RG-1995-857
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-23 |
| Publisert: | RG-1995-857 (137-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-02868 K |
| Parter: | Staten v/Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Frode Innjord) mot Tom Dawes m.fl. (advokat Tallag Andersen) |
| Forfatter: | Lagmann Jørgen Wilberg, lagdommerne Gunvald Gussgard, Egil F. Jensen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §188, §320, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-13, §180, Tvistemålsloven (1915), Plan- og bygningsloven (1985) §18 |
Tom Dawes med flere reiste ved stevning av 25. oktober 1994 sak for Oslo byrett mot Staten v/Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet. Saken gjelder Statens vedtak om ikke å stadfeste Skedsmo kommunestyres vedtak om reguleringsplan for Gardermobanen, parsell Nitelva-Åråsen og Statens reguleringsplan for samme område. I stevningen ble det også begjært midlertidig forføyning vedrørende forhåndstiltredelse basert på Miljøverndepartementets vedtak om Statens reguleringsplan. Det ble nedlagt slik påstand:
1. Samferdselsdepartementets vedtak av 13. september 1994 og oktober 1994 kjennes ugyldige.
2. Det nedlegges forbud mot vedtak om forhåndstiltredelse basert på Miljøverndepartementets vedtak av 18. oktober 1994 om statlig reguleringsplan.
Side:858
3. Saksøkerne tilkjennes saksomkostninger.
Muntlig forhandling i anledning begjæringen om midlertidig forføyning er berammet til 9.-13. januar 1995. Saksøkerne har begjært statsrådene Thorbjørn Berntsen og Kjell Opseth innkalt til dette møte. Oslo byrett har i den anledning truffet beslutning hvoretter:
«Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen og samferdselsminister Kjell Opseth pålegges således å møte under det saksforberedende møte 9.-13. januar 1995 for å avgi partsforklaringer.»
Staten v/Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet har ved sin prosessfullmektig, Regjeringsadvokaten v/advokat Frode Innjord, i rett tid påkjært beslutningen og nedlagt slik påstand:
«Byrettens beslutning av 19. desember 1994 - om å pålegge statsrådene Berntsen og Opseth personlig møteplikt under rettsmøte 9.-13. januar 1995 - oppheves.»
Tom Dawes med flere har ved sin prosessfullmektig advokat Tallag Andersen, tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger.
Sakens nærmere sammenheng fremgår for øvrig av byrettens beslutning og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
De kjærende parter Staten v/Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet, har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige gjort gjeldende:
Vedkommende statsråder skal bare pålegges møteplikt hvis det kan ha reell betydning at de møter, jfr. Rt-1991-917. Det må foreligge konkrete holdepunkter for at det vil ha betydning for sakens opplysning at statsrådene selv avgir forklaring.
Byrettens premisser for beslutningen viser ikke at betingelsene foreligger.
Under enhver omstendighet må det for at statsrådene skal pålegges møteplikt gjøres nærmere rede for hvilke konkrete omstendigheter som aktes godtgjort gjennom avhøret av disse.
Kjæremotpartene, Tom Dawes med flere, har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige henholdt seg til byrettens avgjørelse. Det er særlig fremholdt:
Det fremgår tilstrekkelig klart av saksforberedelsen hva statsrådene forutsettes å kunne forklare seg om. Det må anses på det rene at statsrådene personlig har engasjert seg sterkt i saken. De deltok personlig i befaring hvor blant annet støybelastning ble drøftet.
Saksforberedelsen viser hvilke forhold ved saksbehandlingen som anføres som ugyldighetsgrunner og hvilke uklarheter som hefter ved vedtakene. Det er bare statsrådene selv som kan forklare hvilke faktiske forhold og hvilke hensyn de har bygget på ved sine avgjørelser. Forklaringen fra de ansatte i departementene er således ikke tilstrekkelig.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige vise til byrettens beslutning. Det tilføyes:
Tvistemålsloven §320 regulerer parters møteplikt til hovedforhandling. Bestemmelsen gjelder ikke direkte for parters møteplikt ved muntlig forhandling vedrørende begjæring om midlertidig forføyning, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §15-13 hvor tvistemålslovens tredje del ikke er blant de bestemmelser som
Side:859
kommer tilsvarende til anvendelse.
Tvistemålsloven §320 gir bare regler om innstevning av parter og gjelder ikke direkte det spørsmål som foreligger til avgjørelse i saken her. Høyesteretts kjæremålsutvalg har i Rt-1991-917 uttrykkelig ikke tatt standpunkt til om tvistemålsloven §320 regulerer når en statsråd, hvis departement en sak hører inn under, skal innkalles. Det er ikke angitt hvilken annen bestemmelse som i tilfelle kommer til anvendelse.
Lagmannsretten antar at møtepliktsspørsmålet må løses etter det som følger av tvistemålsloven §320 selv om bestemmelsen ikke kommer direkte til anvendelse.
Etter tvistemålsloven §320 kan en part bare unntaksvis fritas for å møte hvor motparten har fremsatt begjæring om at han skal innkalles jfr. Schei II, side 216. I dette tilfelle foreligger begjæring om at statsrådene skal innkalles.
Etter kjennelsen i Rt-1991-917 må utgangspunktet være at en statsråd bare pålegges å møte når retten finner at det kan ha reell betydning at han møter.
Saksøkerne har detaljert redegjort for de saksbehandlingsfeil som menes begått og hvilke uklarheter som hevdes å hefte ved vedtakene. Det finnes videre på det rene at statsrådene Berntsen og Opseth personlig har deltatt i saksbehandlingen. Saken har vært en hastesak. Det nevnes eksempelvis at 13. september 1994 ble kommunens reguleringsplan nektet stadfestet. I brev av 16. september 1994 fikk kommunen oppfordring til snarest å inngi ny reguleringsplan basert på daglinjealternativet og ved brev av 27. september 1994 fikk kommunen frist til 14. oktober med å innsende slik plan. Allerede 10. oktober 1994 fattet Miljøverndepartementet etter anmodning av Samferdselsdepartementet vedtak om med hjemmel i plan- og bygningsloven §18 å vedta statlig reguleringsplan for den parsell saken dreier seg om.
Under disse omstendigheter finner lagmannsretten godtgjort at det vil kunne ha reell betydning for sakens rette opplysning at statsrådene Berntsen og Opseth møter personlig og forklarer seg blant annet om de hensyn som har vært avgjørende for vedtakene og om det faktiske grunnlaget som de er basert på.
Lagmannsretten finner ikke at statens lovlige stedfortredere skal nektes innkalt under henvisning til tvistemålsloven §188 første ledd, uten at det er nødvendig å ta standpunkt til om dette er en ny innsigelse for lagmannsretten. Tvistemålsloven §188 gjelder bevis i tvistemålslovens forstand, hos partsforklaring ikke er hensikten med bestemmelsen i tvistemålsloven §188 er å hindre at den annen part overraskes av bevisførselen jfr. Schei II, side 19. Det er vanskelig å forestille seg at det kan oppstå rettslig relevant overraskelse for staten ved at statsrådene forklarer seg for retten.
Kjæremålet er etter dette erklært forgjeves. I overensstemmelse med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd finnes den kjærende part måtte betale sakens omkostninger for lagmannsretten. Disse fastsettes til kr 1.250 i overensstemmelse med oppgave.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Byrettens beslutning stadfestes.
Side:860
I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Staten v/Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet å betale kjæremotpartene i fellesskap 1.250,- -ettusentohundreogfemti- kroner innen 2-to- uker fra kjennelsens forkynnelse.