dog slik at den tidligere eier av hovedbølet, Monsen, ikke fikk lov til å legge tømmeret sitt fast der.

Da eieren av hovedbølet etter at han hadde etablert campingplass, lot oppføre et sanitærbygg, var det på egen eiendom. Dette huset er feilplassert på kartet, det har kommet litt for langt vest. Det kan observeres ved at det lar seg se en rett linje vest for dette huset fra knausen nordvest for Lovisenbergveien og ned mot det punktet hvor bolten mot grensen til gnr 14 bnr 49 har stått.

Eierne av Verven, gnr 14 bnr 35 aksepterte også at eier av hovedbølet la kloakk og overvannsledning ut i Hellefjorden over den omtvistede parsell. Bakgrunnen var at de på dette tidspunkt var eldre og følte seg litt overkjørt og underlegne i forhold til eieren av hovedbølet. De hadde forøvrig ikke behov for området selv på den tiden.

Det kan ikke legges vekt på de opplysninger Øverås fikk da han kjøpte stedet på offentlig skifte. Moen på sin side var klar over grensetvisten da han kjøpte eiendommen gnr 14 bnr 100.

Den midlertidige kart og delingsforretningen av 1985 for gnr 14 bnr 100 var bare en skisse som ikke kan tillegges selvstendig vekt i denne sammenheng.

Han la ned slik påstand:

"1. Grensen for gnr 14 bnr 35 går fra sjøen i nordøstre hjørne i Bråtestrand over bolter merket i marken med A1, A2 til portstolpen til Odden på østre side av veien til Odden. Fra nevnte portstolpe vinkler grensen og går i rett linje til bolt nr 13 i Grenland jordskifteretts sak nr 13/ 1990.

2. Tor Øverås tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Ankemotparten, Hans Moen, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Skylddelingsforretningen skal leses med en annen forståelse enn Øverås gir uttrykk for. Man skal ta utgangspunkt i boltene markert som B1 og B2. Dette gir en entydig forståelse av grensegangsforretningen av 1909. Tolkning av "nordre hjørne i Bråtestranda" innebærer at man skal ta utgangspunkt i selve tomtens, gnr 14 bnr 35, nordøstre hjørne, ikke Bråtestrandas nordøstre hjørne. Alle bolter samsvarer med denne forståelsen.

Claes Eriksen deltok i den kart og delingsforretning som ble avholdt i 1985, og han gav uttrykk overfor Moen at Lovisenberg, dengang gnr 14 bnr 1, nå bnr 100, eide ned til strandkanten.

Det er rester etter gjerde langs grensen som går i linjen mellom boltene B1 og B2. Den eneste fornuftige grunn til at dette er satt opp er for å markere eiendomsgrense. Det var ikke bare et beitegjerde.

Bruken av parsellen viser at Lovisenberg (hovedbølet) også har utøvd eiendomsrett allerede fra 60-årene uten protester fra de daværende eiere av Verven. Parsellen har også blitt anvendt som tømmeropplagsplass for Lovisenberg.

Bolten A2 er satt opp i 1921, ikke 1909. A2 fører til at det blir en knekk i den eventuelle opprinnelige linje. Det har ikke formodningen for seg at det av samme styrer ved begge forretningene, Lindhagen, ble satt opp ny bolt innenfor grensen til daværende gnr 14 bnr 35.

Dessuten hadde eierne av Verven, dersom de var naboer i 1921, rett til å bli innkalt etter daværende skylddelingslov av 1909 §2, også for det tilfellet at de var festere, ikke eiere. Av skylddelingsforretningen av 1921 fremgår at de ikke har vært til stede. Det stemmer overens med at de ikke var naboer fordi deres grense følger boltene B1 og B2. Vitneforklaringene støtter også opp om det synet at grensen går ved boltene B1 og B2.

Han har lagt ned slik påstand:

"1. Grensa går fra sjøen over bolt som er merket B1 til punkt som er merket B2. Herfra vinkler den og følger østre vegkant - langs veien til Odden- fram til bolt nord for Louvisenbergveien og deretter i rett linje til omforenet bolt 13.

2. Hans Moen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten ser saken slik:

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som jordskifteretten.

Kravet til ankegjenstandens verdi anses oppfylt. Selv om det er en mindre parsell som neppe kan bebygges, har den strandlinje i et attraktivt område og vil trolig også kunne nyttes som båtfeste.

En fortolkning av skylddelingsforretningen av 1909 tilsier at man den gang med utgangspunkt på tomten søkte å beskrive hvor på gnr 14 bnr 35 man skulle gå opp fra sjøen. I relasjon til yttergrensen av Verven-eiendommen blir det korrekt å benevne dette som nordøstre hjørne av Bråtestranda. Det bemerkes at Bråtestranda neppe lar seg klart avgrense til to bukter nord for boltene B1 og B2 som skal angi akkurat de steder hvor bråte driver inn fra Hellefjorden i nordavind, selv om det mulig var mye drivgods tidligere som følge av trelastvirksomheten i Hellefjorden. Bråtene, øvre og nedre, var og er betegelsen på området øst-sydøst for Bråtestranda, og det er neppe mulig å angi mer presist enn at området gjelder strandlinjen nedenfor Bråtene.

Å ta utgangspunkt i boltene B1 og B2 gir en entydig beskrivelse, selv om B2 i dag ikke kan påvises. Det har formodningen mot seg at Eilert Lindhagen ikke husket eller ikke hadde tidligere skylddelingsforretning for Verveneiendommen for hånden i 1921 da skylddeling for gnr 14 bnr 49 - Odden - ble foretatt, dersom Verven-eiendommen var nabo til den nye parsellen. I tilfelle Verven-eiendommen var nabo, selv om innehaverne bare var festere, har det også formodningen mot seg at man skulle sette punktet A2 slik at man derved fikk en knekk inn i Verven-eiendommen, selv om denne knekken følger naturlig formasjon i terrenget.

Ingen av de fremførte vitner kunne uttrykkelig gi uttrykk for at man tidligere hadde oppfattet at Verven-eiendommen omfattet den omtvistede parsellen.

Hovedbølets bruk av parsellen til egne formål uten protester fra besitterne av Verven-eiendommen støtter opp om den forståelse lagmannsretten har av saken.

Grunnen til at besitterne av Verven-eiendommen ikke ble innkalt til skylddelingsforretningen vites imidlertid ikke, slik at dette ikke gir grunnlag for slutninger.

Når det gjelder plasseringen av selve sanitærhuset, kan det ut fra befaring på stedet se ut som om dette huset på kartet er plassert litt for langt vest, uten at det får noen betydning for resultatet.

Det var en rekke gjerder og gjerderester på området. Det var ikke uten nærmere undersøkelser mulig å slå fast alder på de ulike bolter og ståltrådrester. Lagmannsretten har imidlertid ikke funnet grunnlag for slutninger ut fra disse restene. Noen gjerder var trolig satt opp for å holde dyrene ute, andre kanskje for å markere eiendomsgrenser.

Når det gjelder bolten B2, er det en konstruert bolt satt opp av jordskifteretten. Lagmannsretten forstod det imidlertid slik at begge parter har akseptert denne som nytt grensemerke. Ankemotparten har videre fra bolt B2 lagt ned noe endret påstand i det han hevder at grensen følger veien mot Odden fra punkt B2 og opp til Lovisenbergveien, og derfra til punkt 13 på toppen av fjellknausen. Det heter i skylddelingsforretningen på dette punkt "Derfra i sydlig retning til en bolt på Lovisenbergveien". Den endrede påstand oppfattes imidlertid lagmannsretten som en praktisk tillempning av grensen etter forholdene, og som den ankende part ikke har hatt innvendinger mot. Påstanden tas etter dette til følge.

Den ankende part har etter dette tapt saken fullstendig og bør i henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilpliktes å erstatte motpartens saksomkostninger. Det foreligger ikke omstendigheter som tilsier grunn til å fravike hovedregelen.

Advokat Thallaug har fremlagt omkostningsoppgave kr 13600 hvorav salær kr 13000,-. Retten legger omkostningsoppgaven til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Grense for gnr 14 bnr 35 i Kragerø kommune går fra sjøen over bolt som er merket B1 til punkt som er merket B2. Herfra vinkler den og følger østre vegkant - langs veien til Odden - frem til bolt nord for Lovisenbergveien og deretter i rett linje til omforent bolt nr 13.

2. Tor Øverås dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale til Hans Moen saksomkostninger for lagmannsretten kr 13600 - trettentusensekshundre-.